Ønsker seg kritikk som ser, hører og tar på alvor

Finnes det kriterier for god barnebokkritikk? Hvordan skal man tenke inn målgruppen? Og hvilke kvaliteter skal man se etter når man anmelder barne- og ungdomsbøker?

I oktober trykket Periskop en anmeldelse av barnebøker gitt ut i tilknytning til Halloween. Anmeldelsen skapte debatt om hva som skal være premissene for god barnebokkritikk, og i debatten ble Periskop utfordret til å gå i dybden på temaet.

I denne serien intervjuer vi forfattere, forlagsfolk og kritikere for å få deres synspunkt på barnebokkritikken, og på hvordan mandatet som kritiker skal forstås.

Først ut er barnebokforfatter Julia Kahrs.

 Heller tenke med enn mot

Hva gjør en barnebokkritikk god? 

– Fra et rent egoistisk perspektiv, som leser, liker jeg anmeldelser som åpner opp en bok fremfor å snevre den inn. Forfatteren har gjerne forsøkt å få til noe, og det er fint når anmelderen klarer å se dette. Jeg syns derfor en kritikk er god dersom den evner å vise en slags forståelse for forfatterens prosjekt. Det gjør heller ikke noe om anmeldelsen er av det vennlige slaget. Jeg heier på en åpen kritikk, i Kaja Schjerven Mollerins betydning av begrepet: «å være tydelig på hvor man snakker fra, å heller tenke med enn mot, og å strekke seg for en vennlighet i den offentlige litterære samtalen».

Hvordan skal voksne kritikere tenke når de anmelder bøker for barn? 

– Som voksen forfatter av barnebøker tenker jeg lite på barnet selv, annet enn å lytte til mitt eget indre barn, som jeg delvis stoler på. Men jeg har heldigvis gode redaktører i ryggen. En viss porsjon barnepsykologi i bagasjen er det derfor kanskje ikke så dumt å ha. Mine redaktører har i alle fall påpekt enkelte ting det kan være lurt å ta hensyn til når man skriver for barn, og et snev av samme kompetanse hos anmelderen er sikkert smart. Samtidig er det ikke alle barnebøker som nødvendigvis lar seg begrense til visse aldersgrupper, og hvis en anmelder skulle bli begeistret for en bok som av en eller annen grunn burde mislikes av barn, syns jeg ikke denne begeistringen trenger å skjules eller skyves til side. Men igjen, da er det nok viktig at anmelderen poengterer sitt eget ståsted, og at det nevnes at dette ikke er en god barnebok for barn grunnet ditt eller datt.

Løfte frem tendensene

Hvem skal barnebokkritikken henvende seg til?

– Det hadde vært fint å svare leserne, slik annen litteraturkritikk henvender seg til potensielle lesere. I enkelte tilfeller er det jo faktisk også foreldrene som må lese disse bøkene. I andre tilfeller er det foreldre som må kjøpe bøkene, og lærere og bibliotekarer som må formidle dem. Fra et sånt perspektiv er det ikke fullstendig bortkastet å henvende seg til disse. Jeg vet ikke hvor interessert en typisk 10-åring er i å lese anmeldelser, men det er klart at avsender i så tilfelle bør ha mottaker i mente, slik at anmeldelsen blir fengende for tiåringen, og ikke går over hodet på vedkommende, eller blir dørgende kjedelig. Tilliten til voksne som kvalitetsbevisste og kjærlige velgere av relevant litteratur til det enkelte barns behov og interesser er kanskje en formildende omstendighet til at barnebokkritikken i hovedsak henvender seg til voksne, i tillegg til at det jo også finnes voksne som liker å lese såkalt barnelitteratur.

– Når det er sagt, syns jeg det er veldig viktig at barna har arenaer der de både blir introdusert for kunstkritikken som vesen, samt får gi sin oppriktige og ærlige mening. Hvem disse bør henvende seg til er et annet spørsmål.

Hvorfor trenger man barnebokkritikk?

– Fordi barnelitteratur er kunst på linje med annen kunst, og derfor fortjener å bli sett, hørt og tatt på alvor. Barnebokkritikken har potensiale til å bekrefte barnelitteraturens litterære kvaliteter. For å sitere Dag Larsen: «Det er i barnelitteraturen det spennende og nyskapende skjer.» Barnebokkritikken bør påpeke, belyse, studere og løfte frem disse tendensene, både når det gjelder originalitet, format og plattform. Barnebokkritikk er også viktig for å fremme offentlig diskusjon av bøker og belyse trender knyttet til for eksempel hva man kan eller ikke kan skrive noe om.

Være bevisst sitt ståsted

Hvilke momenter ved en bok mener du det er viktig at en kritiker ser på?

– Enhver kritiker har sikkert ulike kriterier de legger til grunn når de skal se etter kvalitet. Hva er det som gjør en barnebok ganske god eller mindre god? Skal den bryte med forventninger til sjangeren, være lett tilgjengelig for barnet eller godt skrevet? En bok kan være god for et barn og mindre god for et annet.

– Jeg tenker i utgangspunktet at en god bok er en bok som utpeker seg positivt hva gjelder originalitet, språk og humor. Så er det dette med troverdige karakterer, indre sammenheng og kompleksitet. Men fra mitt perspektiv er definisjonen av gode bøker et personlig spørsmål som handler om hva man vil ha. Sånn er det vel for kritikere også, uavhengig av hva man kunne ønske at de vektla. Det tenker jeg får være innafor, så lenge anmelderen selv er bevisst sitt eget ståsted.