Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Kunsten å gå løs på tauber

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Intervju, Nyhet, Nyheter,

PUBLISERT

fredag 11. november 2022

HVOR
Norsk barnebokinstitutt, Oslo

Kritikerseminar om tabuer avdekker fremdeles store mangler i barnelitteraturen.

↑ Bokforsider: "Mustafas kiosk" av Jakob Martin Strid og "Blekkspruten" av Gro Dahle og Svein Nyhus. Foto: Schibsted og Cappelen Damm

Norsk barnebokinstitutt, Oslo: -Det er jo ikke slik at den beste barneboken er den som inkluderer mest. Den er jo sannsynligvis veldig kjedelig. Erlend Loe i panelsamtale på seminar om tabu i barnelitteratur. Resten av panelet fra venstre: Hilde Dybvik (moderator, førstelektor ved OsloMet), Guri Fjeldberg (kritiker i Aftenposten og Barnebokkritikk), Svein Nyhus (illustratør og forfatter) og Ingvild Alfheim (førstelektor ved OsloMet).

Høsten i Periskop har handlet mye om tabuer og vanskelige temaer. Gjennom samarbeid med Barnebokkritikk og Norsk barnebokinstitutt om et kritikerseminar om tabu, har vi satt tabuer i barnelitteraturen på agendaen. Ifølge kritiker Guri Fjeldberg er norsk barnelitteratur verdensmestere i å belyse mørke hemmeligheter i barns liv, men er det fremdeles emner som vi ikke våger å røre ved? Skal vi skjerme eller fortelle? Avsløre eller fortsette med å hemmeligholde det vanskelige? Og er det egentlig barne- og ungdomslitteraturens oppgave å være grensesprengende?

Et panel bestående av forfatter og illustratør Svein Nyhus, kritiker Guri Fjeldberg, forfatter Erlend Loe og førstelektor Ingvild Alfheim bidrar til å gi oss både innsikt og problemstillinger.

Er det egentlig barne- og ungdomslitteraturens oppgave å være grensesprengende?

Tabuer i barnelitteraturen


Tidligere i høst arrangerte Barnebokkritikk, Norsk barnebokinstitutt og Periskop kritikerseminar ved Norsk barnebokinstitutts lokaler i Oslo. Tema for seminaret var tabuer i barnelitteraturen.

Debatt, foredrag og workshops med blant andre forfatter Erlend Loe, Guri Fjeldberg kritiker i Aftenposten og Barnebokkritikk, Hilde Dybvik, førstelektor ved Oslo Met, Svein Nyhus, illustratør og forfatter, Ingvild Alfheim, førstelektor ved Oslo Met og Kristine Holmelid, Senter for undersøkende journalistikk ved UiB.

Kritikerseminaret for barne- og ungdomslitteratur er et årlig arrangement.

Erlend Loe har oversatt og gjendiktet den omstridte boken til Jakob Martin Strid, Mustafas kiosk, til norsk.

Det er masse tabuer igjen

Noen bør såres innimellom

– Det er masse tabuer igjen, uttaler forfatter og illustratør Svein Nyhus. Han har opplevd å måtte endre tekstinnhold i en barnebok skrevet for 23 år siden i etterkant. For Nyhus er form viktigst i arbeidet med tabubelagte emner – og løfter frem forsiden til «Blekkspruten» (2019).
– Illustrasjonen gir et signal; denne boken er ikke for gøy, sier Nyhus som opplever tabu i barnelitteratur som både fascinerende og kunstnerisk interessant.

Mens Nyhus har endret på ord, har Erlend Loe opplevd at noen av bøkene hans er blitt forsøkt stoppet.

– Kvalitet er avgjørende i behandling av tabuer, presiserer Loe.

– Det må handle om hvordan det gjøres – og noen bør såres innimellom, spesielt de voksne, fortsetter han. Loe mener selv at hans litteratur ikke er preget av tabubrytning, og ser heller ikke for seg at man skal kunne lage selve inkluderingsboken – for den beste boken er ikke den som inkluderer mest mulig.

Ifølge illustratøren Svein Nyhus gir allerede forsiden til billedboken Blekkspruten, som omhandler seksuelle overgrep, et signal om at denne boken ikke er for gøy.

Kvalitet er avgjørende i behandling av tabuer

Høy temperatur og babyer

Både Nyhus og Loe opplever i dag et trangere klima, og Loe har måtte spørre seg selv om han orker å ta belastningen. Loe viser blant annet til temperaturen som oppstod i 2020 i kjølvannet av J. K. Rowlings twittermelding omkring kjønn. I dag blir ikke Rowling invitert til sine egne filmpremierer.

Også førstelektor Ingvild Alfheim fra OsloMet har opplevd begrensninger omkring det uuttalte i undervisnings- og formidlingssituasjoner – og viser til barnehagepedagogen som måtte varsle foreldrene slik at de kunne beholde barnet hjemme fra barnehagen den dagen de skulle lese høyt fra Anna Fiskes bok «Hvordan lager man en baby?» (2019).

To jenter er glade i hverandre i Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby?». Klærne sitter trygt på kroppen. Foto: Cappelen Damm

Men for å nå dem som trenger det mest, må du fortelle alle at incest fins

Som å ta vaksinen

Men er det egentlig barne- og ungdomslitteraturens oppgave å sprenge tabuer?

– Litteraturen har ikke en oppgave, men den har mye kraft. Og nettopp tabuer gir et ekstra spenn i litteraturen rettet mot barn og unge, sier Alfheim, mens Guri Fjeldberg betrakter det å belyse barns vonde hemmeligheter som et felles anliggende:

– Barn som for eksempel er berørt av seksuelle overgrep eller dumper borti nettporno, trenger bøker som forklare hva det er de opplever. Men for å nå dem som trenger det mest, må du fortelle alle at incest fins. Det blir som å ta vaksine – du tar en for laget, sier kritikeren.

Guri Fjeldberg. Foto: Solvor Nærland.

Vi trenger å utfordre ideen om at barnelitteraturen skal bidra til nasjonal stolthet

«Ned med kongehuset»

Etter å ha holdt en workshop under kritikerseminaret om hvilke tabuer som står igjen, har vi bedt Fjeldberg om å avsløre noen kontroversielle titler for oss som fremdeles kan føles vanskelig å gå løs på.

– Vi trenger å utfordre ideen om at barnelitteraturen skal bidra til nasjonal stolthet. Blant titler som er foreslått er «Ned med kongehuset» og «Dopede norske idrettsutøvere», avslører Fjeldberg og fortsetter å gi oss flere aktuelle tabu-titler:

– Kritikkverdige forhold knytta til norske makthavere forekommer helst i historiske romaner. Det er lenge siden heksebrenninga i Vardø. Kunne litteraturen tatt for seg maktovergrep som ligger nærmere i tid? Noen fra workshopen foreslo å se nærmere på dagens behandling av barn og voksne med psykiske lidelser. Og hvis målet er å utvikle et så sant nasjonalt selvbilde som mulig, gir det også mening å skrive «Fortellingen om Anders Behring Breivik».

Frykten for Twitter-stormen

Fjeldberg ønsker å utfordre ideen om at barnelitteraturen ikke skal være politisk – eller kun politisk korrekt.

– Opprinnelig var nok ønsket at lærerne skulle kunne bruke bøkene på skolen uten å bli beskyldt for å drive med indoktrinering. Nå tror jeg politisk korrekthet drives like mye av forlagenes frykt for twitter-stormer. Men barnelitteraturen er ikke programforplikta til å være oppbyggelig – da blir den fort kjedelig og irrelevant, sier Fjeldberg og løfter frem friske forslag til politisk ukorrekte temaer som vaksinemotstand og våpeneksport.

Men hvilke tabuer er det mest presserende å gå løs på i dag?

– De mest ømtålige emnene er også dem det er mest akutt behov for at litteraturen hjelper oss med. Grunnskolen skal oppleves som et trygt sted å være. Da må alle forholde seg respektfullt også til elever med hijab. Et konkret forslag fra workshopen er dessuten fortellingen om en gutt som er omskåret og blir mobbet for det. Dette er temaer hvor frontene er steile og kompromissløse. Desto viktigere blir temaet.

Guri Fjeldberg håper at flere forfattere, illustratører og forlag også ser verdien i å utfordre pengesterke motstandere slik at vi får markert tydelig at ytringsfrihet er en selvfølge også i litteraturen for barn og unge.

– Det er lov å vise realitetene for barn i kommersiell kjøttproduksjon, lakseoppdrett og kinesisk imperialisme.

Saken fortsetter under bildene.

Nå tror jeg politisk korrekthet drives like mye av forlagenes frykt for Twitter-stormer

Omskjæring, våpeneksport, vaksinemotstand, lakseoppdrett og kinesisk imperalisme – brennaktuelle tabuer som barnelitteraturen kan utfordre

Mangfold er svaret

Omskjæring, våpeneksport, vaksinemotstand, lakseoppdrett og kinesisk imperalisme – brennaktuelle tabuer som barnelitteraturen kan utfordre. Men hvordan kan barne- og ungdomslitteraturen bidra til å bryte dem?

– Mangfold er svaret på mange utfordringer, fremhever Fjeldberg. – Tenk om de voksne i barnelitteraturen med like stor selvfølge kunne jobbe i ammunisjonsproduksjonen på Raufoss som på en oljerigg eller i våpenindustrien. En av deltagerne under workshopen etterlyste større mangfold også blant de slemme voksne i bøkene. Vi har ikke full likestilling før både somaliere og rullestolbrukere kan få rollen som skurk – men det krever at det fins langt flere bøker der de ikke er skurken, presiserer Fjeldberg.

Hun vil mye heller ha en bok om omskjæring av gutter utgitt anonymt enn ikke i det hele tatt.

Tenk om de voksne i barnelitteraturen med like stor selvfølge kunne jobbe i ammunisjonsproduksjonen på Raufoss som på en oljerigg eller i våpenindustrien

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · ·