Hva skjer når ungdom fra et område preget av store sosiale forskjeller får uttrykke seg som videokunstnere?

Get Your Life! startet opp i 2014 i Baltimore og gikk ut på å la ungdom skape videoarbeid sammen med profesjonelle kunstnere og fagpersoner. Ungdommen hadde ansvar for historiene de ville fortelle, mens de voksne produserte filmer og videoer – en rekke videoer ble produsert som en del av prosjektet. Ideen baserte seg opprinnelig på et kunstnerstipend tildelt Lee Heinemann og utviklet seg videre på den nabolagsdrevne kunstskolen 901 Arts. Get Your Life! kan beskrives som en reaksjon på de stedsspesifikke forholdene i Baltimore, men samtidig ligger det flere elementer i prosjektet som kan utfordre hvordan vi forstår kunstformidling i dag.

Get Your Life! kan fortelle og lære oss om hvordan videokunsten endrer seg i møte med historiens mest teknologisk kompetente generasjon hittil. Det kan kaste lys på potente spørsmål om hvordan ungdom får tilgang til kunsten: Hvordan og av hvem fortelles de hva kunsten kan være?

I lys av prosjekter som Get Your Life! i Baltimore, og av arbeidet som skjer på større institusjoner som Tate Exchange i London, virker det helt opplagt at billedkunsten og kunstfeltet generelt må anse sosiale praksiser som en nødvendighet – og ikke bare som noe som skjer i små og fleksible kunstnergrupper. Sosial praksis er i ferd med å bli en kjernevirksomhet hos fremtidsbevisste institusjoner.

I år vises resultatet av fire år med Get Your Life! i en omfattende utstilling på Baltimore Museum of Art. Vi har intervjuet kunstneren bak prosjektet, Lee Heinemann.

Kunst som tilbud

– ­Lee Heinemann, la oss hoppe rett i det store spørsmålet: Hvorfor er initiativer der unge mennesker møterkunst viktige?

– Det er virkelig et stort spørsmål. Årsaken er at unge mennesker bør få tilgang på flere tilbud enn de har i dag. Min egen erfaring i Baltimore var at unge mennesker ble mistenkeliggjort som potensielle kriminelle. Det var mange strukturer på plass som skulle begrense friheten deres, for eksempel portforbud for alle under 18 år, vedtekter i kjøpesenter og kinoer som forbød unge mennesker å oppholde seg der.

– Å se voksne være så redde for unge mennesker, og være så uvillige til å ha dem i deres rom, var en gjennomgående ting i Baltimore, og veldig forstyrrende. Det var helt tydelig basert på fordommer rundt etnisitet og sosial klasse. Å se barn og unge mennesker som får så lite i utdannelsesløpet, når det gjelder bosted, kollektivsystem – at de blir forvist fra deler av samfunnslivet – det var utrolig frustrerende, og lovet ikke godt for en fremtid der disse menneskene snart er voksne og ledere i samfunnet.

– Jeg tror ikke kunst er svaret på alle store problemer som det virkelig haster å løse, eller at kunst kan håndtere slike spørsmålene på egenhånd. Men kunst er det jeg har å tilby, og det er en linse og vinkling som jeg kan bruke til å gå inn i problemer som er kompliserte og sammensatte.

Digitale teknologier i formidling mot unge

– I dag er det mye snakk om nye teknologier som en måte å møte ungdommer på. I noen tilfeller er disse møtene basert på forhåndsbestemte ideer voksne har om hva ungdommer liker eller hvordan de bruker teknologier. Hvordan tok dere videoformatet og gjorde det til noe som også kunne eies av og komme fra deltagerne?

– Før jeg begynte å arbeide med Get Your Life! hadde jeg allerede jobbet en del med video i klasseromsettinger. Det var fantastisk å se hvordan unge mennesker så enkelt går inn i dette formatet. Vi trodde for eksempel at de ville ha problemer med å forstå hvordan en green screen fungerte ­– det er komplisert teknologi – og at det ville være like utfordrende for dem som for oss. Men de var utrolig komfortable med det hele, og tok konseptet der du skal late som du er et annet sted med andre kulisser rundt deg på strak arm. Det var en øyeåpner.

– Jeg tror noe som appellerer til meg med videoformatet er at det er en metode som ofte brukes i samtidskunsten. Det er mange kunstnere med fantastiske karrierer som bruker verktøy og kunnskap ungdommen allerede besitter når det gjelder moderne teknologi. Video er et felt der dette blir veldig tydelig.

– Hvor mange ungdommer inkluderte dere i Get Your Life!?

– Jeg tror rundt 18 til sammen. Noe vi har stått fast ved er ideen om omfang som noe som baserer seg på tid og ikke antall deltagere. Det var fantastisk å jobbe med et samtidsmuseum som forstod at måten å gjøre dette prosjektet større på ikke var å inkludere flere mennesker, men å tenke på tid som en størrelseskomponent.

– Dere åpnet Commons Collaboration: Get Your Life! på Baltimore Museum of Art i november, en utstilling som samlet mye av arbeidet gjort under Get Your Life!. Hva har vært noe av lærdommen fra prosjektet, og hva møter publikum i utstillingen?

– Å få muligheten til å sette sammen utstillingen var en fantastisk anledning til å gå fra frenetisk produksjonsmodus – der vi laget arbeid som egentlig ikke var tiltenkt andre enn familie og venner – til å ha muligheten til å se tilbake på arbeidet vi har gjort og reflektere over det. Og ikke minst, å utfordre ungdommen til å tenke over hvordan de ville vise arbeidet sitt.

– Til utstillingen hadde vi også anledning til å inkludere flere av de som har jobbet med programmet. Utstillingen skal være oppe i nesten ett år til og har et åpent program som løper samtidig. På åpningen hadde vi flere kunstnere og artister fra lokalområdet, blant annet en lokal DJ som har laget mye av musikken vi bruker i videoene. 901 Arts har også et trommeband som opptrådde på åpningen, samt en lokal artist og kjendisimitator som de fleste i Baltimore kjenner til: Demetri Reeves. Han hadde et show oppå en van utenfor museet.

– Nesten alle ungdommen vi har jobbet med var også involvert i utstillingen og kom til åpningen, selv om flere av dem har flyttet fra Baltimore. Det var en fantastisk reunion, som kanskje var den mest meningsfulle delen av å lansere prosjektet for offentligheten.

Tilgangen til kunst

– Du jobbet største delen av tiden med Get Your Life! som en uavhengig aktør og kunstner. Dette er en stor forskjell fra å være ansatt i en institusjon, nå har du for eksempel nettopp startet i en ny jobb som formidler på ArtCentre South Florida. Men hva er noen av utfordringene man møter som uavhengig formidler i arbeid med unge mennesker?

– Da jeg startet å jobbe med ungdom visste jeg veldig lite om hva denne type arbeid egentlig innebar. Jeg var også ganske ung selv. Jeg var for eksempel ikke klar over alle de tingene som ofte kommer automatisk når man jobber med større institusjoner, som forsikringer, protokoller og prosesser som må følges når man jobber med unge mennesker. Det gjorde også at jeg hadde mye frihet, som for eksempel at vi heiv alle inn i en bil for å kjøre til et innspillingsstudio, uten å egentlig tenke noe over potensielle konsekvenser av det. Men det er helt avgjørende for kunstnere som jobber uavhengig med unge mennesker at de er proaktive og passer på at alle deltagerne blir tatt godt vare på.

­– Når jeg jobber med institusjoner så utvikler jeg en del av hjernen min som handler om å sjekke alle de tingene som skal være på plass i slike samarbeid. Jeg vil oppmuntre alle til å omfavne friheten man får av å jobbe uavhengig med ungdom, men å forstå at det også innebærer mye ansvar.

– Hvordan har Get Your Life! påvirket din egen kunstpraksis?

– Get Your Life! har stort sett blitt praksisen min de siste fem årene. Jeg tror praksisen min handler om å lage strukturer der folk kan komme sammen og lage arbeid. Jeg liker å samarbeide med andre, og har hatt det så gøy med å for eksempel lage en crazy sneaker som en tolvåring har designet eller finne frem til en ponni vi trenger til en filmscene uttenkt av en tiåring.

– Helt til sist, hva vil du si er spesifikt i den nord–amerikanske situasjonen når det gjelder formidlingsinitiativ i kunstfeltet?

– Jeg er ikke sikker på hvor universelt dette er, men utdanningssituasjonen i USA er prekær, og kunstfagene er de første som kuttes. Tilgangen folk har til utdanning er knyttet til etnisitet, immigrasjonsstatus, klasse og kulturelle bakgrunn. Det finnes mye fantastisk kunst der ute, men hvem som har tilgang til den er veldig begrenset.