Her er de nominerte bøkene til Uprisen

I oktober meldte Periskop om en krise for norsk ungdomslitteratur. Drøyt 20 ungdomsromaner av norske forfattere ble gitt ut i fjor, mot rundt 40 i et normalår. Det lave antallet ungdomsromaner fra 2023 bekymret forfattere, leselystorganisasjoner og kritikere.

Det til tross, årets beste ungdomsbok skal likevel kåres, slik det har blitt gjort i snart 20 år. Uprisen engasjerer ungdom over hele landet som lesere, kritikere og juryer. I går ble årets fem Uprisen-finalister offentliggjort.

I løpet av høsten har alle fjorårets ungdomsbøker blitt lest og anmeldt på denboka.no. Så har en nominasjonsjury lest seg gjennom alle de 1069 anmeldelsene og kommet frem til de fem bøkene anmeldelsene viser at ungdommene har likt best.

De nominerte er

Kongen av Sotra av Runo Isaksen, Teft forlag. Dette er Isaksens første ungdomsroman.

På en betingelse av Neda Alaei, Gyldendal. Dette er Alaeis tredje ungdomsroman og en slags oppfølger til Uprisen-vinneren Dette er ikke oss.

Dronningen. Halve kongeriket 6 av Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen, Aschehoug. Sjette bok i kjent bokserie – de to første bøkene er blitt Netflix-filmer (Royalteen og Prinsesse Margrethe). Fuglehaug og Halvorsen vant Uprisen for første bok i serien (Arvingen), og dette er tredje gang en bok fra Halve kongeriket-serien er Uprisen-nominert.

Kvil i fred av Peter F. Strassegger, Samlaget. Strassegger var også nominert i 2021 med romanen Aleksander den store.

Voksesmerter av Marte Mittet, Omnipax. Mittet vant Uprisen i fjor.

Gode forfatterskap

Forfatterne bak fire av disse titlene har vært nominerte til Uprisen en eller flere ganger tidligere. Tre av dem har vunnet, senest altså Marte Mittet med boken Heiloen i fjor.

Uprisen-nominasjonene i år preges av gjengangere. Hva skyldes det?

– At disse gjengangerne leverer gode bøker og har gode forfatterskap. Disse forfatterne lytter til ungdommen. De er opptatt av Uprisen, følger med, leser anmeldelsene ungdommene har skrevet, tar det til seg og forsøker å justere kursen ut fra tilbakemeldingene de får, mener Petra J. Helgesen, som er prosjektleder for Uprisen i Foreningen !les.

– Samtidig er det fem svært ulike bøker som er nominert, det finnes ikke én mal for hvordan man skriver en god ungdomsbok, sier Helgesen.

Kriterier

Juryen har bestått av Hedda Moen Gjerstad, Heidrun Margrete Brekke Kamfjord, Jakob Ohrem Bakke, Melat Hailu og Frida Emberland Fossland. De har lest seg gjennom imponerende 1069 anmeldelser og kom godt forberedt til jurymøtet, ifølge Helgesen. De fem ungdommene i juryen forteller om et juryarbeid som tross lesemengden egentlig var ganske lett:

– Vi var egentlig ganske enige. Vi så hvilke bøker som pekte seg ut. Så var det noen vi diskuterte litt for å bli enige om, men vi krangla ikke, forsikrer de Periskop.

Hvordan ble dere enige?

– Etter å ha lest alle anmeldelsene, visste vi jo at det var delte meninger om de fleste bøkene. Derfor lagde vi noen kriterier for hva en god ungdomsbok bør inneholde, forteller de.

Kriteriene var eksempelvis at boka burde være lett å leve seg inn i, at den skulle ha en god spenningskurve og at den skulle passe for ungdom: handlingen burde være relevant, språket gjenkjennelig.

Ungdom leser

Det snakkes mye om at ungdom ikke leser. Hva tenker dere om det etter å ha lest dere gjennom over tusen bokanmeldelser skrevet av ungdom?

– En del skriver i anmeldelsene at de ikke liker å lese – kanskje flere enn vi hadde forventet, medgir juryen.

Men noen skrev også at de oppdaget at de likte å lese når de satte seg ned med bøkene.

Som jury skulle ungdommene bare forholde seg til anmeldelsene, ikke sin egen litterære smak eller sin egen opplevelse av ungdomsbøkene som ble anmeldt. Men ble juryen inspirert til å lese disse romanene etter å ha lest anmeldelsene av dem?

Delvis.

– Mange av anmeldelsene var skrevet av engasjerte lesere, og noen klarte virkelig å vekke interesse. Så ja. Noen av bøkene havner nok på leselista, sier de.

Nå skal de fem nominerte romanene sendes ut til 11 utvalgte niendeklasser. De skal lese, diskutere og rangere bøkene. Vinneren av Uprisen blir kåret under litteraturfestivalen på Lillehammer i mai.