Øystein Strand: – Ja, digitale kunstnermøter kan fungere!

I Periskop 26. oktober stiller artikkelforfatter Kjartan Helleve spørsmålet «fungerer digitiale kunstnarmøte?» Mitt svar er; ja, men ikke uten forbehold.

La meg først være klokkeklar – pandemien er en reell krise for kulturlivet! Og den er dessverre ikke over på langt nær. Men kriser kan også inneholde en kime til noe positivt. Vi blir tvunget til å tenke nytt og til å ta i bruk nye løsninger og ny teknologi. Slik er det med utvikling av digitale kunstmøter i DKS.

Elevenes opplevelse er målet

Jeg er glad for at staten, fylkeskommunene og kommunene var enige om å betale honorar til DKS-utøvere på tross av avlyst aktivitet i den første tiden etter 12. mars da landet stengte ned. Jeg er også glad for at det er mulig å opprettholde DKS-aktivitet nå når skolene er åpne igjen, selv om rammene rundt aktivitetene er utfordrende. DKS gir viktige oppdrag for svært mange kunstnere i en krevende tid.

Samtidig vil jeg understreke at det er elevenes kunst- og kulturopplevelser som er målet med DKS. Vi må stadig stille spørsmål ved hvordan tilbudet fungerer, både analogt og digitalt. Det er veldig bra at Periskop setter søkelys på kvaliteten i digitalt DKS-tilbud. Det gjør vi i Kulturtanken også.

Det gjøres en strålende innsats over hele landet nå med å finne gode løsninger for å ivareta dette viktige tilbudet til alle landets skolelever – samtidig som de gjeldende smittevernhensyn blir ivaretatt. Men vi vet lite om hvordan de nye digitale DKS-tilbudene faktisk har fungert. Derfor har vi engasjert Telemarksforsking til å gjennomføre en erfaringsinnhenting for å gi oss noen svar på dette.

De personlige møtene er kjernen

Det personlige møtet mellom kunstner og publikum er for meg kjernen i all kunst – det er der magien skjer. Jeg er bekymret for at dette som jeg mener er så enormt verdifullt for oss som mennesker og samfunn skal forsvinne i en digital verden. Verdien av møtene mellom publikum, kunstverket og kunstneren kan ikke måles, men de gir oss nye perspektiver og dypere innsikt.

Derfor brenner jeg for Den kulturelle skolesekken (DKS), som gir alle skoleelever i Norge kunstopplevelser og personlige møter med profesjonelle formidlere og kunstnere. Dette skal fortsette, både nå under Covid-19 med spirit på hendene og i gymsaler med tapemarkeringer på gulvet for å beholde nødvendig avstand og smittevernreglene – og i fremtiden når epidemien er over.

Det digitale før og etter Covid-19

2020 har lært oss at vi er nødt til å tenke digitalt i tillegg til det analoge på en helt ny måte. Mens vi tidligere kunne diskutere fordeler og ulemper med digitale kunstmøter, er vi nå tvunget til å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan utvikle, samarbeide, tilrettelegge og tilpasse disse slik at vi kan tilby moderne, gode produksjoner som gir merverdi for elever, kunstnere og for skolen.

Etter nedstengningen i mars, da alle oppdrag og turneer med DKS ble avlyst, mobiliserte fylkeskommuner, kommuner, kunstnere og deres organisasjoner, sammen med skolene og lærere, for å utvikle nye digitale løsninger tilpasset en ny virkelighet. Mange digitaliserte de eksisterende DKS-prosjektene sine, andre utviklet nye digitaliserte formidlingsopplegg. De har gjort fantastisk jobb i en vanskelig og usikker krisetid. DKS-feltet har respondert på krisen med å vise stor evne til omstilling, nyskaping og læring.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Trenger oversikt for å videreutvikle

Mens digitale formidlingsmodeller tidligere har vært lite utbredt i DKS, er det som respons på unntakstilstanden blitt utviklet digitale formidlingsinitiativer over hele landet. Kulturtanken ønsker at erfaringene med utvikling og opplevelse av digitale formidlingstilbud i DKS våren og høsten 2020 skal synliggjøres, deles og bidra til læring. Arbeidet med erfaringsinnhenting av det digitale DKS-tilbudet som Telemarksforsking gjennomfører nå skal legges fram på vår årskonferanse i mars 2021.

Rapporten skal gi innsikt i elevers og læreres bruk og opplevelse av digitale DKS-tilbud, samle inn erfaringer knyttet til produksjon av disse under koronapandemien og løfte frem læringspunkt som kan bidrar til videre arbeid med å styrke kvaliteten på digitale formidlingstilbud i DKS.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

De unge er klare

Det er viktig fordi det er skapt behov for digitale produksjoner og digital beredskap slik at skoleelever sikres kunst- og kulturopplevelser i fremtiden. Både på grunn av usikkerheten omkring fremtidige smittevernhensyn som har påvirket planlegging av DKS-tilbudet, og fordi vårt unge publikum allerede beveger seg sømløst mellom digitale og analoge arenaer og felleskap.

Jeg mener at det digitale må komme i tillegg til – ikke istedenfor. Men pandemien har tvunget oss til å i større grad jobbe digitalt en periode. La oss forene krefter i å utvikle kvalitet og nye uttrykk ved på å ta i bruk mulighetene som ny teknologi gir.

Teknologi på sitt beste har også en inkluderende og demokratiserende effekt. Det kan bidra til at flere får oppleve kunst og kultur fra steder de ikke har mulighet til å besøke, eller at vi kan oppleve historiske hendelser med nyutviklet digitalisert materiale.

Det foregår mye spennende utviklingsarbeid på dette området nå, og Kulturtanken er involvert i flere prosjekter som tester ut mulighetene som ny teknologi kan gi oss både i formidling av kunst og kultur, men også i utvikling av nye kunstuttrykk. Jeg håper vi klarer å utnytte momentet som pandemien gir for å videreutvikle og fornye, samtidig som vi bygger kjerneverdiene og kvaliteten i kunstformidlingen til barn og unge.