Skolesekken ga i gjennomsnitt 3,6 kunstmøter til norske skolebarn i 2017

En ny rapport lagt frem av Kulturtanken denne uken viser at 2017 ga i gjennomsnitt 3,6 «kunstmøter» for skoleelever i 2017.

Et kunstmøte er definert som hver enkelt elevs møte med en produksjon i Den kulturelle skolesekken (DKS).

Den 88-sider lange rapporten er den første i sitt slag fra Kulturtanken, og samler innrapportert data fra kommuner og fylkeskommuner om blant annet hvordan de har brukt sine tildelte midler, hva slags produksjoner de har sendt på turné, og fordelingen mellom kunstarter. Ifølge Kulturtanken har antallet kunstmøter vært forholdsvis stabilt siden 2014.

Store forskjeller mellom kommunene

Det er likevel stor forskjell mellom kommunene. Best i klassen blant fylkeskommunene er Sør-Trøndelag, som rapporterte om 5,3 kunstmøter pr. elev i 2017. I motsatt ende er enkelte direktekommuner (kommuner som får DKS-penger direkte fra Kulturtanken uten å gå via fylkeskommunene), der Bærum er nede i 2,2 og Bergen i 1,9.

– Rapporten avdekker først og fremst at det er stor variasjon mellom kommunene og fylkeskommunene, både regnskapsmessig, personalnessig og innsatsmessig. Det er helt naturlig. Ordningen skal drives der ute, og den er velfungerende ut fra premissene, sier Ståle Stenslie, direktør for forskning og utvikling i Kulturtanken.

Han peker på Ås kommune, som er nederst på listen med bare 0,5 kunstmøter pr. elev. Der har kommunen valgt å organisere skolesekken med færre, men mer langvarige workshoper som lar elevene fordype seg i et kunstprosjekt over lengre tid. Slikt skal det være åpning for, mener F&U-direktøren.

Mener tallene må sees i sammenheng

Det er også stor forskjell på hvor mye penger og arbeidskraft kommunene legger ned i DKS på egenhånd.

Kunstmøte-vinneren Sør-Trøndelag oppgir bare 2,1 årsverk innen DKS, mens Akershus melder om hele 13 DKS-ansatte. Men sammenhengen mellom den oppgitte ressursbruken og antallet kunstmøter er ikke åpenbar. Selv med så mange ansatte, ligger Akershus bare litt over landsgjennomsnittet, med 4,2 kunstmøter i gjennomsnitt for elever i grunnskole.

Stenslie sier at tallene må sees i sammenheng for å kunne si noe kvalitativt om det lokale DKS-arbeidet.

– Dette er tall som må undersøkes mer. Mange rapporterer forskjellig, og interne relasjoner spiller inn: Noen har en mindre egenandel, men større aktivitet, noen har overførte midler som ikke rapporteres, og det er forskjell på behovene i ulike regioner.

– Så store forskjeller i gjennomføringen der ute gjør det vanskelig å sammenligne kvalitet mellom kommunene. Er det et mål for Kulturtanken at dette blir likere?

– I en ideell verden hadde det vært fint med én ordning. Men landet vårt ser ikke sånn ut. Kunsten velges ut, produseres og turneres lokalt ute hos tilskuddsmottakerne. Her kommer også regionreformen inn, som vi vil følge tett: Man må ta ulike hensyn i ulike regioner, sier Stenslie.

Fortsatt mest musikk

Stenslie er fornøyd med at Kulturtanken har samlet statistikken, og mener det vil være et viktig grunnlag for videre arbeid. Meningen er å gi ut en lignende rapport årlig.

Årets rapport er for 2017, og inkluderer det siste halvåret med Skolekonsertordningen. Den ble nedlagt som en del av overgangen fra Rikskonsertene til Kulturtanken. Stenslie trekker frem dette som en grunn til at musikk er den sjangeren som møtte klart flest elever gjennom året.

23 prosent av alle DKS-visninger både i grunnskole og videregående skole på landsbasis var musikkvisninger. Og disse hadde mange publikummere: 44 prosent av det totale antallet deltagere på et DKS-arrangement i fjor var på et musikkarrangement.

Det betyr likevel ikke at det det var en voldsom overrepresentasjon av antallet musikkproduksjoner. Her dominerer kulturarv, med 20 prosent av produksjonene, fulgt av scenekunst med ca. 18 prosent og visuell kunst med ca. 16 prosent. Musikk utgjør omtrent 14 prosent av produksjonene. Likevel ser det ut som musikkproduksjonene blir spilt flest ganger: Av antallet visninger i skolen er musikk på topp, med omtrent 22 prosent av det totale antallet.

– Nå har vi fått tallene på bordet, så nå må vi gå inn i dem og forstå dem. Vi kommer til å invitere til mange møter om dette fremover, sier Stenslie.

Les hele rapporten.