Ny sesong av «Lik meg»: Ja visst, er vi ikke likestilt? Selv om han er en player og hun er en hore

Om man kikker tilbake på de første episodene av den aller første sesongen av NRK-serien Lik meg, blir man slått av hvor kort tid det er siden vi møtte Oda (Jenny Evensen) første gangen. Og allikevel er spranget så stort.

Det er et kløktig grep serieskaper Anne Wisløff  har tatt når hun bruker de samme skuespillerne over flere år, akkurat i den perioden de endrer seg radikalt. Vi ser barna i dem, men også de vage konturene av den voksne de skal bli. Lik meg viser oss en brutal prosess som det ikke er mulig å ta pause fra.

Dengang var Oda et barn i sjuende klasse, en rastløs jente som slet med å komme på innsiden, en tikkende bombe av prepubertal frustrasjon. Oda snakket før hun tenkte, og havnet i trøbbel for det.

Det gjør hun fremdeles. I femte sesong er hun niendeklassing, og kjæresteforholdet til klassekameraten Erik (Ole Didrik Laake) har skapt avstand mellom henne og bestevenninnen Arin (Sana Omar).

Men idet gjengen møter opp på konfirmantleir, dukker en nykommer opp. Oda bestemmer seg raskt for å bli venninne med Stella (Eline Hedum Andersen).

Bomben slippes

Vi andre skjønner at det kommer til å bli vanskelig. Stella introduseres helt på grensen til det karikerte; den modne fremtoningen hennes truer med å ødelegge en skjør balanse, bare ved at hun har sinnssykt fint hår. Snart lærer vi at hun har en Instagram-konto som er viet vakre selvportretter med eller uten bare skuldre, og at hun har en mor som knapt åpner munnen uten å gi datteren komplimenter for utseendet.

Gutta får hakeslipp, jentene blunker nervøst og veksler blikk. Stella er en bombe. Og allerede første kvelden skjer det noe som nærmest blir en sentrifugalkraft i gjengen. De var så vidt begynt å omgås hverandre ørlite mer voksent enn da vi først møtte dem.

Odas anstrengelser er fånyttes. Stella vinner første omgang. Men de er begge potensielle tapere i det lange løp.

Oda, Stella og Samuel

Samtidig trer Samuel (Abdullah Ouro Agouda) tydeligere frem. I denne sesongen skal serien konsentrere seg om tre hovedpersoner: Oda, Stella og altså Samuel. Den nye dynamikken tilbyr Samuel en rolle han ikke er sikker på om han vil ha.

Om han blir den vennen Stella trenger, vil ryktene gå om hva de gjør når de er alene. Det kan være flere grunner til at Samuel ikke ønsker akkurat det.

Nådeløst hierarki

Lik meg fenger oss ved å være nidtidig planlagt spontanitet. Praktisk talt alle situasjonene utendørs eller i skolemiljøet både høres og ser ut som noe vi kunne ha observert hvor som helst om vi tilfeldigvis var i nærheten.

For eksempel alt stresset med å gjemme alkoholen når de er kommet på leir, finne ut hvem som skal bo på rom sammen, og ikke minst hvordan man skal klare å snike inn jentene på gutterommet og omvendt.

En lang, tilsynelatende poengløs historie fra Oda og klassevenninnen fortelles med så mye fnising at det er vanskelig å høre hva de sier, men de får sagt flere ting allikevel: Vi er skikkelig gærne. Vi synes ordentlig planlegging er nerdete. Med andre ord, vi er kule. Vi tar ting som de kommer og stresser ikke.

Det er nokså langt fra sannheten, men det er jo også poenget.

Det er jobbet grundig med språk, slang og ikke minst sosiale medier, som glir sømløst inn som en naturlig del av handlingen. De sosiale mediene hviler aldri. Mens noen kommuniserer på én plattform, blir de baksnakket på en annen. Man kan knapt forestille seg hvor mye uro det skaper, også for dem som ser ut til å befinne seg høyt oppe i hierarkiet. Statusen må vedlikeholdes, selv om det betyr at noen må ofres.

Autentisk Emmy-vinner

Lik meg ble belønnet med den internasjonale Emmy Kids Award i fjor, og det autentiske aspektet i serien er stadig nevnt som en drivende kraft.

Det moralske kompasset fungerer ikke alltid så godt i det ustabile magnetfeltet ungdomsskolen er. Og det er ingen av hovedpersonene som er bare snille eller bare slemme. Spørsmålet er heller hvor overrasket vi blir over den enkeltes oppførsel i en gitt situasjon.

Rollefigurene er utstyrt med personlighet mer enn en dramaturgisk oppgave, selv om det brede spekteret av kulturelle, økonomiske eller personlige utfordringer åpenbart er villet. Det gir rollefigurene forskjellige innfallsvinkler til samme problem.

Såkalt likestilt

I denne sesongen kommer kjønn, rolle og sosial status inn med full kraft. Serien Delete Me, som hadde premiere på Viaplay tidligere i år, var inne på den samme tematikken med litt eldre ungdommer, og var en glimrende illustrasjon på hvordan det såkalt likestilte Norge på mange områder – om enn ikke alle – har beveget seg i gal retning i forhold til hva vi trodde.

Og ikke minst i forhold til hva vi sier. Ja visst, er vi ikke likestilt? Selv om han er en player og hun er en hore?

Dobbeltkommunikasjonen er godt illustrert, også i Lik meg.

Artikkelen fortsetter etter bildet og anbefalingene.

Knullbar versus hyggelig

Klasse 9b møter til time om kjønnsroller. Jentene sier at drømmemannen må være morsom, snill, hyggelig og intelligent. Gutta svarer at drømmedama har store pupper og flat mage, og deretter overgår de hverandre. Må være trang, må like å gå ned, må være pulbar.

Oda holder en impulsiv, men ganske god forsvarstale for jentene. De andre jentene fniser. Ingen av dem vil risikere å redusere sin status hos gutta.

Erik minner betimelig om at jentene kanskje har noe av ansvaret selv. Det vipper Oda av pinnen. Til slutt vender hun seg mot en av de andre jentene og roper «Slutt og le, din jævla fitte!».

Denne scenen er som en destillert versjon av hele problemkomplekset, i landskapet der «knullbar» er bra, men likevel helt i grenselandet til «hore».

Artikkelen fortsetter etter bildet og annonsene.

Treffer midt i mellomgulvet

Regissør og manusforfatter Anne Wisløff har lagt ressursene i den komplekse kommunikasjonen ungdommene i mellom, det være seg i ord, sosiale medier eller kroppsspråk. Ellers holder hun seg til få og enkel locations og et og annet oversiktsbilde over blokkene i Groruddalen. Situasjonene er ganske riktig steds- og aldersspesifikke, men styrken ligger også i de allmenngyldige erfaringene de unge menneskene gjør seg.

Og for ordens skyld: Lik meg er ikke en serie helt uten humor. Men også humøret treffer av og til midt i mellomgulvet.

Lik meg kan ses i NRKs nettspiller her.