Noen presiseringer rundt norske tegneserier

I artikkelen Krigen illustrert ser Heidi Bøhagen nærmere på seks norskspråklige tegneserier relatert til andre verdenskrig. To av utgivelsene er oversettelser, mens de fire andre er laget av norske tegneserieskapere.

I saken hevder Bøhagen at i «Norge har vi ingen ekvivalenter til Maus. Ikke fordi vi ikke har interesse for andre verdenskrig, det kan alle de årlige utgivelsene om temaet bekrefte, men antakelig fordi vi ikke har en lang tradisjon for serieskaping her til lands. Heller ikke for serier som behandler mer alvorlige temaer». I motsetning til det Bøhagen påstår, så har vi en lang tradisjon for serieskapning i Norge. Dette gjelder spesielt for tegneserier om krigen.

Brakkebaroner og humor

Som et eksempel på bredden i norske tegneserier, kan vi se på noen flere norske tegneserier om andre verdenskrig. Allerede i 1946 ga Arne Taraldsen ut A/S Lys & luft: En profitørs saga og litt av hvert fra hjemmefronten. Tegneserien gikk først som føljetong i avisen Friheten før den ble samlet i en egen bokutgivelse. I ettertid er dette en særdeles viktig utgivelse, der den allerede på førtitallet går inn i en historikertradisjon med et narrativ som først har gjort seg gjeldende de siste tyve til tretti årene. Her er det fokus på brakkebaroner og andre som tjente seg rike på krigen, og det finnes en kritisk vinkling overfor hjemmefronten.

Mens Taraldsen hadde en satirisk og samfunnskritisk vinkling, valgte Eirik Ildahl, Terje Nordberg og Geir Florhaug å ha en mer humoristisk tilnærming overfor hjemmefronten i Gutta på skauen: 9. april fra 1990. Tor Bomann-Larsen kom samme år med Adolfs menn: Fem fortellinger fra det tredje riket, der årsakene til Adolf Hitlers vei til makten i Tyskland synliggjøres gjennom skildringer av det tyske aristokratiet.

Rikholdig tegneserieflora

Ingebjørg Jensen har en rekke ulike skildringer fra andre verdenskrig i Norge. Bomber over barneskolen: Bombingen av Holen skole 4. oktober 1944 er en dokumentarisk skildring av det største tap av sivile liv under andre verdenskrig i Norge. Senere har Jensen tatt for seg barneskjebner i bøker som Flukt og flammer: Barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45 fra 2009 og Nazistempelet fra 2015. I Dødsleiren: SS’ konsentrasjonsleir i Beisfjord 1942 fra 2017 ser hun nærmere på tyskernes hardhendte behandling av serbiske krigsfanger i Nord-Norge. Kristian Krohg-Sørensen har vært inne på tematikken fra Flukt og flammer i sin utgivelse Da Norge brant fra 2019. Jødenes skjebne i Norge er skildret av Mikael Holmberg i 26 november: Fire fortellinger fra det norske holocaust fra 2010.

Ellers finnes det drøssevis av norske tegneserier om andre verdenskrig som ikke er nevnt her. Da snakker vi om ulike føljetonger, tegneserienoveller eller enkeltalbum eller julehefter. For eksempel kan Sabotasjegjengen av Arnold Jacoby (manus) og Trygve Mosebekk (tegninger) nevnes. Den gikk i Alle Menns Blad allerede i perioden 1945 til 1947.

En kreativ gullalder

Heidi Bøhagen skriver også at flere forlag «utgir nå serier for både unge og voksne med temaer som mental helse, utenforskap, sykdom og liknende». Dette er strengt tatt ikke noe nytt i norske tegneserier. Hvis vi skal koble det mot andre verdenskrig, så har Lene Ask oppvekstskildringen Hitler, Jesus og farfar fra 2006. Ask har også laget tegneseriebøker som Kjære Rikard og O bli hos meg som begge tar opp den samme tematikken. Andre tegneserieskapere med tegneserieutgivelser innen dette sporet, er for eksempel Christopher Nielsen, Håkon Aasnes, Eirik Ildahl, Bjørn Ousland, Karstein Volle, Anja Dahle Øverbye og Anders N. Kvammen hvis man bare skal nevne noen få i et tidsspenn tilbake til åttitallet.

Norske tegneserier er inne i en kreativ gullalder, og det lages mye interessant materiale. Samtidig har tegneserien gjennomført en klassereise, der tegneserieheftene stadig blir færre i dagligvarebutikkenes bladhyller og det blir flere tegneseriebøker å finne blant de nye utgivelsene i bokhandel og bibliotek. Da er det godt at flere får øynene opp for kunstarten, og kanskje det også kan føre til at noen av tegneseriene som har vært en del av norsk tegneseriehistorie også kan tas frem igjen. Mange av dem er verdt det!