Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Som voksne må vi tørre å være autoriteter for barna våre

KATEGORI

Musikk, Tverrestetisk,

SJANGER

Debattstoff, Intervju,

PUBLISERT

tirsdag 4. juni 2024

Fargespill-grunnlegger og kunstnerisk leder i den nye nasjonale satsningen for Fargespill, Ole Hamre, om sentrale spørsmål som saken «Hele Norges mangfoldskompani?» reiser.

↑ Fargespill-grunnlegger Ole Hamre i Fargespillhuset i Bergen. Han er også kunstnerisk leder i Fargespills nye nasjonale avdeling, sammen med Sissel Saue. Foto: Torunn Liven

Her kan du lese saken Fargespill: Hele Norges mangfoldskompani?

Hvordan vil du beskrive forholdet mellom de unge aktørenes mulighet til å påvirke forestillingen og dere voksne som kunstneriske ledere?

– I begynnelsen var det vi voksne som la premissene for hvordan ting skulle være, men etter hvert som ungdommene fikk mer medbestemmelse så vi at det må være deres egne fortellinger for at det skal bli et sterkt uttrykk på scenen. Vi oppdaget at det ikke er den instrumentelle virtuositeten som gjør uttrykket sterkt, men den kraften som ligger i at folk føler seg trygge. Når folk har det bra, beveger de seg i riktig retning. Derfor er vi fokusert på prosessen mer enn resultatet. Det er en erkjennelse mange burde ta innover seg, ikke minst i skolen. Kraften i fellesskapet blir til ved at de som er med blir behandlet som og opplever seg selv som ressurser. I denne rammen er det å lytte til dem ikke en plikt eller et pålagt metodisk grep, men en forutsetning for i det hele tatt å kunne lage en forestilling. Det er en veldig effektiv måte å få folk til å tro på seg selv på, og det skaper også et godt miljø hvor alle er på utkikk etter det beste i seg selv og andre, og samtidig er livene og historien deres en viktig del av den kunstneriske opplevelsen. Det gir også kunstneriske prestasjoner på et mye høyere nivå enn hva man ellers kunne forvente.

Vi oppdaget at det ikke er den instrumentelle virtuositeten som gjør uttrykket sterkt, men den kraften som ligger i at folk føler seg trygge

Fra forestillingen «Ka har du?», som også ble vist utendørs under Festspillene i Bergen i slutten av mai. Foto: Helge Hansen

Men er det ikke de voksne som uansett bestemmer hva som til syvende og sist blir vist på scenen og hva som er relevant for Fargespill-uttrykket?

– Ja, det kan du si. Selv om det er høy grad av medbestemmelse i Fargespill, er det vi voksne som har det siste ordet. Men sånn bør det også være i vårt samfunn. Som voksne må vi tørre å være autoriteter for barna våre. Som kunstneriske ledere må vi hele tiden lytte og være åpne, og samtidig har også vi voksne som profesjonelle en kompetanse som skal inn i prosjektet for å sikre den kunstneriske kvaliteten. Det hadde ikke vært mulig å drive Fargespill på dette nivået uten den kompetansen fra øverste hylle, på alle plan. Det er mye som er skriftlig nedfelt i Fargespill, men det finnes ingen objektive kriterier for hva som er bra, og vi har mange interessante diskusjoner om dette. Men når vi slår kompetansene mellom oss voksne og barna sammen, blir det et kompetansemøte og en enorm bredde som skaper fantastiske resultater. I Kringkastingsorkesteret snakker musikerne fremdeles om hvor mye møtet med barna i Fargespill ga dem på det profesjonelle planet. Gjennom Fargespill blir vi voksne minnet på hvorfor vi i det hele tatt begynte med musikk. Men historiene er barnas, det er jo de som er på scenen.

I Kringkastingsorkesteret snakker musikerne fremdeles om hvor mye møtet med barna i Fargespill ga dem på det profesjonelle planet

Vi kunne sikkert ha startet opp et Fargespillkompani til i Bergen, men det har vi per i dag ikke finansielle muskler til

Er det ikke likevel mange barn og unge som faller utenfor Fargespill-konseptet fordi det krever mye å kunne være med i en så omfattende profesjonell konsertproduksjon?

– Et av våre fremste postulater er at det sjelden er mangel på talent, men som regel mangel på muligheter. Vi har ingen opptaksprøver og det er ikke sånn at alle som begynner er veldig gode, men man utvikler seg veldig underveis og blir god av å være med. Noen som aldri har truffet en tone i hele sitt liv treffer plutselig tonen, og de aller fleste av oss har mulighet til å utvikle oss som dansere. Det som gjør at folk ikke kan være med er mer av sosial karakter, som for eksempel at man ikke dukker opp på øvelser eller har adferdsproblemer. Arbeidet med forestillingene krever mye tid og konsentrasjon, og det snakker vi om når vi tar inn de som står på interesselistene til samtaler. Da kan det være at vi sier at det kanskje ikke passer for enkelte. Men det er også veldig mange det passer for.

Hvordan kunne det eventuelt vært mulig å tilby muligheter til de mange som står på interesselisten til Fargespill Bergen?

– Vi gjennomgår interesselisten jevnlig for å sikre oss at de ulike fortsatt er interessert, og vi tar inn nye aktører hvert eneste semester. Det er veldig mange som kontakter oss, og vi har derfor dessverre ikke plass til alle. Interesselisten er ikke en vanlig venteliste der man automatisk flytter opp, men vi rekrutterer utifra hva Fargespill trenger for å beholde balansen av kjønn, alder, bakgrunn, interesse for dans og/eller sang i gruppen. Når det er sagt, kunne vi sikkert ha startet opp et Fargespill-kompani til i Bergen, men det har vi per i dag ikke finansielle muskler til.

Et stort publikum møtte opp i godværet under Festspillene i Bergen for å få med seg Fargespills 20-års-jubileumskonsert på Torgallmenningen. Foto: Thor Brødreskift / Festspillene i Bergen

Hvordan vil du beskrive publikums betydning, og hvor definerende for Fargespill-forestillingene er hensynet til et stort publikum?

– Publikum er en viktig del av de fleste scenekunstopplevelser, også for oss, fordi vi vil nå ut til så mange som mulig. Publikum gir anerkjennelse og mestringsopplevelser, og vi får inntekter. Men det viktigste er å lage noe vi alle sammen kan stå inne for og være stolte av. Hvis publikum fyller setene, liker det de opplever og eventuelt anbefaler opplevelsen til andre, er det en kjærkommen bonus. Vi opplever at barna og ungdommene forteller noe vesentlig om hva det er å være dem, gjennom sin sang og sin dans. Det er en fortelling om kraft, muligheter, fellesskap og trygghet, men også om smerte og savn. Fra vi startet i 2003 til i dag har målet vært å la så mange publikummere som mulig ta del i denne opplevelsen og forhåpentligvis få en dypere forståelse av verdien ved at vi er forskjellige, hva vi kan klare når vi støtter hverandre, og at det i møte med barn og unge sjelden er mangel på talent, men ofte mangel på muligheter.

I hvilken grad oppfordrer dere til at barna skal være skapende selv og bidra med nytt materiale?

– Vi oppfordrer til skapende deltakelse hele året gjennom ukentlige øvelser hvor vi utveksler ideer, låter, og dansestiler, i tillegg får aktive aktører og tidligere aktører muligheten til å instruere og koreografere. I Bergen har vi også tilbud om studiokurs, hvor aktørene kan utvikle sine egne låter. Vi har også en håndfull ganger hatt med aktørenes egenkomponerte låter i opptredenene våre, fordi det har passet inn i ideen til det spesifikke kunstneriske prosjektet. Fargespill handler om gaveutveksling, der alle, både store og små, bidrar med sin spesielle kompetanse.

Saken fortsetter etter annonsene.

Publikum gir anerkjennelse og mestringsopplevelser, og vi får inntekter

Vi oppfordrer til krysskulturell kompetanse i utlysningen av kunstneriske stillinger

I Fargespill Bergen har ingen i kunstneriske og administrative lederstillinger krysskulturell bakgrunn. Ville det ikke være et viktig poeng å rekruttere flere med krysskulturell kompetanse som ledere, og hvorfor var ikke mangfoldskompetanse nevnt som relevant kvalifikasjon i utlysningen av stillingen som daglig leder tidligere i vår?

– I vår organisasjon er mangfoldskompetanse en grunnleggende del av alt vi gjør, og det gjenspeiler vårt arbeid og vår visjon. Dette er en selvfølge for konseptet. Vi burde kanskje ha spesifisert det tydeligere i utlysningen av stillingen som daglig leder tidligere i vår, men i rollen som daglig leder har vi vurdert at hovedoppgavene ikke krever samme type mangfoldskompetanse som for eksempel rollen som aktøransvarlig, hvor det er en helt avgjørende kvalifikasjon.

Når det gjelder rekruttering av kunstneriske ledere med krysskulturell kompetanse, er dette noe vi ser på som svært viktig. Vi oppfordrer til krysskulturell kompetanse i utlysningen av kunstneriske stillinger, selv om vi noen ganger må balansere dette med andre nødvendige kvalifikasjoner, som erfaring med barn og unge og kunstnerisk erfaring.

I styret i Fargespill har flertallet krysskulturell bakgrunn, og vi har stadig flere tidligere fargespillere som jobber hos oss blant annet som aktøransvarlig, samfunnskontakt og i det kunstneriske teamet.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · ·