Her er de nominerte til Kritikerprisen

Agnar Lirhus: Ellers er jeg ikke noe menneske. Cappelen Damm

Juryens begrunnelse: En jentegjeng med ufyselige mobbere, ei fjortenårig jente som tilbringer tida i et spill på nettet sammen med en hun ikke kjenner, og vennskapet med en hund. Det er hovedelementene i AgnarLirhus’ første ungdomsroman Ellers er jeg ikke noe menneske. Tittelen er en hommage til Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte. Det krever noen ganger en løves hjerte å være ung i verden.

På skolen er Mathilde offer for andre jenters grove overgrep, og ingen voksne tar på seg oppgaven å hjelpe. Sjelden i ungdomslitteraturen oppleves de voksne ansvarsfraskrivelse som mer brutal enn her. Men i de voksnes fravær framstår nettverdenen som et mulig fellesskap og tilfluktsted. Og den ukjente hun spiller med, er blitt hennes nærmeste fortrolige.

Kaia Linnea Dahle Nyhus: Verden sa ja. Cappelen Damm
Juryens begrunnselse: Kaia Linnea Dahle Nyhus tar leseren med på en reise over flere millioner år. Fra tidas tilblivelse og lysets første stråler presenterer hun livets historie på jorda. Gjennom et poetisk og repeterende språk blir leseren innlemmet i et eksistensielt vi og en verden som sier ja – men dette vi-et må også ta ansvar for hva verden blir når tempoet øker og verden tar imot alle menneskets ideer. I en akselererende rytme blir kloden overmannet av menneskenes fremskritt, noe som klinger i både tekst, fargebruk og visuelt tempo. Nyhus har laget en konfronterende bildebok om håpet og advarselen som følger det å være menneske på jorden.

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra. Flamme forlag
Juryens begrunnelse: En mor slår datteren sin, og datteren forstår ikke hvorfor.

Brynjulf Jung Tjønn har skrevet en kort og ladet roman om knust tillit. Smadra nærmer seg poesien i form og dramatikken i vesen med sine meningsmettede og ladede replikker, og denne formen gjør handling og språk komprimert. Når Oda i lojalitet overfor mor velger å tie om slagene, får leseren samtidig følge hennes kamp for å våge å bryte dette vonde mønsteret. Smadra er også en roman som forsøker å forklare hvorfor mor slår, at det ikke handler om Oda, men ligger i mor selv. Fortellestilen er nøktern og språket lett og flytende, og det er med på å gjøre historien desto mer uhyggelig.