Skapias festkonsert med KORK: En hyllest til ung skaperglede

Tirsdag 29. april ble Store Studio på NRK fylt med musikk, liv og begeistring da Skapia inviterte til festkonsert med Kringkastingsorkestret (KORK). Konserten markerte utdelingen av Veslefrikk-prisen og årets U-trykk – to priser som i år ble delt ut for tiende gang.

Bak prisene står Skapia, en stiftelse som jobber for å løfte frem barn og unges skaperevne og musikalske utrykk. Med skolen som arena får de muligheten til å nå ut bredt. Prisene tildeles elevgrupper som har komponert egne musikkverk, og vinnerne velges av en fagjury.

– Skapia tilrettelegger for komposisjonsprosjekter gjennom skolen. Vi fungerer som en «matchmaker» mellom barn og unge, og det profesjonelle musikkfeltet, forteller generalsekretær Eldar Skjørten.

En tid for feiring

Veslefrikk-prisen gikk i år til klasse 2A ved Trasop skole i Oslo for verket «Været» – en leken og kreativ tolkning av regn, vind og sol. Årets U-trykk ble tildelt Valdres Montessoriskole for verket «Året», en fire-satsers reise gjennom årstidene med imponerende instrumentbruk og historiefortelling.

Vinnerne fremførte verkene sine live i Store Studio sammen med KORK. På forhånd hadde et knippe komponister arbeidet med å orkestrere samspill mellom elevene og orkesteret. Skjørten forteller at det er viktig at barna opplever musikken de fremfører som sin egen – orkesterets rolle er å fargelegge den.

Konserten ble ledet av Margrethe Røed, kjent som programleder i NRK Super. Med entusiastisk tilstedeværelse sørget hun for god stemning da ti år med komponering og kreativitet skulle feires.

Et utforskende værvarsel fra Trasop

Mens setene i Store Studio fyltes opp av publikum, satte KORK rolig i gang med å varme opp instrumentene sine. Lyden av strykere, blåsere og slagverk fylte rommet og satte stemningen for konserten som straks skulle bryte løs.

KORK åpnet det hele med en fanfare. I noen få sekunder var det helt lydstille i studio før Margrethe trådte inn på scenen, grep ordet og ønsket velkommen til festkonsert. Så var feiringen i gang!

Veslefrikk-prisen var den første som skulle deles ut. Sammen med programleder Margrethe, ga Skjørten juryens begrunnelse, og applausen sto i taket da klasse 2A fra Trasop skole ble utropt som årets vinnere for sitt verk «Været».

Før konsertstart trådte elevene fra Trasop inn i studio som en spent, sprudlende gjeng. Lydnivået i rommet steg merkbart da de tok plass – pratende, lattermilde og nesten for ivrige til å sitte stille. Finstasen var virkelig på for anledningen. Favoritt-kjolen eller den fineste skjorten er vel en selvfølge når man skal fremføre sitt prisvinnende verk sammen med KORK?

En reise gjennom storm og vår-idyll

Publikum holdt ennå liv i applausen mens gjengen fra Trasop tok scenen, akkompagnert av enda en triumferende fanfare fra KORK. De satte seg ned omgitt av vaskebøtter, xylofoner, keyboard, trommer og maracas.

Allerede fra første tone var det ingen tvil hva verket handlet om – nemlig været. Regnet startet forsiktig med lette fingertrykk på bøttene, før det sake bygget seg opp et voldsomt tordenvær – forsterket av dramatikk fra KORK. Elevene plystret og blåste i mikrofoner for å gjenskape lyden av vind. Maracasene lød som rasling i trær og vårbris. Lyden fra trommene var slående lik lyden av regndråper mot et tak eller vindu.

Så kom sol, varme og fuglekvitter. Lyden av vinden eksisterte som en rød tråd gjennom hele stykket, men nå plystret også elevene som tilbakevendende trekkfugler. Sammen med KORK malte de et bilde av en solfylt, harmonisk og fredfull vårdag.

Men det var bare stille før stormen…

Avslutningen var verkets høydepunkt, med alle værtypene kombinert i en perfekt storm. Regn og torden kom tilbake for fullt, og det blåste vilt i alle himmelretninger. Sommeren, vinteren, våren og høsten returnerte på samme tid som en meteorologisk, musikalsk eksplosjon!

– Det er gøy å vinne!

Leon (7) og Isabella (7) fra Trasop forteller at det var stas å få komme til NRK og få fremføre musikken de har skapt, sammen med KORK. Det er kult å få spille for et fullsatt Store Studio, selv om de var nervøse i starten.

Arbeidet de har gjort med å skape og komponere verket sitt har vært noe helt annet enn den musikkundervisningen de ellers er vant til – dette var bedre. De forteller at prosjektet har vært både gøy og lærerikt.

– Vi har blitt flinkere til å fokusere. Det er viktig å følge med på læreren når vi øver på musikken. Og vi har lært å spille keyboard, forteller de begge.

– Og så lærte vi lærerne at vi er gode, legger Leon til.

I startfasen av prosjektet deres, og i implementeringen av materiale fra Skapia i undervisningen, utforsket de med å lage lyd med ulike gjenstander. Det var slik de fant ut at de kunne bruke bøtter til å skape rytme og lyd.

De er begge to enige om at det morsomste med hele prosjektet og opplevelsen, var å vinne Veslefrikk-prisen. Da budskapet om seieren kom ble det stor jubel fra både klassen og lærere.

– Alle spratt opp og skrek, deler Isabella med et stort smil.

Et «alle-perspektiv»

Eldar Skjørten har bakgrunn som lærer og er ansvarlig for både det pedagogiske og musikkfaglige arbeidet i Skapia. Han forteller at komponering som kunstnerisk virkemiddel ofte overses i skolen, og at Skapia derfor tilbyr metoder og videomateriale til lærere.

Skapia opererer med noe de kaller et «alle-perspektiv» – ikke alle kan nås, men ingen grupper skal ha mangel på tilgang.

– Vår visjon er at alle barn og unge må få erfare egen kreativitet og skaperkraft, sier Skjørten.

Skapias lavterskeltilbud gjør det mulig for lærere uten egen kompetanse i komponering å inkludere det i undervisningen likevel. Alle lærere kan når som helst ta kontakt og få tilgang på materiale og veiledning. Fordi Skapia anvender grunnskolen som arena for å invitere barn og unge til å skape, blir tilbudet tilgjengelig for «alle» elever. Uavhengig av sosial bakgrunn, vil alle elevene i en klasse få de samme kulturtilbudene når de gis gjennom skolen, forklarer han.

Hvert år mottar Skapia musikalske bidrag fra skoler over hele landet. Selv om det bare kåres én vinner i hver kategori, får alle deltakerne grundige tilbakemeldinger på verkene de har levert. Dette forteller Skjørten at de har fått god respons på – poenget er å lære, erfare egen kreativitet og skape musikk, ikke kun å vinne.

Mangel på kompetanse i musikkfaget

En rapport fra Statistisk Sentralbyrå publisert i 2023 viser at over halvparten av musikklærerne i grunnskolen ikke har studiepoeng i musikkfaget. Rapporten baserer seg på en kartlegging gjort i 2021/2022, og da er det kun 17% som har 60 eller flere studiepoeng i musikk. Rapporten viser at det er småskoletrinnet og mellomtrinnet som har flest musikklærere uten studiepoeng.

En tilsvarende kartlegging ble gjort i 2018/2019. Siden den gang har alle fag i grunnskolen bortsett fra musikkfaget hatt en økning i lærere med studiepoeng.

Dette gir sterke indikatorer på at musikkundervisningen i den norske grunnskolen ikke er tilstrekkelig. Den store mangelen på kompetanse vil naturligvis påvirke kvaliteten i undervisningen, og det er de yngste elevene dette går hardest ut over.

Lignende tendensene ser man også i resten av de praktiske og estetiske fagene.

En musikalsk årskavalkade fra Valdres

Så var det klart for årets U-trykk. Igjen ble juryens begrunnelse lest opp – Valdres Montessoriskule ble årets vinnere. Verket deres, «Året», besto av fire satser: «Iskald vinternatt», «Vårsprett», «Støls ro» og «Stormfull høstdag».

Elevene fra Valdres var musikalske og kreative – på scenen var det flere instrumenter enn det var mennesker. I tillegg til keyboard, gitar og trommer, brukte de cello, trekkspill, munnharpe og ulike blåseinstrumenter. En kjele, en mugge med vann, en øse, flere bjeller og plakater med skolens navn lå også klar på scenen.

De virket kanskje roligere enn andreklassingene fra Trasop skole, men engasjementet var tydelig. De var pyntet for anledningen, og klare for å formidle årets gang i lyd.

Når årstidene får lyd

Første sats, «Iskald vinternatt», malte rommet mørkt og kaldt. Bjeller klinget som snøkrystaller og istapper. Så kom våren. I «Vårsprett» ble vann fra muggen helt over øsen og ned i kjelen – en bekk sildret. Munnharpen tok over for bjellene, og minnet om dryppende istapper og smeltevann.

I «Støls ro» kom lystig ringing fra geitebjeller. Musikken ble livligere, og vekket sterke assosiasjoner til norsk folkemusikk. Samspillet mellom KORK og elevene skapte et bilde av beitedyr og fjellenger – som i et nasjonalromantisk eventyr.

Så kom høsten. «Stormfull høstdag» var et tydelig stemningsskifte – tempoet økte, musikken ble dramatisk. Når plakatene ble løftet opp og ristet, hørtes det ut som store vindkast. Kulden hadde vendt tilbake, og året endte i storm.

Hva vil du si? Og hvordan vil du si det med musikk?

– Når barn og unge lager musikk, tar de utgangspunkt i det de selv tenker på, kjenner på og opplever. Hva vil du si? Og hvordan vil du si det med musikk? De uttrykker seg om alt fra det lystige og lekne til det mer alvorstyngede, forteller Skjørten.

– De uttrykker det de har i tankene og det de har på hjertet. Det kan handle om vennskap, glede, lek, men også om vanskelige følelser og erfaringer. Under korona-pandemien merket vi for eksempel at tematikken ofte ble mørkere og mer alvorlig. Etter pandemien har det lysnet igjen. Det er dette vi mener når vi snakker om «lyden av barndom». Det handler om hvilket materiale vi får fra barn og unge – og hvordan det gir oss et innblikk i deres verden, forklarer han.

Musikken de lager kan være alt fra korte melodilinjer, rytmer og riff til hele tekster og sang-strukturer. Den utvikles videre i samspill med profesjonelle komponister, som hjelper til med å orkestrere materialet slik at det kan fremføres av ensembler og musikere. Komponistene som involveres, er ofte unge og profesjonelle – og fungerer som bindeledd mellom elevenes idéer og den profesjonelle utøvelsen, forteller han videre.

Et gjensidig utbytte

Samarbeidet mellom barn, unge og profesjonelle aktører i musikkfeltet er basert på en gjensidighet, der begge parter har noe å hente. Skapia fungerer her som en form for matchmaker, og legger til rette for møter der barn og unge får muligheten til å skape og formidle på egne premisser, forklarer Skjørten.

– Vi bidrar med prosjekter som gir det profesjonelle musikkfeltet tilgang til å trekke inn barn og unge som skapende mennesker – og nettopp på barnas egne premisser. Samtidig får de profesjonelle innblikk i unge menneskers musikalske ideer og uttrykk, forteller han.

Dette gir ikke bare barn og unge en arena for å uttrykke seg – det utfordrer også de profesjonelle til å tenke nytt. I møte med unge skaperes ideer kan utøvere, dirigenter og komponister måtte bryne seg på en annen logikk enn den de er skolert i, noe som kan føre til uventede og fruktbare prosesser, avslutter Skjørten.

Saken fortsetter under annonsene.

Slik høres det ut når barn får skape

Været spilte hovedrollen under festkonserten. Regn, torden, vårbris og høststormer herjet rundt i Store Studio, formidlet gjennom elevenes egne musikalske ideer.

Kombinasjonen av prisutdeling og fremføringen av elevens verk sammen med KORK belyste kraften som finnes i barn og unges musikalske uttrykk – ikke minst verdien av deres deltakelse i det kulturelle landskapet.

Festkonserten ble ikke kun en jubileumsfeiring for Skapia, men en hyllest til ung skaperglede. For som andreklassingene fra Trasop konstaterte, var dette først og fremst gøy!