Kulturrådet vil gjøre barn til medskapere av litteratur for barn
Leder i Norsk forfattersentrum advarer mot «innovasjon for innovasjonens skyld».
↑ Foto fv.:Kulturrådet, Nina Ruud, Julie Pike.
Denne uken er fristen for å søke andre runde av Kulturrådets prosjekt «Litteraturskaping med barn og unge». 4,4 millioner kroner er satt av til ordningen, som ifølge Kulturrådet har som formål å oppfordre til nye samarbeidsformer mellom barn og unge, forfattere og illustratører.
– Dette er et forsøk på å dytte, bevege, og se hva som er mulig innen litteraturfeltet når det gjelder andre måter å tenke samarbeidsformer i litteratur for barn og unge, forteller Tora Ferner Lange, fagansvarlig for barn og unge i Kulturrådet.
Hun er ansvarlig for ordningen som hun beskriver som to forsøk i ett. Én del handler om å skape sammen med barn og unge, og er et forsøk på å skape nye prosjekter med en utradisjonell tilnærming til formidling. Den andre delen handler om at det er barna selv som skal vurdere hvilke innsendte prosjekter som virker interessante og bør få støtte.
Barn velger ut hvilke forfatterprosjekter som får støtte
– Under Kunstløftet og Prosjektstøtte for barn- og ungdomskultur, så vi at det var veldig få søknader fra litteraturfeltet som var på siden av det etablerte kretsløpet, sier Ferner Lange.
Utlysningen kommer i kjølvannet av nedleggelsen av de to initiativene i 2015. Fordelt på fire prosjektperioder skal forfattere og illustratører samarbeide med deltagende barn og ungdom. I denne runden skal ungdom på første året på Skeisvang videregående skole i Haugesund vurdere.
Selv om barna og ungdommen har ansvar for å lage en liste over prioriterte søknader, har utvalget for litteratur likevel mulighet til å velge å tildele midler til andre enn søknadene ungdommen har prioritert, meddeler Ferner Lange.
– I søknadsutlysningen heter det: «Det er prosessen, og ikke nødvendigvis det litterære resultatet som er vurderingsobjekt i disse prosjektene». Hva legger dere i det?
– Fordi prosessen er viktigst tenker vi det kan være en god idé at barn selv vurderer. Barna har gode innspill for eksempel på tidsbruk og hva målgruppen kan være i stand til. Det er fint å få bekreftelse fra deres ståsted.
300.000 til tredjeklasseprosjekt
I den første utlysningsrunden ble illustratør og forfatter Lene Ask tildelt 300.000 kroner i forbindelse med et prosjekt hvor hun skal samarbeide med barn i tredje klasse. Barna skal være ansvarlig for å levere innhold og språk. Prosjektet skal siden bli illustrerte av tre profesjonelle illustratører.
– Det var et ønske om å jobbe med barn i skaperprosessen som førte til at jeg søkte midler. Jeg likte godt at midlene ikke er bundet opp til et resultat. Heller ser jeg på det som forskningsmidler, forteller Ask.
Hun understreker at hun er veldig opptatt av at alle skal levere på egne premisser.
– I dette prosjektet er barna amatører og jeg er profesjonell. Barna er ikke kunstnere, de skal bidra i kraft av å være barn.
– Er det noen planer for utgivelse av prosjektet per nå?
– Det ligger et håp om at det kan bli utgitt, men det er ikke noen binding. Jeg må se på materialet jeg samler inn om det er noe å hente som kan resultere i en utgivelse. Men det er ikke målet. Det er prosessen som er målet.
Advarer mot «innovasjon for innovasjonens skyld»
Ingvild Herzog i Norsk forfattersentrum er positiv til forsøket, men advarer mot et overdrevet fokus på nyskapende metode.
– Det forventes at man skal være innovative og nyskapende hele tiden når det gjelder barn og unge. Det vi ser virkelig fungerer over mange år er ikke spenstig nok til å få midler flere ganger. Da må man heller være innovativ igjen. Dersom man skal være innovativ for det innovatives skyld, da går det galt, sier Herzog og legger til:
– Innovasjon kan ikke være Kulturrådets svar på alt.
Hun er også kritisk til at Kulturrådet begrunner ordningen med lite metodisk nyskapende søknader. Hun mener det må tas høyde for at mange organisasjoner er forhindret i å søke, fordi de får støtte over statsbudsjettet.
– At det skal forsvares med lite søkere på barn og unge når det gjelder utradisjonell metodikk, det er dumt. Vi kan for eksempel ikke søke Kulturrådet. Kulturdepartementet har effektivt satt en stopper for mange gode søknader fra organisasjoner som står på statsbudsjettet, som for eksempel Barnebokinstituttet og Foreningen Les, sier hun.
– Man kan se for seg at dette prosjektet ikke vil resultere i spesielt mange utgivelser. Prosess er her viktigere enn produkt, sier Kulturrådet. Hva tenker du om det?
– Hvem skal prosessen være viktigst for, lurer jeg på. Dersom det er for Kulturrådet så er det en blunder. Men tenker de at barna og ungdommen som er med på prosjektene blir lesehungrige, eller at de utvider forståelsen for kunst og kultur, er det fint. Forhåpentligvis kommer det et verk ut på andre siden.
Herzog understreker likevel at hun er positiv til at Kulturrådet satser på barn og unge, og kaller prosjektet spennende.
– Det er spenstig av dem å prøve. Prosjektet er utfordrende, nytt og spennende. Derfor kan det også gå skikkelig galt, men det er gøy at de tør å satse på barn og unge, sier hun.
Ser ikke hvordan det kan gå galt
Ferner Lange i Kulturrådet mener Herzog setter opp en motsetning som ikke er reell.
– Det er ikke slik at midlene til denne støtteordningen går på bekostningen av andre mer langsiktige tiltak i litteraturfeltet. Midlene er hentet fra avsetningen kalt allmenne kulturformål og er øremerket barn og unge. Kulturrådet har andre ordninger som støtter litteraturformidlingstiltak og litteraturfestivaler som gjennomføres hvert år, og har også økt driftsstøtten til Foreningen Les, nettopp fordi faglig utvalg for litteratur anerkjenner det langsiktige arbeidet de gjør, sier hun.
Hun peker på at medlemmene til Forfattersentrum står fritt til å søke støtte fra Kulturrådet.
– Jeg ser ikke helt hvordan dette kan gå så veldig galt, sier hun.
Saken er oppdatert.