– Ikke aktuelt å kutte i Kulturtanken

Ballade og Periskop samarbeider om saker knyttet til rapporten om Den kulturelle skolesekken og Kulturtanken. Flere artikler om emnet vil bli publisert i begge publikasjonene i tiden fremover.

Ballade var eneste medium til stede da rapporten ble lagt fram i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) fredag ettermiddag. Rapporten er en gjennomgang av DKS-ordningen og en evaluering av Kulturtanken, den nasjonale etaten for DKS, som både Periskop og Ballade skrev om i fjor.

Forskningsteamet i Oxford Research og Høgskulen på Vestlandet har utført utredningen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Elever mest kritiske til DKS

Det er mange i både kunst- og kulturlivet og på utdanningsfeltet som har ventet på rapporten, og det har vært knyttet mye forventning og spenning til den – blant annet på det som gjelder Kulturtankens videre eksistens og ordningens effekt på målgruppa.

«DKS er til for elevene. Elevenes stemmer må derfor løftes», heter det i en av rapportens klare anbefalinger. Punktet utdypes videre: «Det kan være langt mellom hver gang voksne aktører løfter elevenes perspektiver eller stiller spørsmål om hvordan elevene opplever DKS som ordning. Det er grunn til å merke seg at noen av de mest kritiske stemmene i kartleggingen tilhører elever. De setter spørsmålstegn ved ordningens relevans.»

Det er interessant at elevene er de som er mest kritiske til Den kulturelle skolesekken. Hvordan skal DKS gripe elevene ute i landet?

– Dette er en lissepasning av en fin utfordring å få, sier Øystein Strand, direktør i Kulturtanken. Behovet for å få til elevmedvirkning har vært tydelig formidlet fra KUD de siste årene, sier han, og fortsetter:

– Vi har en utfordring i alt kulturtilbud til barn og unge. Kulturtanken har et tett samarbeid med UKM, Kulturskolerådet, Ung fritid – alt dette er jo barn av 70- og 80-tallet. Vi må sørge for at tilbudet er relevant for stadig nye generasjoner av unge, vi må legge et øre til bakken og sørge for å få dem med. Det er viktig å understreke at det ikke dermed er sagt at DKS bare skal gi elevene det de vil ha, eller det de tror de vil ha, sier han, mens kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen nikker samstemt.

– Det er et element av dannelsesoppdrag her også. Når vi ser på siste ukers problematisering av at det er blitt for dyrt å gå på teater og liknende, så er jo DKS svaret på det. Vi er nødt til å sørge for at elevene blir eksponert for ting de ikke visste at de kunne bli interessert i. Det ligger i kjerneoppdraget.

– DKS er et viktig virkemiddel for oss, og vi vil at det skal treffe best mulig, sier Trettebergstuen.

– Det er flere forslag til forbedringer i rapporten. Jeg er spesielt glad for at vi kan lande at Kulturtanken er riktig virkemiddel, at etaten har modnet og er effektiv og riktig skrudd sammen. Det synes vi er godt, og det er sikkert godt for Kulturtanken selv, etter mange år med debatt. Debatt skal vi også ha, men det er viktig å få fakta på bordet. Jeg ser fram til å lese rapporten, og så må vi se hvordan vi politisk skal følge opp forbedringspunktene.

Kulturtanken består

Det har vært ganske massiv kritikk fra kulturfeltet om midlene som legges i drift av Kulturtanken. Rapporten anbefaler imidlertid en styrking av etaten, blant annet på den juridiske siden. Hvordan tenker dere å forsvare at Kulturtanken består i den størrelsen den er, og at den eventuelt bygges ut ytterligere, på et felt som trenger penger til produksjon av kunst og kultur til barn og unge?

– Dette er en debatt som har gått i flere år. Det er også derfor vi har bestilt denne evalueringen. Jeg kan si med en gang at det ikke er aktuelt for denne regjeringen å kutte i eller bygge ned Kulturtanken. Det bekrefter denne rapporten at det ikke er noen grunn til, svarer Trettebergstuen.

– Så anbefaler rapporten en utviding og styrking, og det er budsjettspørsmål som vi må komme tilbake til. Vi er opptatt av at Den kulturelle skolesekken skal være så god som mulig, at det skal være flest mulig kultur- og kunstmøter per elev og så videre, men det som har budsjettkonsekvenser kan vi ikke svare på nå. Det jeg kan si, er at rapporten befester det inntrykket vi har om at Kulturtanken har gått seg til, og er et riktig og viktig virkemiddel.

Misforståelser

– Vi kjenner jo godt til denne kritikken og debatten, legger Øystein Strand til.

– Jeg har lyst til å påpeke at det også beror på noen misforståelser, som det har vært vanskelig å korrigere i omleggingen. Hvis vi spoler tilbake til 2015-16, var det en klar ambisjon om å bygge ned det statlige byråkratiet og overføre penger, virkemidler og oppgaver til regionene. Og det ble faktisk gjort. Så historien om at det ble opprettet et veldig stort og dyrt direktorat er faktisk feil. Tilfellet var at man nesten halverte driftstilskuddet til Rikskonsertene, flyttet pengene over til spillemidlene og fordelte dem til fylkeskommunene. Så det er en historie det går an å argumentere mot.

– Så kan man selvfølgelig se på om vi er riktig dimensjonert i forhold til de oppgavene vi nå eventuelt får, fortsetter Strand.

– Det er en diskusjon vi må ta, og som jeg ikke ønsker å være skråsikker i – om vi må være akkurat 38 ansatte, for eksempel. Det blir en budsjett- og prioriteringsdiskusjon. Med de to-tre årsverkene i DKS-sekretariatet i det gamle Kulturrådet, så er det bortimot 20 færre ansatte i Kulturtanken enn det var i Rikskonsertene og Kulturrådet. Så det er bygget ned, ikke opp. Det har satt seg en historie i offentligheten om at man har etablert en stor, ny tanks i Kulturtanken, men det er faktisk ikke riktig.

Strand forteller at dialogen med fylkeskommunene, Kulturtankens nærmeste samarbeidspartner, er helt annerledes nå enn den var for noen år siden.

– Det merkes godt i hverdagen. Vi er på et annet sted nå enn det vi var.

En annen, klar anbefaling i rapporten er å snu trenden med synkende antall kunstmøter per elev.

– Vi holder på med datainnsamling fra fylkene for 2022 akkurat nå, sier Strand.

– Vi kommer nok til å være oppe i tre kunstmøter per elev årlig igjen, når vi nå har nesten et fullt år uten pandemi. Vi snakker med fylkene om måltall og ambisjonene med antall kunstmøter, og da får vi til svar at noe særlig høyere enn tre tviler alle på at de kommer, med dagens økonomiske ramme. Det handler også om en kostnadsvekst som hele samfunnet må forholde seg til. Det er dyrere med hotell, leiebil – alt er dyrere.

Ikke penger til barnehage-DKS på bordet

Kommer kulturtilbud i barnehage («Den kulturelle bæremeisen») og DKS i videregående til å gå inn i Kulturtankens oppdrag?

– Videregående er der, men det er en stor grad av frivillighet, sier Strand.

– Til forskjell fra grunnskolen er det så stort trøkk på tida i videregående skole at de aller fleste fylkeskommunene har valgfrihet, og da er det noen videregående skoler som velger å ikke ta imot tilbudet. Men det er et tilbud til alle.

– Når det gjelder barnehagetilbudet er det også noen misforståelser ute og går, fortsetter han.

– Det er en oppfatning av at det fantes en barnehagekonsertordning som var ute i hele landet. Det er ikke riktig. Det fantes en pilotordning i Rikskonsertene som traff noen få fylker, og som man fra departementets side så at man enten måtte rulle ut til alle, eller så kan man ikke fortsette med en sånn særbehandling av noen få. Så der står saken. Min erfaring er at det er politisk vilje i begge departementene (KUD og Kunnskapsdepartementet, red. mrk.) til å få til dette, men at det handler om det økonomiske. Det er dyrt, vi har forsøkt å regne på det, og det vil fort være behov for 100 millioner kroner til for å det til.

Kommer KUD til å bevilge 100 millioner til kunst og kultur i barnehagen, Trettebergstuen?

– Det er lett å si at vi ønsker oss det, selvfølgelig, men som sagt er det et betydelig budsjettspørsmål vi ikke kan kvittere ut på nåværende tidspunkt.

Saken fortsetter under annonsene.

AP elsker DKS

Alle vil ha DKS, sier rapporten, og alle mener Kulturtanken er nødvendig. Det er vel et sterkt politisk insentiv til å øke bevillingene?

– Absolutt! Det er et ektefødt barn av AP-regjeringen, den forrige rød-grønne regjeringen. DKS er en av de viktigste universelle ordningene vi har for å gi alle kunst og kultur av høy kvalitet. Så vi er glad i det virkemiddelet, og vi har også sagt i Hurdalsplattformen at vi ønsker å styrke DKS. Men akkurat hvor mye og når, det kan vi ikke kvittere ut i dag.

Øystein Strand legger til:

– Kulturtilbudet til barnehage er også en stor diskusjon om hvem som skal ta ansvar for hva. Det er åpenbart at barnehage er et kommunalt ansvar. Hvordan skal regjeringen bidra til å lansere en ordning hvor det er fullt kulturtilbud til barnehagebarn? Skal man gjøre det via bevillinger fra statsbudsjettet, eller skal man gjøre det i en samtale om kommuneøkonomi og gjøre prioriteringer der? Dette er det interessant å snakke om. Det beste hadde vært om tilbudet oppstod slik DKS gjorde, at det vokste fram nedenfra, og ble adoptert av staten etter hvert. Barnehage er et veldig sammensatt felt, det er en rekke utfordrende parametre her, som rapporten også påpeker.

– Rapporten er den definitive påskelektyren for alle i KT. Det er en gjeng med ganske høye skuldre oppi Nydalen, som har vært spente på denne dagen – meg selv inkludert, avslutter Strand.