Nå skal DKS og Kulturtanken evalueres
Analyseselskapet Oxford Research skal evaluere DKS og Kulturtanken på vegne av Kulturdepartementet. – Det er viktig å få frem elevenes stemme, sammen med lærernes, skolesektorens og leverandørene i kulturfeltet sine erfaringer, sier Oxford Research til Periskop.
↑ Elever i full gang i et DKS-prosjekt. Foto: Lars Opstad / Kulturtanken
Mye har vært skrevet og debattert om Den Kulturelle Skolesekken (DKS) siden ordningens oppstart i 2001. Endringer underveis har satt fyr i debatten, som da Rikskonsertene fikk nytt mandat med ansvar for alle kunstuttrykk i DKS. Periskop har tidligere satt søkelys på ulike synspunkter knyttet til DKS, som den gjentagende konflikten mellom skole- og kulturfeltet. Lisbeth Skregelid, førsteamanuensis ved Universitet i Agder, har blant annet gitt uttrykk for at det er på tide å integrere DKS allerede i lærerutdanningen.
Elisabeth Sørfjorddal Hauge er sjefsanalytiker i Oxford Research. De skal nå evaluere DKS og Kulturtanken. Foto: Oxford Research
I tråd med kulturmeldingen
Nå skal både DKS og Kulturtanken utredes og evalueres på oppdrag fra Kulturdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Nylig ble det klart at Oxford Research skal gjennomføre utredningen, som i sin tur skal gi retning for den videre utviklingen av DKS.
– Utredningen består av en kartlegging av DKS og en evaluering av Kulturtanken. Vi vil ta utgangspunkt i forskningen som er gjort, presiserer Elisabeth Sørfjorddal Hauge, sjefsanalytiker i Oxford Research. Hun løfter frem landets første barne- og ungdomskulturmelding (2020-21) hvor et av kapitlene er dedikert DKS.
– I oppdraget vil vi jobbe for å levere en utredning i tråd med denne kulturmeldingen. Der anerkjennes barne- og ungdomskultur som et eget fagfelt med spesialisert kompetanse og arbeidsmetodikk, og DKS har en sentral rolle som nasjonal formidler av kultur for elever.
Vi vil ta utgangspunkt i forskningen som er gjort
Øystein Strand er direktør i Kulturtanken. Foto: Erik Fosheim Brandsborg
Et komplisert landskap
Direktør i Kulturtanken, Øystein Strand, ønsker en ekstern, objektiv vurdering av både DKS og Kulturtanken velkommen.
– Diskusjonen har foregått lenge mellom de ulike aktørene. Flere kritiske stemmer har ytret seg fra ulike utgangspunkt – og det har ikke vært lett å navigere i for politikerne. Musikkfeltet mistet noe med avviklingen av skolekonsertordningen og omleggingen av Rikskonsertene – men på den andre siden har aktører fra andre fagfelt følt at musikken har vært en for stor del av DKS, sier Strand.
– I Kulturtanken har vi derfor jobbet aktivt med å løfte andre felter. For eksempel det visuelle kunstfeltet, hvor vi har en stor satsing på DKS-lab i samarbeid med alle fylkeskommunene, forteller han og fortsetter:
– Vi ønsker oss en bred gjennomgang og håper denne prosessen vil bidra til å finne en god balanse mellom ulike hensyn og oppfatninger av hva DKS skal være. Vi opplever at vi i dag er inne i en god utvikling og er positive til å bli evaluert.
Flere kritiske stemmer har ytret seg fra ulike utgangspunkt – og det har ikke vært lett å navigere i for politikerne
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Odin Adelsten Aunan Bohmann. Foto: Ilja C. Hendel / Kulturdepartementet
En bedre ordning
Også i departementet ser de frem til å få en grundig gjennomgang av skolesekken og Kulturtanken.
– Vi mener det er viktig med en bred og grundig gjennomgang av Den kulturelle skolesekken, som også inkluderer en evaluering av Kulturtanken. I arbeidet med utredningen er det lagt vekt på å sikre god forankring og at resultatene skal bidra til å samle feltet om hva som er riktig og viktig å satse på videre fremover, sier statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Odin Adelsten Aunan Bohmann, til Periskop.
Hvilke forventninger har dere til evalueringsprosessen, og hvorfor settes den i gang nå?
– Vi har sagt at vi skal styrke Den kulturelle skolesekken. Vi gjør dette arbeidet for at DKS skal bli en enda bedre ordning og at alle barn og unge skal få enda flere fantastiske kunst- og kulturopplevelser. At alle skal få oppleve, kjenne og føle verdien av kultur er en viktig målsetting for regjeringa. Dette gjelder ikke minst for barn og unge. DKS er det eneste kulturpolitiske tiltaket som faktisk når alle barn og unge uavhengig av hvor de bor eller hvem som er foreldrene deres, sier han.
DKS er det eneste kulturpolitiske tiltaket som faktisk når alle barn og unge
Det har vært mye diskusjon rundt musikktilbudet til barn og unge fra Kulturtanken ble etablert. Her er to av årets DKS-turnerende musikere: Runa Hestad Jenssen og Gjermund Larsen som turnerer DKS Trøndelag med forestillingen «Gjermund og Runa» der de presenterer opera og folkemusikk for ungdomsskoleelever. Foto: Merete Haseth
Et berørt musikkfelt
Elisabeth Sørfjorddal Hauge i Oxford Research mener det særlig er behov for en kartlegging av hvordan musikkfeltet har opplevd endringene som har kommet de senere årene.
– I oppdragets kartleggingsdel spørres det om hva som kjennetegner DKS som både kultur- og utdanningspolitisk ordning, og om hvordan ordningen fungerer for de involverte aktørene før og etter 2016, informerer hun. Musikkfeltet ble særlig berørt av omleggingen fra Rikskonsertene til Kulturtanken.
– Endringene medførte en nedprioritert satsing rundt musikkuttrykk sammenlignet med øvrige kunstuttrykk. Det er derfor særlig behov for en kartlegging av hvordan endringene har påvirket formidlingen av musikkuttrykk mot barn og unge. Herunder også hvordan musikere har opplevd endringen i henhold til deres økonomiske situasjon og arbeidsvilkår som DKS-tilbydere i musikkfeltet, forklarer Hauge.
Oxford Research er kjent med at det har vært en strid om definisjonsmakt og innhold i begreper som kunstnerisk og didaktisk kvalitet, samarbeid og relevans.
– I oppdraget tenker vi at det er viktig å også erkjenne at det ikke er bare én skolesekk, men flere skolesekker som blir realisert på ulike måter. Samtidig som vi også ser på dette som en mulighet og kilde til dynamikk og nyskaping i spenningsfeltet mellom kunst- og kulturfeltet og skolesektoren.
Oppdraget som Oxford Research nå skal i gang med omfatter også DKS i barnehagen. I dag er det rundt 30 kommuner som tilbyr DKS i barnehagen. Et sentralt spørsmål i utredningen er hvordan DKS kan bli et tilbud til alle barnehagebarn i Norge, informerer Hauge.
Det er særlig behov for en kartlegging av hvordan endringene har påvirket formidlingen av musikkuttrykk mot barn og unge
Barn på Miniøya medvirker til Barne- og ungdomskulturmeldingen under festivalen i 2019. Foto: Kulturtanken
Det handler om elevene
Oxford Research har frist til slutten av mars 2023 for å ferdigstille sin utredning. Før den tid skal de arrangere flere historieverksteder hvor ulike involverte partnerne i DKS-ordningen vil bli invitert med, blant annet landets skoleelever. Relevans er et sentralt stikkord i evalueringen.
– Det er viktig å få frem elevenes stemme, sammen med lærernes, skolesektorens og leverandørene i kulturfeltet sine erfaringer. Det vil gi oss beskrivelser av ulike aktørers erfaringer med DKS og utviklingen over tid, samhandlingen mellom skolesektoren og kultursektoren og relasjonene mellom de ulike styringsnivåene, mener Hauge.
For Kulturtankens direktør er nettopp fokuset på elevene sentralt. Ordningen er tross alt myntet på dem og skal sørge for at elevene får en likeverdig inngang til opplevelser knyttet til et profesjonelt kunst- og kulturuttrykk.
– Det handler jo ikke om oss som administrerer ordningen, det er elevene DKS er til for.
Artikkelen fortsetter etter annonsene.
Relevans er et sentralt stikkord i evalueringen
Samhandling og felles eierskap
Øystein Strand har store forventninger til utredningen. Han ser frem til å få en vurdering av statens rolle i DKS og et godt grunnlag for politikernes videre vurderinger og beslutninger.
– Det er så mange som har et brennende engasjement for DKS, og det er viktig at alle blir hørt, sier Strand. Gjennom utredningen ønsker han seg et bredt og grundig dokument som kan skape en felles oppslutning om DKS. Slik kan alle gode krefter trekke i samme retning og bidra til å styrke ordningen slik regjeringen har som uttalt ambisjon i sin regjeringsplattform.
– For å styrke DKS er det viktigste, utover tilstrekkelig økonomisk ramme, å skape et felles eierskap. De ulike involverte må ha et reelt eierskap til ordningen, mener han.
– Men akkurat nå må andre enn oss eie debattrommet, for vi skal tross alt bli evaluert, presiserer Øystein Strand.
Det er så mange som har et brennende engasjement for DKS
Annonser
Siri Breistein
Siri Breistein er formidlingsleder ved KODE i Bergen. Hun er utdannet medieviter fra Universitetet i Bergen og har i en årrekke arbeidet som kunstformidler, redaktør, prosjektleder, foredragsholder og kulturprodusent med fokus på publikumsutvikling og kunst og kultur rettet mot barn og unge. Breistein er tidligere redaktør i Periskop.
Andre tekster av skribenten
