Under Norsk Litteraturfestival i 2024 lanserte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun regjeringens nye leselyststrategi, Sammen for lesing (2024-2030). Litteraturfestivalen og Periskop samarbeider om Leselystforedraget, og målet er en ny foredragsholder på festivalen fram mot 2030. Denne foredragsrekka vil ha et norsk og nordisk perspektiv.

Årets foredrag ble holdt av professor og senterleder ved Nasjonalt lesesenter, Kjersti Lundetræ.

Nasjonalt lesesenter som har fått en sentral rolle i leselyststrategien og den nasjonale lesesatsingen Tid for lesing. Hva innebærer satsingen for norske elever og lærere, og hvordan kan vi sammen få til et krafttak for lesing?

Periskop trykker her Lundetræs foredrag holdt i Kulturhuset Banken på Lillehammer 4. juni 2025.

Leselystforedraget 2025

Leselyst og andre lyster har ikke alltid hatt en like god klang som nå i 2025.

Da konfirmasjonen ble innført i Norge i 1736, ble det satt i gang et stort prosjekt med å lære hele befolkningen å lese, noe som førte til opprettelsen av allmueskolen i 1739, med fagene religion og lesing. Norge var faktisk et av de første landene i Europa som innførte allmenn skoleplikt. Ironisk nok gav denne lite demokratiske ordningen med obligatorisk konfirmasjon bedre forutsetninger for demokrati og bedring av levekår, fordi en langt større andel av befolkningen ble selvstendiggjort og kunne lese seg til informasjon og kunnskap.

Men ikke alle var begeistra for det lesing og leselyst i sin alminnelighet kunne føre til blant allmuen. Hr. justisråd Fabricius, skrev en flammende artikkel om oppdragelse og leselyst i månedstidsskriftet Minerva i 1801.

Han mente at at all lesingen som var så anbefalt på den tiden var mer til skade enn til nytte, fordi mye ble skrevet av forfattere som bare vil tjene penger og følge fantasien, heller enn kunnskap og erfaring. Dette kunne nemlig lett villede folk. Derfor advarte Fabricius mot å oppmuntre ungdommen og den alminnelige mann til å lese. Det kunne føre dem på ville veier. Han skrev:

Enhver, der vil see påå sandhed, maae tilstaae, at der, af den almindelige læselyst, som opmuntres uden overlæg, alt spores flere onde end gode følger.

Ikke minst var han bekymret for at kvinnene skulle lese seg bort fra de huslige pliktene sine. Her stod både mennenes tilværelse, barnas oppdragelse og hjemmets lykke på spill: 

Vore dages moralister klage meget over, at det qvindelige kjøn, vore fruentimre, især af den saakaldte mellemstand, vanslægte, at de forlade deres bestemmelse; at deres huuslige forretninger forsømmes, at deres mænds tilstand forvirres, børnenes opdragelse tilsidesættes, tienestefolkene forvildes, og den huuslige lyksalighed forsvinder.

100 år med leselyst

I 1924 kan vi spore en ganske annen tone i Norsk skoletidende, som var forløperen til bladet Utdanning. I en anbefaling av boken Oldtidens syv underverker fra Cappelens fagbibliotek «Fri lesing» står det: ««Fri lesing» er et udmerket foretagende, vel skikket til å vekke og nære ungdommens leselyst og kunnskapstrang.» Nå, over 100 år seinere, snakker vi fortsatt om å vekke og nære leselyst hos barn og unge. I 2025 snakker vi kanskje mer om leselyst enn noen gang tidligere, og leselyst blir nesten utelukkende oppfatta som noe positivt. Det er sosialt akseptabelt å ha lyst til å lese, og det blir gjerne sett på som mer høyverdig enn å ha lyst til å game eller sluke TV-serier.

Den digitale revolusjonen har påvirket vanene våre og oppmerksomheten vår på en måte som merkes. Nå er lesing og leselyst i vinden, og lesing er blitt et svar på hvordan vi kan trene opp utholdenhet, stresse ned og motarbeide hånden sin dragning mot mobilen. Jeg gjorde et lite søk på leselyst i medieovervåkeren Retriever. Det første treffet jeg fikk var fra 1946. I perioden fra 1946 til 1975 var det 75 treff på leselyst. Fra 1976 til 2000 var det 350 treff, og fra 2001 til nå i 2025 var det 14296 treff, hvorav 1185 det siste året! Så leselyst er skikkelig i vinden og har til og med har fått sin egen strategi og sitt eget foredrag.

Trenger gode erfaringer

Hva er så leselyst? Begrepet er lite brukt i forskning. Der er begrep som lesemotivasjon, leseinteresse og leseengasjement mye mer utbredt. Slår vi opp på leselyst i Det norske akademis ordbok, betyr det «lyst til å lese». Kikker vi nærmere på substantivet «lyst», finner vi fire betydninger. Lyst kan være 1) sanselige begjær eller drifter, 2) en tilbøyelighet, trang, det å gå med glede, eller hug, til å gjøre noe, som å lese, 3) en følelse av velbehag eller 4) noe som skaper velbehag.

Jeg tror at en vanlig, intuitiv forståelse av leselyst er å ha lyst eller glede av å lese noe, det være seg en serie, en forfatter, en sjanger eller om et tema. Leselyst betyr ikke at man har lyst til å lese hva som helst, når som helst. Men det handler om å være positivt innstilt til lesing og å tenke på seg selv som en leser. Begrepet leselyst er knytta til det enkelte individet, mer enn til kulturen og fellesskapet.

For å ha lyst til å lese, altså ha leselyst, må du ha gode erfaringer med lesing. Har du hatt gode opplevelser med lesing og møtt lesende forbilder, enten det er foreldre, søsken eller lærere, er det mer sannsynlig at du har lyst til å lese. I tillegg må du mestre å lese. Har du dårlig leseflyt og synes selve lesingen er vanskelig, er det lite sannsynlig at du har lyst til å lese. Derfor må elever som strever med lesing og for eksempel har dysleksi, få forskningsbasert støtte til å utvikle lesekompetansen sin og få oppleve mestring. For å ha lyst til å lese, må du også ha tilgang på relevant litteratur som kan interessere deg. For uerfarne lesere er det i tillegg viktig at teksten er passe vanskelig, så det blir en god kombinasjon av mestring og utfordring. For mange møter med tekster som er for vanskelige kan gjøre at uerfarne lesere gir opp eller investerer mindre innsats i lesingen og har lavere tiltro til egne leseferdigheter.

For fornøyelsens skyld

Tilgjengelig litteratur er ofte ikke nok i seg selv. Barn og unge trenger hjelp til å finne bøker som kan passe, enten det er bibliotekaren, læreren, eller medelever som deler leseerfaringer. Flere elever opplever kanskje aldri en trang eller lyst til å lese, og leser ikke på fritiden. Vi vet at det er store sosiale forskjeller. Det er ikke sånn at barn flest snubler i bøker hjemme og har familier med en sterk lesekultur. Derfor er det viktig at det brukes tid til lesing også for fornøyelsens skyld på skolen, helst daglig, sånn at lesing blir en vane. For yngre elever er dette blant annet viktig for at de skal få lese nok og oppøve god leseferdighet. Samtidig kan lesing være en frustrerende prosess. Det er ikke bare lyst og glede, men kan være vanskelig og by på motstand. Mange har erfaring med trening i idretten og vet at det krever tid, innsats og motgang å forbedre resultatene sine. Å lese en vanskelig roman krever utholdenhet og kan være frustrerende, men forhåpentligvis er det verdt innsatsen og gir lyst til å lese mer.

Leselyst kobles gjerne til lesingen som foregår i forbindelse med skolebiblioteket og på fritiden. Men lesing i skolen er mer enn å lese tekster elevene har lyst til å lese eller «går med glede til». De skal lære hvordan de kan lese, engasjere seg i og lære av ulike typer tekster i mange fag, for lesing er sentralt for læring i alle fag. Det er gjennom lesing i fagene at elevene lærer fagspråk og begrep som de ikke har i dagligspråket sitt, og som er nødvendig for å forstå faget, som «metafor», «fotosyntese» eller «maktfordelingsprinsippet». Derfor trenger skolene også bøker i fagene. Vi må bygge en kultur for lesing i skolen som favner bredere enn den enkeltes leselyst, der det settes av tid til lesing både i fag og for fornøyelsens skyld hver dag, og der elevene kan utvikle en identitet som lesere. Ved Nordtvet skole, som vant den nasjonale leseprisen i fjor, sier de: Vi er en sånn skole som leser, eller vi er sånne som leser. De har klart å bygge en kultur for lesing.

Livslang læring

I Norge har vi en lang historie med lesing både på fritiden, i skolen og i arbeidslivet, og de aller fleste voksne har god lesekompetanse. Nettopp derfor er det kanskje lett å ta lesing og lesekompetanse for gitt. Nå tror jeg det er et behov for å løfte lesing opp igjen og å snakke om hvorfor lesing er så grunnleggende i skolen og i samfunnet ellers, og hvorfor det er et problem at en større andel barn og unge har lav lesekompetanse. I rammeverk for grunnleggende ferdigheter som ligger til grunn for beskrivelsen av lesing i læreplanene i skolen, står det at lesing er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. God tekstkompetanse og kritisk tilnærming til tekst er ikke minst viktig i vår tid, i møte med kunstig intelligens og falske nyheter.

Fra konfirmasjonen ble innført og fram til i dag har kravet og forventningen til lesekompetansen i befolkningen økt betraktelig. Mens det tidligere var tilstrekkelig for folk flest å kunne lese enkle tekster, brev eller beskjeder, krever dagens informasjonssamfunn at vi kan lese, tolke, reflektere over og kritisk vurdere forskjellige typer tekster i ulike medier. Det er denne typen lesekompetanse som måles i internasjonale leseundersøkelser som PIRLS og PISA.

Lavt mestringsnivå

Det første målepunktet på lesekompetanse som vi har for 5. klassinger er fra 2006. Vi så lenge en god framgang i lesing på barneskolen. Vi fikk en framgang etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, der leseopplæring ble innført fra 1. trinn og det ble arbeida med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Elevene som deltok i 2011 var det første kullet som fulgte Kunnskapsløftet. I 2016 lå Norge på et høyt nivå i lesing internasjonalt, men i 2021 var det en nedgang som tilsvarte et halvt års skolegang. Dette var en større nedgang enn gjennomsnittet i PIRLS. Det samme bildet ser vi i PISA-undersøkelsen for 10. klassinger.

Både i PISA og i PIRLS forklares mye av nedgangen av at andelen elever på og under lavt mestringsnivå i lesing har økt betraktelig. Det er nesten en dobling fra 2016 til 2021. Disse elevene har ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og å forstå innholdet. Vi ser lignende resultater på nasjonale prøver i lesing på både 5. og 8. trinn.

PIRLS undersøker også leseglede. Dette er nært forbundet med det norske akademi sin forståelse av leselyst og å ha glede av lesing. I 2021 så vi en markant nedgang i leseglede, hvor 5. klassingene våre har havnet på jumboplass, altså på bunn av 65 land. Det er helt nytt at mange 10-åringer i Norge sier at de ikke liker å lese.

At 15-åringene som deltar i PISA ikke synes at lesing er så kult, er ikke noe nytt, men 10-åringer har pleid å være positive til lesing. I PIRLS er leseglede undersøkt gjennom at elevene har svart på hvor enige de er i påstander som:

• Jeg liker å snakke med andre om det jeg leser
• Jeg ville bli glad dersom noen ga meg en bok i gave
• Jeg synes lesing er kjedelig
• Jeg liker å lese
• Jeg lærer mye av å lese
• Jeg liker bøker som får meg til å fantasere om andre verdener

I tillegg er det over 30 prosent av 5. klassingene som svarer at de aldri eller nesten aldri leser for moro skyld på fritiden. Forskjellen i lesekompetanse mellom de som leser oftest og sjeldnest på fritiden tilsvarer et helt skoleår.

Forutsetning for medborgerskap

Vi ser også økte sosiale forskjeller i lesing. Sammenligner vi de 25 prosentene med høyest sosioøkonomisk status med de 25 prosentene med lavest sosioøkonomisk status, har forskjellen økt fra 55 poeng i 2016 til 75 poeng i 2021. Denne forskjellen på 75 poeng tilsvarer omtrent to års leseutvikling.

Flere barn har få hjemmeressurser, vi har flere minoritetsspråklige elever, færre har bøker hjemme og foreldre leser mindre for barna sine både i barnehagen og i barneskolen. Når vi vet at språk er en nøkkel for læring og inkludering, er tid til lesing i barnehagen og skolen kanskje viktigere enn noen gang.

Derfor trenger vi et felles krafttak for lesing. Lese- og skriveferdigheter i befolkningen er en forutsetning for demokrati og medborgerskap! Vår nære historie med pandemi, det amerikanske valget og utviklingen i Russland viser at verken demokrati eller kritisk tilnærming til tekst og nyheter kan tas for gitt! Lav lesekompetanse kan føre til mer utenforskap. Derfor må vi prioritere lesing og lese for barna både hjemme, i barnehagen og på skolen! Vi må fortsette å satse på skolebibliotek og folkebibliotek, og så trenger elevene bøker både i skolebiblioteket og i fagene. Det er mye annet i skolen som er både bra og viktig, men for å bli god til å lese, må du lese. Derfor må det settes av tid til lesing i skolen – også for opplevelsens skyld. Dette er særlig viktig i en tid med økte sosiale forskjeller. Selv om foreldre har en viktig rolle med å lese for barna, ta dem med på biblioteket og å være lesende forbilder, må vi innse at det bare er i skolen vi kan nå alle.

Tid for lesing

Noe som illustrerer viktigheten av god lesekompetanse, er sammenhengen mellom nasjonale prøver på 8. trinn og hvorvidt elevene har fullført videregående opplæring fem år etter at de startet. Jo høyere nivå på nasjonale prøver på 8. trinn, jo mer sannsynlig er det at videregående opplæring fullføres. Bare 46 prosent av elevene som kom på nivå 1 på nasjonale prøver, fullførte videregående opplæring i løpet av 5 år, mens det samme gjaldt 91 prosent av elevene som skåret på nivå 5.

Nå er det dags å bruke tid på lesing, og for nesten ett og et halvt år siden fikk vi i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle den nasjonale lesesatsingen Tid for lesing, som er sentral i regjeringen sin leselyststrategi Sammen om lesing.

Hva skal vi så gjøre i Tid for lesing? I regjeringen sin leselyststrategi står det at Tid for lesing skal gi lærere lett tilgjengelige ressurser med kunnskap om god leseopplæring og tekstarbeid i fagene, og om engasjerende leseundervisning og lesing på papir og skjerm. Lærere vil også få tilgang til støtte- og veiledningsressurser med tema som bruk av skolebiblioteket, hvordan fremme leseinteresse, litteraturformidling, tiltak for elever som strever med lesing, leseopplæring for elever med svake norskferdigheter og kartlegging og vurdering. Nasjonalt lesesenter vil utvikle digitalt og trykket materiell for at lærere og skoler lett kan ta i bruk ressursene.

Tid for lesing vil også omfatte SFO (…) For å motivere til lesing og bidra til leseglede på SFO, vil det (…) være materiell med tema som boktips, høytlesing, lesing med flerspråklige barn, lesing og skriving i lek. Nasjonalt lesesenter vil også utvikle støtteressurser med faglige råd til hvordan barnehagene kan jobbe med språk, høytlesing og litteraturformidling. De vil i tillegg utvikle støtteressurser barnehagen kan bruke på foreldremøter for å inspirere til høytlesing.

Tid, lesekondis, engasjement

I planleggingen av tiltakene har det vært avgjørende for oss å lytte til lærere og organisasjoner i sektoren. Derfor arrangerte vi innspillsmøte på Gardermoen med lærere fra alle landets fylker, og så har vi hatt møter med KS, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Skolebibliotekarforeningen og flere andre. I tillegg har vi fått innspill fra PP-rådgivere og barnehageansatte. Og vi tar gjerne imot flere innspill.

Sammen med aktører i sektoren har vi identifisert tre faktorer som er viktig for å løfte lesingen til norske elever. Det er tid, lesekondis og engasjement. Det er viktig å sette av tid: Tid til at elever får lese på skolen både for fornøyelsens skyld og i fagene, tid til at lærere kan planlegge leseundervisningen og tid til å jobbe med lesing i profesjonsfellesskapet. Mange elever trenger å utvikle bedre utholdenhet og å holde på oppmerksomheten over tid, lesekondisen kan trenes opp, og vi må snakke med elevene om dette på samme måte som vi gjør i idretten eller når man lærer å spille på et instrument. Og skal elevene hekte seg på og bli interessert og motivert for å lese, må vi skape engasjement rundt tekstarbeidet i skolen i alle fag, inkludert norskfaget. Her er også skolebiblioteket viktig.

Ressurser

Det er mange tiltak i Tid for lesing. For å forankre satsingen hos skoleeiere og skoleledere har vi reist land og strand rundt med frokostseminarer. Her har vi oppfordret til å sette av tid til lesing både i undervisningen og i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og å prioritere skolebibliotek og bøker i fagene. Vi arrangerer korte, lesefaglige webinarer for lærere, vi utvikler filmer – lærerne på Gardermoen ønsket seg for eksempel en film de kunne bruke på foreldremøter for å få foreldrene mer engasjert i elevene sin lesing.

Og så tilbyr vi forskningsbasert materiell og veiledningsressurser, blant annet til oppfølging av elever som henger etter i lesing på 1.–3. trinn og et lesekurs for elever på mellomtrinnet.

Det er mulig å ta gratis, korte, digitale videreutdanninger, eller mikroemner på 2,5–5 studiepoeng i for eksempel veileda lesing, lesekvarten eller engasjerende tekstarbeid. Vi utvikler eksempler på god litteraturundervisning på ulike trinn og arrangerer regionale fagsamlinger for lærere og skoleledere om lesing og leseundervisning. I vår har vi vært i Stavanger og på ulike steder på Sørlandet og Østlandet. Til høsten skal vi til Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Narvik, Tromsø og Alta. Det er også utviklet en aktivitetsbank til arbeid med lesing og skriving i SFO. Her samarbeider vi med Skrivesenteret og Foreningen !les, nå Stiftelsen LESE. Nettsiden er under kontinuerlig utvikling, og det jobbes nå med å lage en ressursbank med gode undervisningsopplegg sånn at lærere enkelt skal kunne gå inn og finne gode eksempler på hvordan man kan jobbe med lesing i naturfag, samfunnsfag, matematikk og så videre. Vil du finne ressurssiden, er det lettest å finne den ved å søke på nettet etter Tid for lesing.

Lesing i barnehagen

Hva så med barnehagen? I Tid for lesing utvikler vi også ressurser for barnehageansatte og for foreldre. Vi vet at barn som blir lest for før de er to år har et bedre språk når de begynner på skolen og at når litt eldre førskolebarn blir lest for, møter de ord og begreper som de ikke møter i hverdagen. Å lese gir barna et rikere språk, som er viktig for å forstå verden og for å sette ord på egne tanker, følelser og opplevelser. Barna får trene på å holde på oppmerksomheten, og ikke minst får de muligheten til å bli glade i bøker og lesing.

En undersøkelse noen av forskerne våre gjennomførte for tre år siden, viste at så mye som 1/3 av foreldrene hadde lest ingen eller maks en bok for barnehagebarnet sitt den siste uken. Samtidig leser norske barnehagelærere mindre for barna enn kollegene i Sverige og Finland. Derfor er det avgjørende at lesing blir prioritert i barnehagen og at barnehager får støtte til å bygge en god lesekultur. Barnehager trenger leserutiner og bildebøker og skriftspråk i øyehøyde for barna. Godt arbeid med språk og lesing i barnehagen er ekstra viktig for barn som har et annet språk enn norsk hjemme. For disse kan det være fint å lese samme bildebok på norsk og morsmål. Her er biblioteket en viktig ressurs, og et godt samarbeid mellom folkebibliotek, barnehager og foreldre er en nøkkel for å fremme leseglede og å bygge en kultur for lesing både i hjem og barnehage.

Gode leseminner

Mange kommuner har begynt med tøyveskebibliotek, der familiene får låne et nett med bøker hjem en uke eller to. Sånn kan folkebibliotekene nå foreldre som kanskje ellers ikke oppsøker biblioteket og bidra til at både foreldre og barn får gode leseopplevelser. Et annet tiltak som flere fylker og kommuner praktiserer, er utdeling av gavekort på bok på helsestasjonen, som kan hentes på biblioteket. Jeg skulle ønske at alle barn, eller i hvert fall barn som har få eller ingen bøker hjemme, kunne få del i dette. Bokstart er et godt eksempel på en slik ordning, som finnes i flere kommuner.

Barn trenger gode leseminner. Noen kreative kolleger, Trude Hoel og Elisabeth Stangeland, satte i gang en leseminnekampanje i vinterferien som gikk på sosiale medier og nådde ut til flere folkebibliotek og som snart ruller videre på samiske språk, i samarbeid med Sametinget. Målet med leseminner var å skape positive assosiasjoner til lesing og minne oss på viktigheten av lesing både for barn og voksne. Å tenke på og snakke om leseminner er hyggelig. Gode leseminner har og betydning for framtidig leselyst. Derfor har vi voksne ansvar for å gi barn gode leseminner og å gjøre lesing til noe positivt. Lesing er ikke noe barn og unge skal gjøre for å få lov til å spille Fortnite. Lesing må ikke rammes inn som noe negativt du må gjøre før du gjør det positive. I Tid for lesing vil vi og støtte foreldre i å bygge en god lesekultur og positiv innramming av lesing hjemme. Selv er jeg heldig og har mange gode leseminner fra barndommen. Jeg er like gammel som Bokklubbens barn og ble meldt inn da jeg ble født. I tillegg hadde farmor endelig en unnskyldning for å kjøpe sitt ukentlige Donald-blad.

Tilgjengelighet

Tilgang på god og relevant litteratur er avgjørende, enten bøkene kommer i postkassen, lånes på biblioteket, fås i gave eller finnes i bokhandelen. At foreldrene mine prioriterte lesing har betydd mye for meg. Jeg husker at jeg noen ganger var ulydig og lå og leste med lommelykt under dynen etter at lyset skulle være av og mor mente at jeg skulle legge meg til å sove. Hadde jeg fersket en av guttene mine i å gjøre det samme, tror jeg at jeg hadde blitt stolt, men på 70- og 80-tallet kunne man kjefte for sånt.

Det er veldig mange gode grunner til at lesing og leselyst er viktig. I en tid hvor mobilen og ulike algoritmer tar både tid og oppmerksomhet fra de fleste av oss, er det neppe leselyst som er grunnen til menns forvirring, barns manglende oppdragelse eller bortfall av hjemmets lykke. Og lesing av Frøken Detektiv eller Morgan Kane med lommelykt under dynen etter leggetid er sjelden årsaken til barn og unges søvnmangel.

Lesing og tilgang på litteratur er ikke bare viktig for å forstå oss selv og andre, utvikle kritisk tenking eller kreativitet og fantasi. Det er og et av flere svar på vår tids utfordring med mangel på konsentrasjon og avkobling. Mange studenter strømmer til tilbud som «hele fakultetet leser». Lesing har flere av de samme effektene som yoga når det gjelder å redusere stress og uro og å koble av. Jeg vil tro at alle dere som deltar på litteraturfestivalen på Lillehammer synes at litteratur og lesing er viktig og at dere ser veldig mange gode grunner til å lese for barn. Jeg vil avslutte med å vise en kort film som er tenkt som en inspirasjon til foreldre i skoler og barnehager, for å oppmuntre dem til å lese for barna. Den er snart klar på flere av de vanligste minoritetsspråkene i Norge, så vi håper at den kan nå bredt ut.