Lydbøker til besvær

Nylig bevilget Regjeringen 20 millioner ekstra i krisepakke til bibliotekene i ukene de må holde stengt. Krisepakken omfatter ekstra bevilgninger til e-bøker og e-lydbøker. Særlig e-lydbøker er dyrt for bibliotekene å låne ut, og trykket er generelt stort på utlån i e-format i disse tider.

Heldigvis trenger vi fortsatt bøker. Flere bibliotek i Norge har begynt å levere ut fysiske bøker igjen selv om de må holde stengt. Drive in-bibliotek, Take away-bibliotek – kjært barn har mange navn. I praksis går det ut på at låneren bestiller og bibliotekaren plukker bøker som siden hentes av låneren til avtalt tid. Eller som i Fredrikstad, der bibliotekarer på el-sykkel leverer bøker på døra til karantenerammede leselystne.

Men ikke alle har tilgang til slikt via sitt lokale bibliotek, og for de fleste lånere er det e-formater som gjelder. Likevel opplever mange lånere at forsøket på å låne e-lydbøker strander. Tilgjengeligheten på lydbokfiler varierer i bibliotekenes utlåns-apper.

Det er det mange grunner til. Og det er komplisert. Selv om det i bunn og grunn handler om penger.

Hvorfor er det så vanskelig å låne e-lydbøker på biblioteket?

Mangler distribusjonsavtaler

De tre største forlagene er medeiere til de største strømmetjenestene her til lands. Aschehoug og Gyldendal eier 50% hver av Lydbokforlaget, som igjen har utviklet strømmetjenesten Fabel. Cappelen Damm eier halvparten av norske Storytel.

Lydbokforlaget gir ut lydbøker hovedsakelig basert på Aschehoug og Gyldendals utgivelser. Det finnes foreløpig ikke noe samarbeid mellom Lydbokforlaget og folkebibliotekene.

– Vi har vært og er i samtale med bibliotekene, men det foreligger ennå ingen distribusjonsavtale oss imellom på digitale lydbøker, sier Ann-Kristin Vasseljen, daglig leder i Lydbokforlaget. – Derfor er ikke utgivelser fra Aschehoug og Gyldendal tilgjengelig i e-lydbokformat i norske bibliotek.

I desember 2019 åpnet Cappelen Damm for salg av 1200 e-lydbøker for barn og unge til bibliotekene. Totalt har norske folkebibliotek mulighet til å kjøpe inn og låne ut 3200 e-lydbøker. Dette gjelder alt av e-lydbøker, både til voksne og barn – fra alle forlag.

Det er enklere å få tak i e-lydbøker via strømmetjenester, enn via bibliotekenes apper.

Uforpliktende anbefaling

I juni 2019 ble Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket enige om en anbefalt modell for utlån av e-lydbøker til folkebibliotekene. Før denne avtalen kom på plass, har forlagene vært tilbakeholdne med å selge lydbokfiler til utlån i bibliotek.

Anbefalingen Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket er enige om, skal i utgangspunktet møte både forlagenes inntjeningsbehov og bibliotekenes innkjøpskapasitet. Avtalen sier at prisen på lydbokfiler bør være den samme som utsalgsprisen til det kommersielle markedet. Men: Dette er kun en anbefaling og ikke noe verken bibliotek eller forlag er forpliktet til. Forlagene står helt fritt, og det foreligger ingen avtale med bibliotekene som forplikter Forleggerforeningens medlemmer til å selge e-lisenser. Om de vil tilby det eller ikke, velger forlagene selv.

Betaler fra første sekund

Anbefalingen som Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket er blitt enige om, innebærer at e-medier selges i pakker med klipp, der ett klipp tilsvarer ett utlån.

– Nye digitale bøker selges som pakkelisenser der biblioteket kjøper tilgang til en pakke med lån eller klipp. Det er særlig to ting som skiller modellen for e-lydbøker fra modellen for e-bøker, forteller Kristin Lande, kommunikasjonssjef i Biblioteksentralen:

– Der modellen for e-bøker sier at det skal være ti klipp i en pakke, inneholder en pakke av en lydboktittel seks klipp. Og for e-bøker regnes det først som et lån når låneren har lest ti prosent av boka. For e-lydbøker er det et lån (brukt klipp) fra første hørte sekund. Vi vet at mange av lånene lyttes til under ti prosent, og da blir mangelen på tiprosentregelen svært fordyrende.

En av grunnene til at e-lydbøker koster mer for bibliotekene, er at de ikke faller inn under Kulturrådets innkjøpsordning for bøker. Da må det enkelte bibliotek selv ta hele kostnaden med å låne ut gratis digitale lydbøker.

Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet, bekrefter at det per nå ikke kjøpes inn lydbøker gjennom innkjøpsordningen. Den viktigste årsaken er at lydbøker vurderes som en formidling av et originalverk, og at det derfor krever en annen kvalitetsvurdering enn kun å lese teksten, skriver Langballe Andersen i en e-post til Periskop. Men Kulturrådet følger med på utviklingen, forteller hun, og er klar over at bibliotekarer og lesere ønsker innkjøp av e-lydbøker.

– Ønsker ikke konkurranse fra bibliotekene

– E-lydbøkene koster folkebibliotekene omtrent 5 ganger så mye som utlån av lydbøker på CD, sier Ørjan Persen ved Bergen Offentlige Bibliotek. Persen er også leder for e-bokutvalget til Bibliotekarforbundet. Problematikken med tilgang til e-lydbøker i folkebibliotekene er den samme over store deler av verden. Han mener forlagene har noe av ansvaret.

– Forlagene tjener mindre penger på digitalt innhold. Mange av dem ønsker ikke konkurranse fra bibliotekene på et digitalt marked, der tilbudet fra bibliotek og forlag er blitt likere. Det forlagene gjør da, er å begrense tilgangen eller sette høye priser til bibliotek.

Det kan de også.

– Nedlastbart innhold ligger under et annet lovverk enn fysiske dokumenter, og bibliotek må forhandle med forlag om egne avtaler. Bokbransjen er satt under press av digitaliseringen, men sitter med gode forhandlingskort overfor bibliotekene – og bruker dem. Politikerne kan selvfølgelig gjøre noe, og det bør settes sterkere press på forlagene, mener Persen.

E-lydbøker er dyrere i produksjon enn e-bøker. En e-lydbok medfører kostnader med studio og innleser, og det investeres betydelige beløp i strømmeinfrastruktur. «Får vi store mengder e-lydbøker som kan strømmes gratis i bibliotekenes løsninger, vil det true økonomien i dette vekstområdet i bokbransjen», skriver Den norske forleggerforening på sine hjemmesider.

Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør i sekretariat for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, bekrefter at det er forlagene som styrer prisen – og at det er prisen som er den største utfordringen når det kommer til bibliotekenes e-lydbokutvalg. En annen utfordring er at enkelte forlag ikke selger lydbøker til bibliotekene per nå.

Bekymret for lesevaner

I 2018 hadde de norske strømmetjenestene for lydbøker 3,7 millioner lyttinger. Norske folkebibliotek lånte i samme periode ut under 100.000 e-lydbøker. I 2019 var strømmetjenestenes lyttetall steget til 5,2 millioner.

Biblioteksjef ved Deichman, Knut Skansen, har tidligere uttrykt bekymring for unges lesevaner i et intervju med NTB. Han frykter unges medievaner kan bli påvirket av det manglende tilbudet på e-medier.

– Hvis vi ikke klarer å formidle norsk litteratur innen nye formater, er det problematisk. Det er ikke alle som har økonomi eller anledning til å abonnere på strømmetjenester, påpeker han.

På topp i Fabels liste over mest strømmede bøker hentet ut mandag 6. april, ligger bok 10, 4 og 2 i serien En pingles dagbok av Jeff Kinney (Gyldendal). Pingla følges av to bøker i Tom Gates-serien av Liz Pichon (Aschehoug). Bærer samtalene mellom Lydbokforlaget og bibliotekene frukter, vil alle disse en vakker dag være å finne i lydbokformat i bibliotekenes utlånsapper. Samtalene om dette pågår, og problemstillingen er ekstra aktuell når bibliotekene er stengt.

De som taper på at enigheten drøyer, er lånerne.

Kilder brukt i denne artikkelen:

• Avtalen mellom Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket
• Ørjan Persens innlegg om e-lydbøker i Aftenposten 16.12.2019
• Ørjan Persens innlegg på Bokbasens e- og lydbokkonferanse 2019
• Sak fra Den norske forleggerforening nettside om løsninger for digitalt innhold