Hvor nyskapende må man være for å nå gjennom hos Kulturrådet?

Det er en uttalt ambisjon fra Kulturrådet om at prosjekter som støttes skal ha fokus på innovasjon og nyskaping. I utlysningsteksten for tilskudd til litteraturproduksjon er ett av de fire kriteriene at produksjonen er nyskapende og utprøvende. For fri scenekunst er det første av de fire kriteriene «egenart, originalitet og evne til nyskaping og nytenking i scenisk og performativ kunst». Begge utlysningene hadde søknadsfrist tirsdag denne uken.

Kunstnere som søker med prosjekter for barn og unge, søker på lik linje med søkere for andre målgrupper. Dermed blir konkurransen om tilskudd hard.

– Det virker som Kulturrådet er mest interessert i at prosjektet skal være nyskapende, i et format voksne synes er spennende, sier Sonia Loinsworth.

Hun leder Barnas musikkteater – en organisasjon som produserer og leverer musikk og scenekunst til barnehagebarn, og som både har fått tilslag og avslag på søknader til Kulturrådet. Organisasjonen har også fått 400 000 kroner fra Innovasjon Norge for å utvide virksomheten i barnehagene.

Hun er positiv til at innovasjon, nyskapning og originalitet vektlegges tungt hos Kulturrådet, men mener at man ikke må glemme hvem som er kjernegruppen i nyskaping for små barn. Selv understreker hun gjerne de nyskapende siden av et prosjekt når hun selv søker – selv om disse kanskje ikke er mest sentrale for prosjektet.

– Mitt inntrykk er at de kan bli mer opptatt av det kunstneriske originale enn hva som faktisk treffer barna, sier hun.

Kan miste god kunst

Loinsworth får støtte av Ingvild Herzog, daglig leder i Norsk forfattersentrum. Hun har tidligere vært kritisk til utlysningen «Litteraturskaping med barn og unge» – et tiltak fra Kulturrådet for å stimulere til nye og alternative prosesser innen litteraturfeltet.

– Litteraturen er ikke en ferskvare. Forhåpentligvis går ingen god litteratur ut på dato. Jeg håper ingen setter likhetstegn mellom ikke nyskapende og ikke god nok, sier hun.

Herzog er også kritisk til de potensielle effektene av å bruke nyskapning som en kvalitetsmarkør.

– Hvis mangel på nyskapning er diskvalifiserende, er det selvsagt at vi mister god kunst. Å måtte være innovativ på nye måter faller litt utenfor det man som forfatter faktisk skal holde på med. Dersom man må presentere kunsten på nye måter eller skape nye varianter og anta at det er der verdien ligger, så har man rotet det til, sier hun.

Etterlyser mer nytenkning innen feltet barn og unge

Tora Ferner Lange er fagansvarlig for barn og unge i Kulturrådet. Hun mener det er et behov for fortsatt å stimulere til mer nyskapning innenfor feltet barn og unge, og bekrefter at innovasjon er svært viktig for at rådet skal gi tilskudd.

– Vi ber ikke nødvendigvis om nyskapende kunst, men nyskapende prosjekter. Det er også sammenhengen kunsten opptrer i som kan være nyskapende. For eksempel formidlingen, samtalen, konteksten og diskursen rundt, sier hun.

Ifølge Ferner Lange er det ofte de samme aktørene som kommer med gode og innovative prosjekter for barn og unge. Hun så gjerne at det kom mer fra flere ulike aktører. Likevel er det, foruten litteraturmedskapings-prosjektet, ingen øremerkede midler til barn og unge i høst.

– Ett spørsmål er om vi har nådd ut godt nok med satsingen på barn og unge. Rådet gjorde en vurdering og la ned Kunstløftet med den tro at vi hadde satt i gang såpass mye i barn og unge-feltet at det kunne fortsette innenfor fagutvalgene, forteller hun.

– Nå ser vi at det ikke nødvendigvis kommer så mange nye aktører til. Noen felt, slik som musikkfeltet, responderer godt, mens vi ikke har sett like mye utvikling i det visuelle kunstfeltet.

Trekker fram fagutvalgenes smak

Ikke alle mener det legges for mye vekt på innovasjon. Koreograf Hege Haagenrud fikk avslag på søknad innsendt til Fri scenekunst – dans i februar og avslag på basisfinansiering i 2017. Året før fikk hun imidlertid 950 000 kroner til prosjektet «I’m Not Retarded, I’m Special».

Hun er i utgangspunktet positiv til at nyskapning er en del av utlysningene til Kulturrådet, men syns det kan være vanskelig å få tak i hva nyskapning skal bety.

– Skal man i denne nyskapningen endre feltet eller sitt eget utgangspunkt? Jeg vil tro det er begge deler, og som kunstner er det viktig å utfordre seg selv og sin samtid. Men hvor lenge kan man som kunstner gjenskape seg selv? Jeg forsøker alltid å utfordre meg selv og mitt eget uttrykk, men vet ikke om det synes så godt.

Haagenrud tror også at tydelige føringer fra Kulturrådet kan gjøre at kunstnere fokuserer mer på midler enn eget prosjekt.

– Tidligere har Kulturrådet hatt satsninger myntet på for eksempel mangfold. Det kan føles litt forsert, der kunstneren følger pengene og ikke sitt eget prosjekt. På den annen side – med øremerkede midler kan fokus rettes mot en underprioritert gruppe, og selv om kvotering umiddelbart har med seg en bismak av «ikke godt nok», er det kanskje det som må til.

Når det gjelder hvem som får tilslag fra Kulturrådet, mener Haagenrud at mye er avhengig av fagutvalget.

– Vi er vel alle forutinntatte, jeg kan ikke se for meg at det skal opphøre den dagen du kommer inn i et fagutvalg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å legge fra meg mine egne preferanser helt og holdent i en slik stilling.

– Viktigere med nyskapning for barn og unge enn for voksne

Ferner Lange forteller at begrepene nyskaping og innovasjon for Kulturrådet er i kontinuerlig endring, og vanskelig å definere. Hun mener definisjonene i stor grad er avhengig av utvalgene.

– Det er et plastisk begrep som forholder seg til det som skjer i feltet og hva som preger diskurser i fagutvalgene, sier hun.

– Er det viktigere med innovasjon og nyskapning i feltet barn og unge enn for voksne?

– Det er vanskelig å svare på, men for Kulturrådet er nok svaret ja. Kulturrådet har sett på det som vårt hovedanliggende å utvikle dette feltet og satse på de nyskapende og annerledes prosjektene.

– Tror du kravet om nyskapning kan skvise ut gode prosjekter som viderefører metoder eller elementer man har sett fungerer?

– Det er selvfølgelig alltid en avveiing mellom å videreføre gode tiltak og satse på nye. Kulturrådet har støtteordninger som skal ivareta langsiktige prosjekt og skape forutsigbarhet, mens det i prosjektstøtteordningene i større grad satses på nyere ting, svarer Ferner Lange.