– Det største problemet for de praktisk-estetiske fagene er svake fagmiljøer

Etter et og et halvt års omorganisering, inviterte Kulturtanken Den kulturelle skolesekken denne uken til offisiell åpning i lokalene i Nydalen i Oslo tirsdag denne uken.

Tilstede var blant andre Kulturtankens direktør Lin Marie Holvik, statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen (H), og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Isaksen lot ikke anledningen gå fra seg til å snakke tydelig om de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen, og var klar på at en viktig forutsetning for Den kulturelle skolesekkens (DKS) framtidige suksess, er en lærerstab som er utdannet i de estetiske fagene.

– Det største problemet er ikke at antallet timer har gått ned relativt sett, men rett og slett for mange svake fagmiljøer. Misforstå meg rett, mange lærere er dyktige og brenner for disse fagene i skolen. Men vi ser at veldig mange skoler har lærere som ikke har noen utdanning i praktisk-estetiske fag selv, sa Røe Isaksen, og fortsatte med å forklare hvordan dette gjør fagmiljøene og undervisningen dårligere.

Vil ha lærere med bakgrunn fra kunstfag

Kunnskapsministeren kom også med et løfte om å styrke de estetiske fagene i skolen:

– Det viktigste vi kan gjøre er å sørge for at gullstandarden i norsk skole også gjelder de praktiske og estetiske fagene. Gullstandarden er at elever skal møte lærere som har fordypning i det faget han eller hun underviser i. Hvis man ser på de praktiske og estetiske fagene i dag, er de i en særstilling hva gjelder å ha lærere som underviser, men som selv ikke har utdannelse i de de underviser i, sa han.

Han pekte videre på at det gjør at mange kommuner ikke prioriterer å rekruttere lærere med fagutdanning innen estetiske fag.

– Skal man rekruttere til matematikk, er det selvfølge at de har hatt undervisning i matematikk selv. Det samme må være en selvfølge for estetiske fag, sa Isaksen.

Pr. i dag er imidlertid det stramme restriksjoner på hvor stor del av fagkretsen i lærerutdanningen som kan være estetiske fag. Unntaket gjelder undervisningsfagene musikk og kunst- og håndverk. Det gjør at få lærere har estetisk kompetanse utover disse fagene.

Kunst og kultur – hvorfor i skolen?

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, holdt også en tydelig tale som gjorde det klart at Kulturtanken var rede til å ta ansvar for å sørge for at elever i skolen får tilgang til kunst av høy kvalitet, og knyttet det til temaet for dagen: «Kunst og kultur – hvorfor i skolen?»

Hun trakk også frem den nylig vedtatte «Overordnet del» av læreplanen – en bearbeidelse av tidligere «Generell del».

– I skolens nye overordnede del, som vi er svært begeistret for, står det skal eleven skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen. Her både kan og ønsker DKS å spille en aktiv rolle, sa hun.

Tar også ansvar for kunstnernes arbeidsvilkår

Holvik la heller ikke lokk på debatten om kunstnernes arbeidsvilkår i DKS. Den siste tiden har det hersket usikkerhet blant musikere som tidligere hadde en fast avtale med Rikskonsertene når de turnerte med DKS i skolen. Den nye Kulturtanken har ikke lenger det formelle ansvaret for kunstnernes arbeidsavtaler, men Holvik understreket at de likevel hadde et ansvar for at kunstnere i DKS fikk ordentlig betalt.

– Det ansvaret har vi, og det ansvaret tar vi tar vi. Vi vet også at i disse dager er KS i dialog med fylkeskommunene, det er også MFO, og det det er vi glade for.

Talene ble etterfulgt av panelsamtaler og kunstneriske innslag.