Pilene peker oppover for ungdomslitteraturen

Ett år etter at det ble erklært krise i norsk ungdomslitteratur, har noe skjedd. Ungdomsromanene er blitt flere – og kanskje også drøyere, råere og mer eksplisitte. Eira Kluge, prosjektleder for Uprisen i Foreningen !les, er storfornøyd.

– ­Jeg opplever at det står veldig bra til med norsk ungdomslitteratur nå. Jeg er glad for at vi sa fra om det som lignet en krise i fjor høst, for det er tydelig at forlagene har tatt det på alvor. I tillegg er det mange forfattere som vil skrive for ungdom: I år hele åtte debutanter – i tillegg til selveste Tor Åge Bringsværd! Dette er gode tegn på at ungdom i hvert fall ikke blir gitt opp som målgruppe for norsk litteratur med det første, mener Kluge.

32 bøker er utgitt for ungdom i år. I fjor endte tallet på 26. I ungdomsboksammenheng er årets tall betraktelig høyere enn fjorårets, understreker hun.

Naivt

Antallet ungdomsromaner på nynorsk er doblet siden i fjor, forteller Kluge. I tillegg er det en annen faktor som peker seg ut: Bøker med eksplisitt innhold.

– Dette skiller seg markant fra innholdet i fjorårets utgivelser. I år rommer bøkene alt fra sorg etter selvmord, via porno, kåtskap og klønete ligging, til ganske detaljerte beskrivelser av voldtekt, selvskading og vold. Samtykke og bildedeling er også en del av denne tematiske miksen.

Hva sier det om norsk ungdomslitteratur?

– Disse utgivelsene tar opp viktige temaer, og jeg synes egentlig det er fint at forfattere skriver råere og ærligere til ungdom nå enn det jeg har sett før. Jeg tenker at dette kommuniserer at forfattere og forlag tar målgruppa mer på alvor. Ungdom i dag har sikkert sett verre ting på skjerm, mener Kluge.

– Å tro noe annet er naivt.

Hva ungdomsleserne selv mener, vil bli synlig i anmelderbasen på denboka.no i løpet av høsten. Der anmeldes alle norske ungdomsbøker av ungdom selv. Kluge er spent på hvordan de opplever de eksplisitte scenene.

– Jeg er ganske sikker på at den ubegrensede tilgangen på eksplisitt innhold på skjerm har gjort at de fleste ungdom har høy grense for hva de tåler. Om denne typen innhold blir helt fraværende i litteraturen, tror jeg i hvert fall ikke dette vil bidra til flere unge lesere, sier hun.

Presset fra BookTok

Johanne Hille-Walle, forlagsredaktør for barne- og ungdomslitteratur i Vigmostad & Bjørke, beskriver norsk ungdomslitteratur som bred og variert. Men en utfordring er at bøkene ikke er synlige nok.

– Norske ungdomsbøker har lenge har vært regnet som vanskeligere å selge enn bøker for bokslukerne (9-12 år). Denne trenden har blitt forsterket de siste årene: I bokhandelen stues oftere norsk ungdomslitteratur vekk innerst i lokalet, i barnekroken eller på så liten plass at ikke bredden kommer frem, sier hun.

Hille-Walle forteller at forlaget bruker mye tid redaksjonelt på disse bøkene, selv om det er vanskelig å oppnå gode salgstall i bokhandelen. Og selv om forfatterne er til stede på sosiale medier, så er ikke BookTok-lydmuren brutt ennå. De engelske bøkene dominerer blant mange av de unge, forteller Hille-Walle.

Skjerpet

Kaisa Hoel, redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal, tror norsk ungdomslitteratur blir skjerpet, kanskje til og med bedre, av presset fra BookTok.

– Det er mye snakk om hva slags konsekvenser det har at ungdom leser så mye på engelsk. For vår del betyr det at det er viktigere enn noen gang å gi ut gode bøker på norsk som speiler en norsk virkelighet, og som ungdom faktisk vil lese, sier Hoel til Periskop.

Men hvordan forholder norske ungdomsbokredaktører seg til BookTok? De har en ganske avslappet holdning, viser det seg. Samtidig:

– Vi følger med på hva som beveger seg der ute, og flere av forfatterne våre er godt oppdatert på hva som finnes av trender, sier Kaisa Hoel.

– At det finnes store fellesskap for lesing, heier vi på. Om Booktok fører til mer lesing, er det helt supert, mener hun.

Spicy på norsk?

Smut- og spicetrenden (som begeistrer mange på BookTok) er ingen av redaktørene redde for at skal utkonkurrere den norske ungdomslitteraturen.

– Vi er ikke i nærheten av å kunne sammenlikne disse sjangrene med norsk ungdomslitteratur. Mitt inntrykk er at norsk ungdomslitteratur ofte vil noe mer enn å bare underholde. Det ligger ofte en mer alvorlig tematikk til grunn i de norske utgivelsene, sier seniorredaktør for barne- og ungdomslitteratur Elen Betanzo i Samlaget.

En del sex er det likevel i høstens ungdomsbøker. Men der har forfatterne veldig ulikt forhold til det å skrive eksplisitt om sex, forteller Kaisa Hoel i Gyldendal.

– Noen synes dette er gøy og gjør det gjerne, mens andre ikke vil bevege seg ut på det feltet, sier hun.

– Vi oppfordrer ingen til å skrive om sex for sexens skyld. Men vi er heller ikke redde for å utgi bøker med eksplisitte beskrivelser av sex der det gir mening i historien og henger sammen med karakterutvikling og dramaturgi, sier Kaisa Hoel i Gyldendal.

Det er bare å våkne opp

Når vi spør om norsk ungdomslitteratur er blitt råere, er redaktørene enstemmige: Det er bare å våkne opp.

– Om det skulle være slik, er det ikke særlig rart, ettersom populærkulturen generelt er blitt mye mer eksplisitt de siste årene, både når det gjelder sex og vold, mener Betanzo i Samlaget. Hun får støtte fra Hille-Walle i Vigmostad & Bjørke:

– Hvis vi går tilbake til ungdomslitteraturens fremvekst i Norge på 60- og 70-tallet, da bøkene gjerne hadde et noe mer politisk, didaktisk og uskyldig preg, har det selvfølgelig skjedd en utvikling. Men det er ikke nytt at sex og rus er temaer i norsk ungdomslitteratur. Med tanke på hvordan ungdommer eksponeres for verden på en helt annen måte enn før sosiale medier og Internett, er det likevel åpenbart at ungdomslitteraturen kan og bør speile også det som er råere enn før. Og virkeligheten er jo ofte enda råere enn det som ender opp i bøkene!

Reflekterer dette norske ungdommers hverdag?

– Ungdommer er ikke en ensartet lesegruppe der alle opplever det samme eller liker det samme, og alle historier skal ikke speile alle, mener Hille-Walle. Likevel tror hun mange ungdommer kan kjenne seg igjen i deler av de råere temaene også.

Språket som skal bære fortellingen

Denne høsten gir Vigmostad & Bjørke ut Jeg angrer ikke på noe av Ida Therese Klungland – en roman som ganske eksplisitt skildrer henholdsvis sex og rus. Hvilke vurderinger gjør du som redaktør når det kommer til denne typen innhold?

– Jeg er opptatt av hva som skal til for at den enkelte historien kan fortelles og forløses, hvordan forfatteren skal finne stemmen til hovedpersonen og språket som skal bære fortellingen. Eksplisitte skildringer av sex, rus, vold eller annet må ha en funksjon, det må være en grunn til at det er en del av historien, uten at blir spekulativt, sier Hille-Walle og fortsetter:

– I Jeg angrer ikke på noe er hovedpersonen Jakub grenseoverskridende, og han utforsker ytterpunktene i sin jakt på å finne ut hvem han er og hvilke relasjoner han kan stole på. Han står i et enormt spenn mellom de kravene familien stiller til ham og sin egen identitet, samtidig som han nekter å unnskylde den han er. For ham blir festing, rus og sex etter hvert en måte å overleve på. Skildringene av sex og rus er med på å vise oss hvem Jakub er, hva han utsettes for og hvilke valg han tar.

Advarsel

Selv om flere av årets ungdomsbøker har skildringer som kan oppleves som både intense, vonde og skarpe å lese, er det bare en av utgivelsene som kommer med en advarsel, en trigger warning, i starten av boken: aldri bedre av Alexander Kielland Krag. Det var det forfatteren selv som ønsket, forteller redaktør Kaisa Hoel.

– Selvmord står så sentralt i boka at vi ble enige om at vi ville være veldig tydelige om tematikken, sånn at ingen skulle bli overrasket over innholdet. Vi har også hatt advarselen innom Mental Helse for å høre hvilke tanker de gjør seg om en sånn tekst og hva den bør inneholde, forteller hun.

– Aldri bedre reflekterer nok mange unges liv. Selv om den handler om noe de fleste heldigvis ikke opplever, å miste en venn til selvmord, så handler den også om en hverdag hvor man skal navigere nye vennskap, hvor det er flørting og man skal deale med foreldre. Og mange vil nok en eller annen gang måtte oppleve hvordan det er å skulle tilbake til hverdagen etter vanskelige hendelser eller perioder i livet, tror Hoel.

En bok for enhver leser

Ulike lesere trenger ulike bøker, sier forlagsredaktørene til Periskop. Men frykter de å støte fra seg lesere med romaner som har eksplisitte skildringer?

– Nei. Det er vi ikke redde for. Vi er ikke opptatte av at alle skal like alle bøkene vi gir ut, men vi ønsker at det skal finnes en bok for enhver leser i porteføljen vår, sier Elen Betanzo.

– Jeg er ikke redd for at vi støter noen – vi trenger bøker for ungdommer der for eksempel sex blir tatt på alvor, både i språk, form og innhold, mener Johanne Hille-Walle.

Og kanskje har det skjedd noe annet i norsk ungdomslitteratur de senere årene? Hvorvidt litteraturen er blitt råere er en ting, kan hende er andre aspekter vel så viktige, tror Kaisa Hoel:

– Kanskje er det et større fokus på hva man kan skrive om og ikke, og hvordan man kan skrive om vanskelige temaer enn det det var før?

Heia lesekvarten

Til slutt noen tall. Norsk mediebarometers tall fra 2023 viser at andelen unge som sier at de leser, ikke bare inneholder bekmørke tall. Blant guttene og jentene i alderen 9-15 og 16-24 er det bare hos guttene mellom 9 og 15 at antallet som sier at de leser bøker, går ned. For de andre er det en økning. Liten, men den er der.

Og blant de guttene som sier at de leser bøker, oppgir guttene mellom 9 og 15 år at de leser 19 minutter daglig (mot 11 minutter året før). Hos jentene i samme alder er det gått opp fra 9 til 16 minutter. Kanskje skyldes det lesekvarten på skolen. Det viser i så fall at den fungerer.

Periskop vil fortsette å følge arbeidet med leselyststrategien når den nå sjøsettes med friske midler på statsbudsjettet.

Men før det har vi snakket med fire ungdomsbokforfattere om hvorfor de skriver for ungdom. Følg med på Periskop!