Kan musikk være bra for helsa?

Formålet med omvisningen var å vekke interesse hos elevene og gi dem inspirasjon til å utforske musikkens muligheter og hvordan musikk kan brukes som et verktøy i eget liv i henhold til livsmestring. Dette lyktes omviserne godt med å formidle. Gjennom ulike spørsmål og oppgaver bød de opp til både refleksjon og diskusjon, hvor elevene bidro flittig og engasjert.

Noe av begrunnelsen bak formidlingsopplegget Musikk på resept er den økte rapporteringen av psykiske helseproblemer blant ungdom. Som resultat av dette har Livsmestring blitt innført som et overordnet tverrfaglig tema i læreplanverket i grunnskolen. Musikk kan øke følelsesbevisstheten, virke helsefremmende og stemningsregulerende. Omvisningen på Popsenteret er ment å bidra til å formidle hvordan man aktivt kan ta i bruk musikk som livsmestringsverktøy for å håndtere tanker og følelser både i skolehverdagen og på fritiden.

Det er nesten litt ironisk at samtidig som vi ser disse skremmende tallene på elever som sliter, fremmes det et forslag om å legge ned Popsenteret – en institusjon som aktivt forsøker å skape forskjell for elever gjennom opplegg som dette.

Engasjerte omvisere og aktive elever

Jeg fulgte en tiendeklasse på tretti elever og en lærer, sammen med to omvisere. Omvisningen varte i omtrent to timer og var organisert som en vandre-omvisning rundt på senteret med innlagte oppgaver. Læreren hadde egentlig ingen oppgave under omvisningen, likevel var hun positivt engasjert med elevene sine, og satte stor pris på opplegget.

Når omvisningen var såpass lang som to timer, var det positivt at elevene bevegde seg rundt slik at de holdt seg aktiverte. Opplegget var godt variert med presentasjoner, gruppediskusjoner, refleksjon i grupper og interaktivt samarbeid. Likevel ble to timer vel lenge, da det mot slutten ble vanskelig for flere av elevene å holde seg konsentrerte.

Det er jo såklart en utfordring å formulere et opplegg som skal treffe 30 tiendeklassinger som alle befinner seg på totalt ulike steder i utviklingsprosesser. Der noen elever datt litt ut, var andre helt oppslukt. Omviserne la likevel begge to inn en stor innsats for å dra med seg hele gruppen, og fikk alle til å delta aktivt.

Aktiv bruk av musikk i egen hverdag

Vi møttes ved inngangen til utstillingen, omgitt av gamle jukebokser og en retro bar. Bakveggen er dekket av et enormt og fargerikt kunstverk malt av Christopher Nielsen. Bildet er en hyllest til hans bror Joachim «Jokke» Nielsen, fortalte omviserne.

Omvisningen begynte med en videopresentasjon på storskjerm som viste eksempler på hvordan man kan bruke musikk, og hvordan den kan påvirke oss i hverdagen. Det gode lydanlegget sørget for at elevene virkelig fikk oppleve musikken som ble spilt av.

Elevene fikk se en video av en gutt på vei inn til matteeksamen to ulike ganger, med forskjellig bakgrunnsmusikk. Deretter diskuterte elevene hvordan ulik musikk påvirket deres opplevelse av guttens følelser og innstilling til eksamen. Dette fikk elevene til å reflektere rundt musikk i egen hverdag, hvordan de selv kan bruke musikk i for å «sette en stemning», og hvordan musikken påvirker deres følelser og tolkninger i situasjoner.

Eksempelet med eksamen fungerte godt fordi det var lett for elevene å kjenne seg igjen i situasjonen. Jeg har selv vært i flere eksamenssituasjoner og vet hvor stressende tiden før kan kjennes. I første omgang ble videoen spilt av med det jeg opplevde som en nervøs og litt anspent spenningsmusikk i bakgrunnen. Da opplevde jeg gutten som usikker og nervøs.

Andre gang opplevde jeg musikken som en form for kampmusikk med høyt tempo, noe som gjorde at gutten opplevdes som mer selvsikker. Videoene dannet et godt bilde på hvor stor påvirkningskraft musikk kan ha på opplevelsene våre. Det føltes som å se to ulike videoer, kun på grunn av musikken. Eksempelet viste hvor stor kraft musikk har til å påvirke oss stemningsmessig, noe som er veldig fascinerende.

Detektivarbeid

Vandringen begynte med at hver gruppe fikk utdelt en escaperoom-boks, som de hadde med seg for å løse ulike oppgaver gjennom omvisningen. Oppi boksen lå det flere gjenstander, som plastflasker og små bokser med relevante fakta og informasjon knyttet til omvisningen, som var låst med hengelåser. Ved hjelp av ulike hint samarbeidet elevene for å finne kodene til låsene og aktiviteten ble en form for detektivarbeid. Dette var et godt grep for å skape driv og engasjement hos elevene.

Escaperoom-boksene bidro til å gjøre hele omvisningen interaktiv. Boksene inneholdt oppgaver med spørsmål som fikk elevene til å reflektere rundt musikk i egen hverdag. Blant annet ble de spurt om hvilke typer musikk de mener kan hjelpe en gjennom tøffe perioder i livet. Her svarte flere av elevene at de selv hører på trist musikk dersom de har det tøft.

Elevene fortalte at musikk som handler om å være lei seg, kan få dem til å føle seg mindre alene, og at de kan kjenne seg igjen i musikken og sangtekstene. Blant annet reflekterte elevene noe rundt mobbing, og hvordan musikk kan hjelpe et mobbeoffer med å føle seg mindre alene. Dette var fine tanker om viktige tema som kunne diskuteres på en annen måte når det ble koblet til elevenes egen opplevelse av musikk.

Med andre ord bidro escaperoom-boksene til å skape undervisning man neppe ville fått på en ordinær skole. Det ville vært synd om fremtidens ungdomsskoleelever ikke skal få muligheten til å oppleve interaktiv musikkundervisning som dette, på grunn av budsjettkutt i kommunen.

Etterhvert som elevene løste oppgavene, fikk de ny informasjon som de fikk bruk for i gameshow-quizen på slutten av omvisningen. Quizen var delt inn i fem kategorier: identitet, rytme, hva skjer i hjernen, musikkens magiske virkning, godt og blandet.

Escaperoom-boksene gjorde hele omvisningen hakket mer spennende. Gjennom hele omvisningen var det mye å følge med på. Da var det fint at elevene fikk noen “avbrekk” i omvisningen der de fikk samarbeide om å løse oppgaver, for så å drøfte rundt ulike spørsmål sammen. Her satt latteren løst og stemningen var energisk.

Musikk som forbrukermanipulasjon

Gjennom en presentasjon fikk elevene innsikt i hvordan mennesker påvirkes av musikken, og hva det er som skjer i hjernen og i kroppen når vi lytter til musikk. Omviseren fortalte engasjert om hvordan musikk kan utløse dopamin og gjøre oss glad. Hun kom også inn på hvordan ulike typer musikk påvirker underbevisstheten vår.

Gruppa satt i et lite, mørkt rom, der det eneste lyset kom fra skjermen som viste forklarende bilder under presentasjonen. Også her var stereoanlegget godt og kraftig. Da omviseren i løpet av presentasjonen ga eksempler på musikk i ulike situasjoner, følte man nesten at man befant seg i scenarioet.

Her ga hun eksempler på butikker som bruker ulik type musikk for å påvirke hvordan kunder handler. Blant annet fikk vi vite at butikkjeden Søstrene Grene kun spiller rolig, klassisk musikk i sine butikker. Dette får kunden til å roe ned og bevege seg saktere gjennom butikklokalet. Dermed ser kunden flere varer, føler seg avslappet, og handler mer. Det var interessant å få innsikt i hvordan musikk bevisst brukes som et middel til å påvirke underbevisstheten vår. Tenk på dette neste gang du er i en butikk: Er det bakgrunnsmusikk der og lar du deg påvirke?

Generasjonsforskjeller og gåsehud

Omviseren fortalte også om et eksperiment som Vinmonopolet en gang kjørte på kundene sine. Noen dager spilte de fransk musikk, noen dager tysk, og noen dager klassisk. Dette gjorde de for å se om det påvirket hva slags vin som ble kjøpt, og det gjorde det! Akkurat dette eksempelet var elevene litt for unge til å sette seg inn i, men både læreren og jeg fikk noe nytt å gruble over ved neste besøk på polet.

Hun fortsatte med å fortelle om hvordan musikk får oss til å reagere fysisk og ubevisst. En del musikk har evnen til å gi oss gåsehud, blant annet I will always love you av Whitney Houston, som ble spilt av. Flere av elevene sa at de forbandt sangen med Grandiosa-reklame. Læreren derimot slo ut med armene, sang med og ble tydelig glad av å høre sangen. Elevene ga eksempler på sanger som gir dem gåsehud, blant annet Shallow av Lady Gaga.

Omvisningen bidro godt til å vekke refleksjon hos elevene rundt bruken av musikk i hverdagen. Selv kom de med eksempler på musikk de hører på når de skal trene, danse, er lei seg eller glad. Musikk elevene forbandt med dansing og trening var blant annet Dans på bordet av Ballinciaga og Viva La Vida av Roc Boyz, og flere sang med når disse ble spilt. Klassisk musikk derimot mente de gjør dem rolige, og egner seg når de skal gjøre lekser eller sove.

Distraksjoner på vandringen

Overalt på Popsenteret henger store plakater med bilde av musikkhistoriens største artister. Veggene er fulle av album og plateomslag. Glassmonterene er fylt med instrumenter og klær. Det er som å vandre i historien når man beveger seg gjennom senteret.

Flere steder i omvisningen ble elever nysgjerrige på denne faste utstillingen på Popsenteret. Her var det mye spennende å oppleve. To ulike skjermer som viste kart over Oslo, hvor man kunne spole tilbake tiden for å se byutvikling vekket spesielt stor interesse.

Det var synd at det kun var satt av to timer til besøket. Dermed ble det ikke tid til å utforske Popsenterets permanente utstilling på egen hånd.

Popsenterets fremtid trues

Tidligere i år la bystyret i Oslo frem sitt forslag til budsjett for 2025. I et forsøk på å fjerne eiendomsskatten, har det borgerlige bystyret i dette budsjettet lagt opp til at Popsenteret skal legges ned. I det fremlagte budsjettet foreslås det å kutte all støtten i Popsenteret, som i dag har ti ansatte.

Forslaget om nedleggelse av Popsenteret er trist, blant annet fordi det vil gå ut over muligheter for opplegg som dette. Både jeg og elevene som deltok på omvisningen lærte mye nyttig om hvordan musikk kan bidra til livsmestring. Det vil være et stort tap å miste Popsenteret, som kan supplere såpass godt til musikkundervisningen i skolen. Ikke bare gir, og er Popsenteret et godt tilbud for skoleklasser, men for alle barn og unge som er interesserte i og ønsker å oppleve og lære om musikk.

Musikk på resept traff målgruppen godt. Til tross for en litt for lang gameshow-quiz, var elevene engasjerte gjennom opplegget. Eksempler, oppgaver og presentasjoner var tilpasset målgruppen, slik at den virket relevant for elevene. Jeg lærte mye nyttig og spennende, og vet at mitt 14 år gamle jeg hadde satt pris på å få delta på et slikt opplegg med klassen min.

Merknad: Popsenterets bilder ble tatt en annen dag enn den Periskops anmelder deltok på omvisningen, med en annen skoleklasse. Formidlingsopplegget var det samme.