Heddapriser til «Superkid» og «Karons sandkasse»

Søndag 19. juni ble årets heddapriser delt ut. Denne gangen hang prisen ekstra høyt, siden to teatersesonger ble slått sammen til en, blant annet på grunn av alle restriksjonene som har rammet scenekunstbransjen under pandemien.

Det var fem nominerte i alle kategorier i år. Vinnerne som fikk den gjeve teaterprisen for beste forestilling for henholdsvis barn og ungdom, hadde begge tematikk som både var tung og mørk.

Metafysisk og jordisk

Karons sandkasse fikk prisen for beste barneforestilling. Om forestillingen sa juryen blant annet:

Hos årets vinner skaper det surrealistiske og lekende et scenisk univers som oppleves både kakofonisk og klart på samme tid. Gjennom en solid tekst og regi, et sterkt skuespillerlag, en mangslungen scenografi og et suggererende lys- og lydbilde, skapes en forestilling som lar oss som publikum ubesværet ta del i noe av det mørkeste vi kan forestille oss.
Blant myrull, sand, blomster, klovner, strutteskjørt, sykesenger og stjerner oppstår en fortelling som beveger seg både utover og innover, i det metafysiske og det jordiske på samme tid.
Forestillinga er noe langt mer enn teater som samtale, eller som trøst. Den lar oss se både gleden og det grusomme i hvitøyet, i et raffinert og befriende formspråk.

Forestillingen er skrevet av familien Sandsund/Lie og basert på deres erfaring med å miste et barn og en bror. Periskops kritiker Hedda Fredly gav også forestillingen god kritikk og roste den for å la barn vise vei i hvordan man kan nærme seg både smerten og gleden, og vise at det går an å være i både sorg og fryd samtidig.

Her kan du lese Periskops intervju med familien Sandsund/Lie i forbindelse med premieren på Karons sandkasse ved Teater Innlandet.

Personlig historie

Superkid fikk prisen for beste ungdomsforestilling. Kingsford Siayor har skrevet manus og spiller forestillingen selv, og den er basert på hans egen oppvekst. Superkid forteller historien om hvordan Siayor stod overfor valget om å redde seg selv eller sin lillebror. Det er også en fortelling om et barnevern som svikter, og om den ene personen som muliggjør en redning for et barn som nærmest er fortapt. Juryen sier blant annet dette om Superkid:

Årets vinner er en forestilling som kunne tatt publikum med inn i tungt mørke, og forlatt oss der. Det hadde vi på mange måter fortjent.
I stedet er det dypeste alvor lagt tett inntil boblende glede, sorg inntil latter, det helt personlige løftet til noe som angår oss alle, og hovedpersonen får være både alvorlig skadeskutt og sterk på samme tid.
Det er denne komplekse og dypt gripende framstillingen av en ung gutt som samfunnet svikter, men som allikevel er så mye mer enn et voldsoffer, som gjør forestillingen helt ekstraordinær.