Om å bli en samisk superhelt

I en ny serie snakker Periskop med unge stemmer innen samisk samtidskunst. Hva jobber de med og hva tenker de om nåtiden og fremtiden for samisk kunst, musikk, scenekunst, film og litteratur. Første kunstner ut er skuespiller og dramatiker Sarakka Gaup.

Sarakka Gaup fikk smaken for teater allerede tidlig i barndommen. Hun var med i barneteateret Askeladden – det lekende teater, noe som gav mersmak.

– Teater var rett og slett en fritidsinteresse som nå har blitt yrket mitt. Det er det enkle svaret. Og det svulstige svaret er at pappa blant annet var dramatiker og vi samer har en lang fortellertradisjon og utallige sagn, myter og historier som bør og skal formidles videre. Jeg kjenner både på ansvar og lyst til å gjøre nettopp det. Nesten så jeg sier at teateret kjentes ut som et kall, men bare nesten, forteller Sarakka.

Hun er en av fire samiske dramatikere som vant skrivekonkurransen «Sápmi muitala/forteller», som ble arrangert av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Dramatikkens hus. Nå skal tekstene videreutvikles og bli klare for scenen.

Den unge dramatikeren skriver på stykket Sámi bucketlistu, der budskapet er at det ikke finnes noen fasit på hvordan en «ekte» same skal være. Sarakka beskriver stykket som en samisk coming of age-historie.

Sámi bucketlistu

Sarakka Gaup forteller at hun har skrevet Sámi bucketlistu som en hyllest til samisk populærkultur, samiske tradisjoner og samisk aktivisme.

– Til ung drivkraft, til Sápmis fortid, nåtid og fremtid. Stykket er en samisk coming of age-historie.

Kan du fortelle litt om hva det handler om?

– I stykket møter vi Inga som snart er voksen på ordentlig. Det er mye av samisk kultur og tradisjon hun ikke kan, eller har lært seg. Inga har morsmålet, men utenom det er Inga den norskeste samen som finnes. Særlig ifølge bestevennen Save, som beskylder henne for å være en «kaffelatte-same», en som engasjerer seg kun når noe er kult, en som ikke er samisk nok. Save derimot, er same på ordentlig, med rein og kjernesamiske verdier, virkelig en ČSV-er (ČSV står for «Leve alt som er samisk», og det kan stå for Čájet Sámi Vuoiŋŋa som betyr «Vis samisk ånd», red. anm.)

– Inga vil gjøre noe viktig med livet sitt, men hun vet ikke hva. Hun trekkes mot samisk aktivisme, men kjenner seg ikke modig nok. Eller kyndig nok. Midt i kaoset av valgmuligheter, utfordrer Save henne med en samisk bucket-liste. En selvlagd «samisk utdannelse». Målet er å bli den mest kunnskapsrike samen som finnes. Bli en samisk superhelt. Inga får ett år på å fullføre bucket-listen. Hun tar utfordringen for å motbevise Saves fordommer om at hun er en samisk lettvekter. Og hva står på spill hvis Inga ikke gjennomfører bucketlisten? Tap av selvfølelse, ikke finne sin plass i Sápmi – og miste vennskapet med Save.

Viske ut et samisk barometer

Hva er viktig for deg å få frem, hva ønsker du publikum tar med seg videre etter å ha sett stykket?

– Jeg skriver et teaterstykke jeg selv kunne tenkt meg å se, og forhåpentligvis kan Sámi bucketlistu vise for et ungt publikum at teater er kult, og gøy. Stykket er proppet med interne, samiske referanser. Samtidig syns jeg det er severdig for det norske publikummet, som kan få et innblikk i hva som rører seg i samisk populærkultur og blant unge samer i dag.

– Budskapet med teaterstykket er at det ikke finnes noen fasit på hvordan en «ekte» same skal være. Og at «det samiske barometeret» som har oppstått, burde viskes ut.

Dekolonisering og mer samisk teater

Hva tenker du om fremtiden for samisk scenekunst?

– Med tre samiske teatre (Det samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Giron Sámi Teáhter og Åarjelhsaemien Teatere), talentfulle samiske scenekunstnere og stor interesse for urfolkskunst, har jeg stor tro på fremtiden. Ikke bare tro, men jeg kjenner også et behov.

– Jeg syns vi skal inn på norske institusjoner, og samtidig utvikle og dekolonisere våre egne scener. Jeg vil generelt se mer samisk teater, på våre språk, med våre kunstnere foran og bak scenen.

Intervjuet fortsetter etter annonsene

Umulig å ikke finne ny drivkraft

Hva er de største utfordringene i jobben du gjør?

– Det er at min største lidenskap, er yrket mitt. Jeg er ubeskrivelig heldig og privilegert som har det sånn, men samtidig så kan det tidvis være vanskelig å sette grenser, og finne balansen mellom fritid og jobb. Arbeidet krever mye, både fysisk og mentalt, og jeg må igjen og igjen lære meg å ta pauser og finne tilbake til selvtilliten.

Og hva synes du er det mest inspirerende med arbeidet innen teater?

– At jeg får jobbe med samisk språk, samfunn og historiefortelling, med mennesker i alle aldre, som er virkelig inspirerende, ekspanderende og levende. Fra prosjekt til prosjekt, fra tema til tema.

– I arbeidet mitt får jeg jobbe med tekst, dramatikk, bøker, fysiske formspråk, med ulike mennesketyper og input. Det er så og si umulig å ikke finne ny drivkraft, sier Sarakka Gaup.