Her har du lesestoff til påsken

Er barnet hekta på krim? I denne saken får du kriminelt gode lesetips som er mystiske, spennende, morsomme og skrekkelige. Bøkene passer for barn i skolealder – de fleste av dem best for lesere på mellomtrinnet.

Trenger du flere tips, finner du alle våre kriminelle lesetips fra tidligere år nederst på siden. Periskop ønsker alle våre leseren en fryktelig god påske!

«Noor og de forsvunne barna» av Julia Kahrs. Gyldendal (2025).

Åkei, Julia Kahrs. Jeg gir meg.

I min anmeldelse av den første Noor-boka var jeg ikke helt overbevist, det skal jeg innrømme. Ikke for det, Noor-serien har flust med kvaliteter, men det var ikke like mye schwung over den som over hennes foregående prisvinnende bok, Familien Brattbakk.

Men nå sier jeg dette: Jeg tok feil. Oppfølgeren Noor og mysterieklubben bød på henrivende dukke-krim. Og det er ikke over i Noor og de forsvunne barna. Tvert imot.

«Ormesalteren» av Johan Rundberg, oversatt av Kjersti Velsand. Cappelen Damm (2025).

Dette er femte bok i Rundbergs krimserie, der handlingen foregår i Stockholm på 1800-tallet. Den første boken, Natteravnen, mottok Augustprisen for årets beste barne- og ungdomsbok og prisen for årets barnekrim da den kom ut i 2021. Siden har Rundberg gitt ut fire bøker til i serien. Det handler om tøffe barn født inn i vanskelige kår, ingrediensene er barnehjemskonflikter, kampen for å overleve, gategjenger, forbrytere og mordere. Hovedpersonen Mika er blitt satt på store prøver hittil, men er heldigvis omgitt av gode mennesker, og hun har en sterkt utviklet rettferdighetssans. Dette er en klassisk og spennende krim.

«Udyr. Ingen steder å gjemme seg» av Ingvild Bjerkeland. Cappelen Damm (2025).

Den første Udyr-boka var en original grøsser med sci-fi-elementer og apokalyptiske tilsnitt. Samtidig var den grøssende aktuell. Den lettleste og intense boken vant ARKs barnebokpris i 2023 og ble nominert til flere andre priser, blant annet Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Nå er oppfølgeren her, og det er fortsatt spennende. Men boken fremkaller kanskje ikke like store grøss som den første?Samfunnsrelevansen er tydelig til stede, og Bjerkeland har skrevet en effektiv oppfølger til en svært populær roman.

«Kobbs hus» av Thoralf Fagertun og Ketil Selnes (ill.). Samlaget (2024).

Den er ikke akkurat en påskebok, Kobbs hus, kanskje mer en sommerkrim. Like fullt er det en morsom bok som leverer på humor, sprø påfunn og mystiske hendelser i kjent Fagertun-stil. Boka er lettlest, enkel og grei. Dessuten er fortellergrepet til Fagertun artig når han lar en sjakal få prøve seg som forteller.

«Døden hotell» av Mari Moen Holsve. Cappelen Damm (2024).

Hva om hus kunne snakke? Enn si hoteller? Døden hotell er en grøsser som legger seg tett opptil halloween. Tre ungdommer får bilstans på vei til feiring av de dødes natt. De må ta inn på hotell, et litt rart og gammelt et, og det viser seg at hotellet rommer alt annet enn de tror. For hotellet lever, på et vis, og det rommer hemmeligheter som gjør at verken hus eller mennesker får hvile. Gradvis avdekkes fortidens traumer for de tre ungdommene, og de må hjelpe huset å bli fri. Her leverer Holsve intense grøss.

«Tusenfrykt» av Aleksander Kirkwood Brown. Omnipax (2024).

Spøkelseshus er et fast innslag på tivoli – og manges favoritt. Isak og Aria får tips av en gutt på sykkel om stedet Tusenfryd – nei, TusenFRYKT. Det ligger visstnok rett i nærheten, og de tar selvsagt turen dit. Stedet består av en gammel låve, og der blir de del av et marerittaktig spill det er så å si umulig å komme seg ut av. Et slags escape room som spiller ut alt de er redd for og mer til. En liten advarsel her: den som ikke er så glad i Joker-smilende karakterer, bør kanskje holde seg unna denne boken. Den som liker det, vil finne mye å glede seg over.

«Mestertyven Gjest Baardsen» av Trond J. Stavås. Bonnier/TNT (2025)

I denne boka beveger vi oss på andre siden av krimmen – ikke etterforskerens side, men tyvens. Gjest Baardsen var en av Norges mest kjente forbrytere, og Stavås har tegnet historien hans. Han fremstilles som en slags norsk Robin Hood, og boka er et muntert actioneventyr. Dette er morsom lesning, ikke minst for den som synes det er gøy at høytstående folk i samfunnet bruker uttrykk som «LOL, ass» og lignende.

Men det er klart. Det er ikke lov å stjele. Det stilles det ikke så store spørsmål ved i denne utgivelsen. Skrøner og sannheter er det derimot flust av i denne underholdende tegneserien.

«Verdens villeste banditter» av Thomas Brunstrøm, oversatt av Arne Haugen. Cappelen Damm (2025).

Mest av alt er dette en fascinerende samling true crime-historier om fengselsflukter, forbrytelser og ran en neppe hadde trodd skulle gå an å gjennomføre. Danske Thomas Brunstrøm har en muntlig, lett og tilforlatelig fortellertone som tar leseren gjennom den ene fascinerende forbrytelsen etter det andre. Imidlertid blir boken litt monoton ettersom man nærmer seg de siste av de 25 forbrytelsene det fortelles om. Så ulike er de ikke alltid. Det samme snevet av monotoni smitter også over på den muntlige fortellerstrukturen.

Det er fortsatt ikke lov å stjele. Men Brunstrøms bok er ikke bare fortellinger om halsbrekkende forbrytelser, den er også en hyllest til fantasien og oppfinnsomheten. En kriminell løpebane blir litt – bare litt – forlokkende.