Making dissens – Kunstbasert formidling er i fremvekst

Kronikk av Lisbet Skregelid, professor ved Institutt for visuelle og sceniske fag ved Universitetet i Agder og Kristine Kolloen Nilsen, konseptutvikler ved Kunstsilo

Kunstens egne ambivalente og forstyrrende egenskaper egner seg godt som utgangspunkt for hvordan man kan tenke og praktisere formidling i museer og gallerier. I denne teksten eksemplifiseres kunstbasert formidling gjennom å vise til studenters eksperimentelle utforskinger, og kroppslige og sanselige tilnærminger til kunst.

I forsøk på å skape mer engasjement for kunst har formidlingspraksisen i gallerier og museer beveget seg fra tradisjonelle omvisninger og enveiskommunikasjon til i større grad å handle om dialog, aktiv deltakelse og interaksjon (Dysthe, 2012; Myrvold & Mørland, 2019).

Eksperimentelle, opplevelsesbaserte, sensoriske og kunstbaserte formidlingsformer dukker nå også mer opp i utstillingsrommet og i litteraturen og forskning som omhandler kunstformidling (Christensen-Scheel, 2019; Engen & Christensen-Scheel, 2022; Kukkonen, 2022; Nilsen 2022; Skregelid forth).

Kunstbasert formidling i fremvekst

Den 7. mars arrangeres en konferanse på Nasjonalmuseet med tittelen Making Sense – Arts-Based Learning in Nordic Art Museums hvor kunstbasert læring og formidling skal utforskes og diskuteres.

Kunstbaserte formidlingsmetoder er et område som er i fremvekst. Hva karakteriserer slike tilnærminger i en kunstinstitusjonskontekst? Betyr det at de besøkende inviteres til å lage litt kunst i et verkstedsområde som en referanse til kunsten som er utstilt? Betyr det å engasjere kunstnere til å utøve sin kunst – tett eller løst knyttet til utstillingen, for å så invitere til deltagelse? Hva blir så pedagogens eller formidlerens rolle?

I denne teksten ønsker vi å bidra til hva en slik formidling kan være ved å ta utgangspunkt i eksempler fra egne studenters eksperimentelle formidlingsprosjekt hvor kunsten selv og dens kvaliteter gir føringer for utformingen av dem.

Dissensens muligheter i undervisning og formidling

Egen forskning har vist at begrepet dissens, av den franske filosofen Jacques Rancière (2009, 2010), er relevant i utdanningssammenhenger. Rancière (2009) ser på kunst som dissens, som et brudd i det vi kan oppfatte med sansene våre og som kan bidra til nye måter å se, høre og sanse på.

Vi mener kunstens dissens egenskaper kan informere undervisning både generelt og i kunstinstitusjoner på en produktiv måte. Når dissens anvendes i pedagogiske sammenhenger, utfordres vanlige måter å undervise på, og mulige forstyrrelser av det forventede tilbys (Skregelid, 2016, 2020, 2021a). Det ukjente og det uforutsette ønskes velkommen.

Studenter i formidlingspraksis

Siden 2003 har bachelor og års-studenter på studiet Visuell kunst og formidling ved Universitetet i Agder hatt praksis på Sørlandet Kunstmuseum, nå Kunstsilo, i Kristiansand. Gjennom disse 20 årene har vi lagt til rette for at studentene planlegger og realiserer kunstpedagogiske opplegg, først for sine medstudenter, så for barn i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Ukene vi har sammen med studentene har fungert som et laboratorium for å leke og eksperimentere, og for sammen å utforske hva kunstpedagogisk praksis kan være i museet. Dette har gitt næring til en metodikk som er inspirert av kunsten vi er omgitt av og kvaliteter i kunsten generelt.

Sentrale aspekter ved en slik pedagogikk er blant annet å forsøke å etablere et mest mulig likeverdig og demokratisk kunstmøte, hvor ulike holdninger og meninger om kunst kan spilles ut. Videre lar vi de enkelte kunstverkene og kunstutstillingene styre formidlingsmetodene fremfor å etablere maler som gjentas. Det affektive, det sensoriske og det kroppslige er sentrale dimensjoner enten kunstformidlingen foregår digitalt eller fysisk (Skregelid 2021b, 2022, forth). For studentene fremhever vi det å prøve ut tilnærminger til kunsten som de kanskje ikke har opplevd eller hørt om før, som de mener hadde vært spennende å utforske.

Særlig diskuterer vi hvordan studentene kan bringe store eller små forstyrrelser, dissens, inn i formidlingsprosjektene, enten ved hjelp av kunsten selv eller som formidlingsgrep.

Kroppslige tilnærminger

Våren 2022 viste Sørlandets Kunstmuseum blant annet utstillingen KONKRET! Her ble det satt søkelys på finsk modernisme og konkret kunst fra perioden 1930-1970, hvor samspillet mellom linjer, geometriske former og farger stod i fokus. Flere av studentene valgte denne utstillingen som utgangspunkt for sine formidlingsprosjekter for skoleelever som kom på besøk.

En studentgruppe (Amalie Winger Abrahamsen, Marthine Nevland, Sonja Nakken Braun, Sol Alexandra Wiesener og Regine Omdal Ødegaard) laget et prosjekt hvor de i de første rommene (som viser hvordan kunstnere har gått fra figurative til mer abstrakte uttrykk) vekslet mellom det de omtalte som klassisk formidling og en mer samtalebasert formidlingsform. De lot så ungdomsskoleelevene få utforske det som fra museets side var utarbeidet som et aktivitetsrom. Her utformet elevene egne to- og tredimensjonale verk med elementer hentet fra verk i utstillingen.

Siste stopp i programmet var et rom med optisk kunst. Det som i utgangspunktet var en tiltenkt ekstraoppgave fra studentenes side, ble en særlig vellykket aktivitet for elevene. Etter at de hadde studert verket Sekskant av Paul Osipow, skulle elevene gruppevis gjenskape dette så godt som mulig ved hjelp av maskeringstape på gulvet. Elevene tok både armer og bein til hjelp for å måle lengder og avstander.

Det var svært interessant å se hvordan 15-16 åringene gjennom en kroppslig tilnærming til den optiske kunsten gikk i dialog med den – og fikk en erfaring med og kanskje en større forståelse for sentrale prinsipper for optisk kunst spesielt og abstrakt kunst generelt.

Sanselige innganger

I samme utstilling gjennomførte en annen gruppe studenter (Inger Johanne Strømme, Johanne Haakenstad, Julianne Røyset Myrene, Solveig Aas og Marie Hornnes) sitt formidlingsprosjekt for både ungdomsskoleelever og barneskoleelever. Her var det lagt opp til en stasjonsbasert vandring fra rom til rom hvor elevene møtte både nye studenter og nye måter å interagere med kunsten på.

I det første rommet var målet å vise modernistenes vei inn i det abstrakte. Her så studentene sammen med elevene på likheter og forskjeller mellom figurativt maleri, kubistiske malerier og helt abstrakte bilder. Studentene hadde her en aktivitet der elevene skulle gjenskape et figurativt maleri i en mer abstrahert versjon, ved å ta i bruk trekantede og firkantede papirbiter i ulike størrelser.

I neste rom med bilder av Sam Vanni, en kunstner som ifølge veggteksten skaper «optisk musikk», ble elevene møtt av en rekke gjenstander som lå på gulvet så som pinner, pensler, syltetøyglass etc. Etter å ha valgt seg ut et av bildene i rommet ble elevene bedt om å ta en gjenstand fra gulvet for så å bruke den til å lage den lyden de mente hørte til bildet. I naborommet ble elevene møtt av et stort hvitt ark på gulvet. Her skulle elevene begynne med å lage prikker for så å trekke linjer mellom disse. Som i de andre rommene var aktiviteten nært knyttet til bildene på veggen, og studentene snakket med elevene om forbindelsene mellom det de selv hadde gjort og det som var på veggen.

Gjennom å bruke flere sanser og gjennom å erfare den utstilte kunsten og skape i relasjon til den, fikk elevene et bredt register med ulike tilnærminger til og opplevelser av den abstrakte kunsten.

Saken fortsetter under bildene.

Fra making sense til dissens

Vi har nå kun referert til noen utsnitt fra to av mange eksperimentelle kunstbaserte prosjekter. Det som vi synes var særlig interessant med prosjektene til akkurat denne utstillingen var engasjementet studentene klarte å skape rundt farger, form og abstrakt kunst, ikke gjennom making sense, men ved å initiere dissens.

Ved hjelp av deltagelsesbaserte, kroppslige og sensoriske tilnærminger til KONKRET! ble studentenes, elevenes og også våre egne tanker om den abstrakte kunsten både forstyrret, forskjøvet og transformert.

Referanser:

Christensen-Scheel, B. (2019). Sanselige møter eller kritisk tenkning? Formidling i samtidens kunstmuseer. In: Myrvoll, C.B., Mørland, G.E. (Red.). Kunstformidling. Fra Verk til Betrakter. 22-46. Pax.

Dysthe, O.; Esbjørn, L.; Bernhardt, N.; Strømsnes, H. (2012). Dialogbasert Undervisning: Kunstmuseet som Læringsrom. Fagbokforlaget.

Engen, L., Christensen-Scheel, B (Red). (2022). Et Kunstmuseum i endring? Nye formidlingspraksiser i Norden. Museumsforlaget.

Kukkonen, H. M. (2022). Abstraction in Action: Post-Qualitative Inquiry as an Approach to Curating. I L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 319–342). Cappelen Damm Akademisk.

Myrvoll, C.B., Mørland, G.E. (Red.). (2019). Kunstformidling. Fra Verk til Betrakter. Pax.

Nilsen, K. K. (2022). Ser du tegninga? I: L. Engen & B. Christensen-Scheel (Red.), Et Kunstmuseum i endring? Nye formidlingspraksiser i Norden (s. 373- 388). Museumsforlaget.

Rancière, J. (2009). The Emancipated Spectator. Verso.

Rancière, J. (2010). Dissensus on Politics and Aesthetics. Continuum.

Skregelid, L. (2016). Tribuner for dissens: En studie av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst i en skole- og kunstmuseumskontekst. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.

Skregelid, L. (2020). A call for dissensus in art education! International Journal of Education Through Art, 16(2), (161–176). https://doi.org/10.1386/eta_00024_1

Skregelid, L. (2021). Zoom in on Dry Joy—Dissensus, Agonism and Democracy in Art Education. Education Sciences.11:1. https://www.mdpi.com/2227-7102/11/1/28.

Skregelid, L. (2021). Digitale kunstmøter: -Åpner opp for nye muligheter. https://www.uia.no/om-uia/fakultet/fakultet-for-kunstfag/flere-nyheter-fra-kunstfag/digitale-kunstmoeter-aapner-opp-for-nye-muligheter.

Skregelid, L. (2022). Når kunsten tar over: Betydningen av kunst som overordnet prinsipp i skolen. I L. Skregelid & K. N. Knudsen (Red.), Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge (s. 43–68). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.00.ch2

Skregelid, L. (forth). The Art of Teaching in the Museum: A Proposition for Pedagogy of Dissensus. I: A. Sinner and T. Osler (Red). Propositions for Museum Education: International Art Educators in Conversation. Intellect Books.