POD: Hvordan skape teater for barn – og hvem skal bestemme om det er bra?

Hvem eier sannheten, i hermetegn, om hva som er godt teater for barn og unge – og spesielt de minste. Er det barnet i salens respons som er avgjørende for om produksjonen er bra, eller den voksne kritikeren med all sin faglige kompetanse? Kan en voksen koble seg på et barnesinn og innta et barneperspektiv? Er tindrende barneøyne eller urolige barne-romper på stolen det som avgjør om opplevelsen har truffet barnepublikummet?

Og hva med de aller minste? Hvem eier sannheten? Og hva med de på scenen? Hva skal til for å skape godt innhold og form for de minste? Hvor mye farger, bevegelse, musikk og galskap må til? Kan det lavmælte fenge? Og hva med narrativet; må det hentes fra barnets verden? Det gjenkjennelige? Eller er det som ikke resonnerer i et barns erfaring trygt å vise frem? Hvor langt har vi kommet fra trygge gode Labbetuss og klassiske Hakkebakkeskogenscener på 1970- og 80-tallet? Vil en to-åring elske det innovative? Blir scenerom nærmeste en visuell installasjon med performance-aktører snarere enn den klassiske scenen-kulissen med replikker og skuespillere? Og er egentlig teater for de minste så nytt idag – eller har dette faktisk eksistert i mange tiår?  

Til studioet idag har vi invitert en på hver sin side av scenekanten:  

Førstelektor i drama og scenekunstanmelder (også i Periskop) Hedda Fredly som også underviser barnehagelærerstudenter i estetiske fag og Ellen Martha Jerstad som er kunster / regissør som har produsert av flere forestillinger for barn, senest Unison puls 2024 for de aller minste menneskene. 

Hør episode 1 her!