Den kulturelle skolesekken feirer 20 år som nasjonal ordning, og blåser liv i Gullsekken, prisen for årets beste produksjon. Til sammen 20 nominerte er fordelt på to kategorier, og alle kunstsjangre er representerte.

Gullsekken ble delt ut i kategoriene Beste skole og Beste produksjon i perioden 2008 – 2015. Siden har den ikke vært delt ut – før nå. I år er de to kategoriene endret til Årets turnéproduksjon og Årets tilpassede produksjon. Den siste omfatter det som i mange tilfeller var fysiske DKS-produksjoner, men som ble omarbeidet og tok opp i seg det digitale mediets muligheter.

Vil belønne gullet

Gullsekken 2021 består av to priser som skal løfte kunst- og kulturutøverne og deres produksjoner, med særlig vekt på formidling, skriver Kulturtanken på sine hjemmesider. Nå skal de belønne gullet som ble vist fram – fysisk eller digitalt – i et tungt skoleår.

Vinnerne offentliggjøres 20. oktober, og Gullsekken-prisene deles ut på en jubileumskonferanse i Stavanger i november. Hver av prisene er på 150.000 kroner. Prisen finansieres av Norsk Tipping.

Juryen har bestått av Kenneth Ulla, Grace Tabea Tenga, Anne-Thea Haavind, Jon Engravslia Aarebakk og Maria Utsi.

De nominerte i Årets tilpassede produksjon:

Benita Haastrup, Kaare Munkholm, Jens Skou Olsen (Digitalkonsert med DrumDrum). Nominert for viljen og evnen til å omstille seg selv og konserten til det digitale uttrykket. Produksjonen har fått en ny dramaturgi som syr sammen både nye og gamle elementer på en organisk og variert måte.

Bjarte Eike og Barokksolistene (The Alehouse Sessions) Nominert for deres høye kunstneriske nivå og fleksibilitet til å møte alle slags publikum og arenaer i ethvert format. Ensemblet skaper forståelse for å oppleve musikk som en del av fortid og nåtid i en sosial kontekst, og utvider forståelsen av musikalske sjangre.

Ingebjørg Lognvik Reinholdt (Barnesongar frå Seljordshei) Nominert for omstillingsevne og ekstra innsats for å komme lærere og elever i møte i en krevende tid.

Jon Vatne (Kunsten å se kunst) Nominert for å være et strålende eksempel på «film møter visuell kunst» og et forbilledlig eksempel på pandemitilpasning. Filmskaperen har levendegjort kunstverkene på en måte som overskrider det fysiske møtet med gjenstandene på museet.

Lost and Found Productions (Oh Baby Baby goes viral) Nominert seksualundervisning: Snakker rett til elevene på deres premisser. Det digitaliserte visningsformatet og mulighet for live chat, gav forestillingen et ekstra filter, en distanse til temaet som tas opp, som var positivt for publikum.

Martin Walther (Togrøvere med bakomfilm) Nominert for løsningsvilje: Da korona førte til turnestopp, lagde filmskaperne en bakomfilm som erstatning for det fysiske møtet. Bakomfilmen formidler budskapet i live-samtalen og fungerer svært godt i forlengelse av filmvisningen. Filmskaperne viste særlig evne til omstilling, løsningsvilje og profesjonalitet i arbeidet med å skape en alternativ formidling.

Munchmuseet (Memes med Munch) Nominert for å snu en problemstilling på hodet: Gjennom ikoniske bilder av Munch fokuserer Memes med Munch på sammensetning av bilde og tekst. Det gir mulighet for nye tolkningsrom både når det gjelder memes og malerier. Kunst som elevene ikke trodde angikk dem, har blitt levendegjort og flyttet inn i de unges hverdag.

De nominerte i Årets turnéproduksjon:

(utdrag fra nominasjonstekstene)

Audun Amundsen (Newtopia): Audun Amundsen er en dedikert og helhjertet formidler som har engasjert alle aldersgrupper han har møtt i Den kulturelle skolesekken. Prosjektets autentisitet, ved at han selv har fulgt Aman Paksa i så mange år, lært språket, brukt alle sine penger og sin tid på å få fortalt denne historien, bidrar til at elevene han møter raskt blir oppslukt av det de får oppleve.

Britt-Synnøve Johansen (En spurv og en diva): Forestillingen treffer på alle de viktigste punktene en DKS-produksjon bør gjøre: elevene opplever en gjennomført og proff forestilling av høyeste kvalitet i alle ledd, de får servert en spennende og lærerik historie de ikke kjente fra før – og ser samtidig linjene til sin egen tid. Den tverrfaglige forestillingen treffer mål i læreplanen for ungdomstrinnet når det gjelder historie, samfunnsfag, språk og musikk/drama.

Egil Nyhus (Hva forteller tegningen?): Fra første stund er alle publikummere fanget av Egils fortellerkunst og magiske tegnestrek. Han ønsker ikke å belære elevene. I stedet får de lov til å komme med sine egne, spontane tolkninger. Det er den enkeltes tanker og meninger som betyr noe.

Erler teaterkompani (Inn i det ukjente): Erler Teaterkompani utforsker og utfordrer innen sjangeren scenekunst i DKS. Denne produksjonen engasjerer ungdommene på en helt ny måte og setter i gang fantasien som fortsetter etter forestillingen er ferdig. Erler har også brukt ny teknologi og integrert den godt i forestillingen. Kompaniet viser med denne produksjonen at de tar ungdom på alvor og har funnet en form som fungerer hos målgruppen.

Feil Teater (Det Historiske Slaget om Skolegaarden): I arbeidet med forestillingen har kompaniet utvist både kreativitet, tilpasningsevne og kompromissløshet. Resultatet har blitt en turnévennlig og robust forestilling som underholder og engasjerer med lekenhet, humor og et underliggende alvor med klangbunner som resonnerer langt utover den opprinnelige målgruppen.

Jens Trinidad, Chriz Nypan, ARKKI (Labyrint): Med Labyrint som felles tematikk knyttes fagfelt, skole, kommune og DKS sammen. Elevene er medskapende og prosjektet bidrar til lokal forankring, identitet, stedsforståelse, kreativitet og opplevelse. Det etterlates et konkret spor i skolegården, en malt labyrint til å gå seg vill i!

Marja Mortensson trio (Mojhtestasse – Minnegaven): Med sin formidlingsevne, troverdighet og kvalitet har produksjonen blitt møtt med et konsentrert og lyttende publikum. Tilbakemeldingene fra skolene har gjennomgående vært svært positive i møte med en produksjon som framstår som ekte, autentisk og som et upedagogisk, men lærerikt møte med en kultur vi kjenner altfor dårlig.

Øyvind Mellbye, Einar Goksøyr Åsen (Det elektriske korps): Vi nominerer Det elektriske korps for deres fabelaktige evne til å formidle og engasjere elevene. I fellesskap får elevene eksperimentere med lyd og teknikk, får improvisere og øve seg på samspill med nye instrumenter i sitt eget nærmiljø. Å spille i korps får en ny og interessant dimensjon.

Piero Issa, Catún Quintana, Nicolay Lòpez, Jon Tombre (Gato – historier om å ikke komme hjem): Det var en sterk opplevelse for elevene som fikk besøk av produksjonen å først se den gripende dokumentarfilmen, og så møte en av hovedpersonene i levende live i klasserommet, se ham danse og høre ham fortelle. Vi ble faktisk oppringt av skoler etterpå fordi de måtte fortelle oss hvor intenst forestillingen hadde truffet elevene deres.

Listen fortsetter etter annonsene.

Rimfrost produksjoner, Brageteatret (Monster i magen): Strålende skuespill, god regi og en scenografi, lyssetting og musikk som spiller glimrende på lag, gjør at denne forestillinga fortjener Gullsekken. Å skulle skildre barns sorg og savn er ikke en lett oppgave. Lina Killingdalen, som både har skrevet stykket og har regien, gjør det på en svært fin måte. Forestillinga gir et godt utgangspunkt for å snakke med barn om et vanskelig tema.

Synnøve Borge, Randy Gunnar Bohmann-Lange (Poesi & Zoologi): Poesi & Zoologi tar skrittet ut av det tradisjonelle klasserommet og bruker naturen som formidlingsarena og skrivestue. Forfatter Synnøve Borge og naturveileder Randy Gunnar Bohmann-Lange er litteraturens og naturens talerør. Med sterk ideologisk overbevisning og entusiasme formidler de til barna hvor viktig naturen er for oss alle.

Terje Granås (Smed for en dag): Den praktiske håndverkskunnskapen står i fokus, og underveis formidles både kulturhistorie og fakta om jern. Elevene deltar aktivt og smir sin egen ildrake. Praktisk arbeid, variasjon, deltakelse og engasjement er viktige virkemidler og mål i opplæringa. Smed for en dag tar disse verdiene på alvor.

Werner Bryn, David Bryn, Ole Petter Knarvik (Bach goes hip hop): Mange lærarar melder at elevar (og kanskje særleg gutar) vert inspirerte av dei mannlege dansarane, og etter besøket oppsøkjer dei sjølve «tutorials» på nettet for å lære meir. Framsyninga tar opp relevante tema som venskap og respekt for andre som er annleis enn oss sjølve. Kandidaten fortener særleg å vinne for måten dei introduserer grunnskuleelevar for klassisk musikk, samtidig som dei skapar gode, felles opplevingar for elevar og lærarar.