Tegneserieanmeldelse: Hvordan skape et monster?

Hva skjedde egentlig med deg? er en tegneserieroman for barn om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. I boken retter serieskaper Jenny Jordahl et skarpt blikk på de sosiokulturelle forholdene som kan føre til spisevegring hos barn.

Spiseforstyrrelser er den største psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år, ifølge Rådet for psykisk helse.

Hvorfor og hvordan dette ofte oppstår kan vi lære mye om ved å lese Hva skjedde egentlig med deg?. Tittelen stiller spørsmålet, og boken er formulert som et svar.

Kvinner og kropp

Handlingen følger sjetteklassingen Janne. Hun sliter med et negativt skolemiljø og tyr til trøstespising for å hanskes med mobbingen på skolen. Hovedpersonen makter å heve seg over medelevenes hakking, men mangler både språk og evne til å håndtere de skjødesløse angrepene fra lærere og voksne.

Hva skjedde egentlig med deg? starter med en idyllisk sommer ved stranden. Janne fisker krabber og viser stolt frem den største. Lykken punkteres av en eldre kvinne som kommenterer utseendet hennes:

«Alle i familien din er så flotte og slanke!» utbryter hun. «Hva skjedde egentlig med deg?»

Anmeldelsen fortsetter under bildet og anbefalingene.

Påføres utenfra

Etter denne innledningen skifter Jordahl scene til en park der en hvit middeladrende mann går tur med hunden sin. Mannens kroppsfasong er identisk med Jannes, uten at tilstanden ser ut til å plage ham. Figuren er hentet fra nettserien Livet blant dyrene, hvor Jordahl siden 2011 har kritisert klikksaker og medias seksualisering av kvinner. De satiriske poengene fra stripeserien trer frem som normaltilstanden i den nye boken.

Barnet i boken kunne levd livet sitt glad og fornøyd slik hundeeieren i den korte scenen gjør. Skammen og de negative holdningene Janne får til sin egen kropp er noe som påføres henne utenfra.

Å omtale spiseforstyrrelser i tegneserier er både nyskapende og viktig. Formen gjør det mulig å nå ut til flere. ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser gjorde noe tilsvarende i 2018 da de hyret inn serieskaper Ida Neverdahl til å lage animasjonsfilm om negativt kroppssnakk.

Et annet eksempel er Ida Larmos sekssiders historie Varix fra tegneserieantologien Forresten #31 (Jippi Forlag, 2017). Den handler også om kroppspress. Larmos grep med en levendegjort åreknute som trykker hovedpersonen ned foregriper et viktig moment i Jenny Jordahls bok: En skygge som vokser seg stor og stygg rundt Janne i Hva skjedde egentlig med deg?.

Etter skoletid

Tidlig i Hva skjedde egentlig med deg? tvinges Janne til å sitte mellom to elever som skaper uro i timen. To kontrastfylte tidsløp oppstår når Jordahl beskriver kanossagangen i klasserommet: Hovedpersonen stivner og blir langsom mens klassen blir ivrig og fokusert. «Du vet at hun setter deg mellom oss fordi du er feit», sier den ene. Elevene sanser instinktivt hva læreren gjør. Jordahl gjør scenene seige og pinefulle, og de sitter i etter endt lesning.

I partiene hvor språket ikke strekker til, trer Jordahl til med tyngende farger og talende tegninger. Hovedpersonen blir grå og blikket svart.

Når tilværelsen butter imot, flyter farger av sort og grått utover figurene. Første gangen skjer det i klasserommet når læreren fryser Janne ut foran klassen. De utflytende fargene dukker opp igjen rundt Jannes øyne når hun fortærer fem nyinnkjøpte skoleboller i skjul etter skoletid. Fargene inntar maleriske kvaliteter mens tårene renner. Estetikken i scenen gjør det vonde ekstra nært.

Grå innbitthet

Etterpå er det hjem til middag. Mett av boller svarer Janne at hun er sulten – med et ansikt som tyder på at det er fordi hun assosierer familiemåltidet med noe trygt og fint. Istedet får vi servert en porsjon negative triggere rundt middagsbordet.  «Du trenger jo å bevege deg», sier faren mens han bedømmer middagsporsjonen til datteren. Janne svarer med å forsyne seg med en ny og større porsjon. Blottstillingen av spiseforstyrrelsen vekker liten empati hos foreldrene.

Gråfargen rundt Janne når hun forsyner seg ekstra understreker innbittheten som er i ferd med å feste seg i henne. Ingen andre skal få bestemme hvem hun skal være. Til slutt blir det det som skjer likevel.

Velment ondskap

Det er ingenting uhyrlig ved Jannes fysikk i fortellingen. Foreldrenes respons er derimot monstrøs. I en sjokkerende scene av velment iver tilbyr foreldrene datteren betaling for hvert kilo hun greier å slanke bort. Avtalen går i boks og selvhatet blir komplett.

Foreldrenes forsøk på å bekjempe fedmesymptomene i stedet for å se etter det bakenforliggende problemet gjør at datterens sykdom beveger seg fra overspising til spisevegring. Siden sistnevnte er mindre synlig og møter mindre sosial fordømmelse, slår foreldrene seg raskt til ro med den nye situasjonen. I realiteten har problemene eskalert til en kritisk fase. Anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen for unge kvinner i Norge, ifølge Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser.

Politisk sprengkraft

I flere år har Jenny Jordahl formidlet kunnskap om kvinnekamp, kropp og klimakamp gjennom illustrerte bøker og tegneserier. Tegningene er poengterte og umiddelbart forståelige. I samarbeid med Marta Breen tok Jordahl hun for seg feminismens verdenshistorie i Kvinner i kamp (Cappelen Damm). Boken er den mest oversatte norske tegneserien gjennom tidene og er hittil gitt ut i 27 land. I Russland har den fått 18-årsgrense. Hva skjedde egentlig med deg? føyer seg fint inn serieskaperens politiske prosjekt.

Mest kjent for barna er Jenny Jordahl og Ole Mathismoens serie Grønne greier, som finnes på baksiden av Aftenposten Junior hver uke. Dette er den hittil viktigeste serien i bibliografien hennes. Serien er svært nyanserik. Den evner både å skape økt engasjement for naturen samtidig som den fremmer kunnskap om klimasituasjonen globalt og lokalt.

Mengdetreningen fra arbeidet med Grønne greier gir god uttelling i den nye boken. Både tegninger og farger er bedre enn noensinne.

Nittitallsmiljø

Jordahl er både personlig og profesjonell i sin tilnærming til stoffet i Hva skjedde egentlig med deg?. Historien er fiktiv, men plassert i et troverdig miljø som tar deler av nittitallet på kornet. Dette er samme tiåret serieskaperen selv var barn.

Fraværet av hverdagsteknologi som smarttelefoner kan muligens gjøre det ørlite vanskelig for yngre lesere å leve seg inn i historien. Her finnes likevel flest gjenkjennelige elementer som laptoper, TV-spill og Krone-is. Tangatruser for barn erindres av meg som et dustete nittitallsfenomen, men forekomsten av denne typen plagg er neppe helt borte. I en marerittaktig vignett henger hovedpersonen etter den nevnte trusa over et bunnløst mørke. Den mest virkningsfulle symbolikken oppstår imidlertid i møte med hovedpersonens skygge.

Styggen på ryggen

Skyggen bak ryggen har de samme mørke og utflytende fargene som i scenene hvor Janne mobbes, fryses ut eller klandres for sin væremåte. Skyggen gir utømmelige muligheter for lek med form og silhuetter, noe Jordahl vet å benytte seg av. På forsiden ser vi et frempek til hovedpersonens fremtidige jeg, med blødende kne og forvirrede øyne. I boken eser skyggen ut som bolledeig. Når skyggen tar form av en pornofisert kvinnesilhuett, peker Jordahl også på bakenforliggende problemer i populærkulturen.

Skyggen begynner til slutt å snakke. Slik får Jordahl demonstrert hvordan barnet driver sosial forsterkning ved å ta til seg holdningene hun har møtt om kroppen sin. «Er ikke det litt mye?» spør skyggen mens Janne pirker i en liten porsjon spagetti. «Er ikke det litt lite?» spør moren.

Datterens mørke smitter til slutt over på moren, som endelig innser feilgrepet og makter å gripe inn. Dette blir et viktig vendepunkt i fortellingen.

Helse uansett størrelse

Etter at overspisingslidelse er på vei til å bli anerkjent som egen diagnose i Norge*, finnes det i dag mer tilgjengelig kunnskap om sykdommen og økte muligheter for behandling. Metodene som brukes til å kurere sykdommen minner mye om virkemidlene Jordahl selv benytter i konstruksjonen av fortellingen sin. Først får leseren hjelp til å se mønstrene som påvirker hovedpersonen negativt, deretter viser Jordahl hvilke forutsetninger som kreves for å snu de negative handlingsmønstrene.

Ved å legge historien til 1990-tallet understreker Jordahl at de negative holdningene som rår i boken er noe som burde tilhøre fortiden. Å forholde seg utelukkende til vekt som en indikator på sunn helse er også i ferd med å bli et utdatert syn blant fagfolk. Overvektige som lever sunt kan i praksis ha en mer helsebringende livsstil enn normalvektige som lever usunt.

Ta deg en bolle!

Svaret på bokens spørsmål om hva som egentlig skjedde med hovedpersonen finnes i de bakenforliggende strukturene som tydelig avtegnes i boken. Det finnes mange disponerende forhold for å utvikle spiseforstyrrelser, men det som utløser sykdommen er svært ofte knyttet til kulturelle tynnhetsidealer og negative bemerkninger om vekt og utseende. Jordahl viser steg for steg hvordan sykdomsforløpet kan påtvinges noen utenfra.

Men serieskaperen viser også vei ut av sykdommen. Når Janne starter på ungdomsskolen, oppstår en ny dynamikk med selvvalgte venner – og ikke minst et fravær av mobberne fra den gamle klassen. Takket være den bedrede hjemmesituasjonen står nå også hovedpersonen bedre rustet til å møte nye utfordringer. I en nøkkelscene mot slutten får skolebollen en ny symbolsk mening. Janne gjenoppdager måltidets sosiale funksjon.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Elefanten i rommet

At hovedpersonen Janne i Jenny Jordahls fortelling om overspising ender opp som en slank og smilende pike kan føles i overkant klisjéfylt for noen lesere. For andre, eksempelvis dem som selv sliter med overspising eller har høy kroppsmasseindeks, kan det oppleves vanskelig. Men boken handler like mye om spisevegring som overspising. Slutten på boken har en tvetydig bunn som gjør den både bittersøt og alvorlig. Jannes skygge er spinkel og hutrete på det siste bildet. Den har ikke forsvunnet. Sykdommen sitter fortsatt i.

Ved hjelp av bilder gir Jordahl språk til et sykdomsforløp som både er tabubelagt og som kan være vanskelig å forstå for mange. Dette gjør Hva skjedde egentlig med deg? til et viktig verk. Med tydelige eksempler viser Jordahl hvor lett det er å trå feil som ressursperson. Foresatte, foreldre og andre som omgås barn har mye å lære av denne utgivelsen. At det samtidig finnes positive forbilder i boken, hever fortellingen enda ett hakk. Moren til skolekameraten Brage oser av livskvalitet og godhet. Hun er ikke spesielt tynn.

Hva skjedde egentlig med deg? ble nylig nominert til Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomsbøker. Det er enkelt å si seg enig i juryens begrunnelse: Boken er lett å lese, men tung å glemme.

*I Europa (og Norge) brukes kodeverket ICD-10 for diagnoser. En ny versjon (ICD-11) ble godkjent i 2019. Men det vi ta tid før den er ferdig oversatt og klar til å tas i bruk i Norge. I ICD-11 vil det komme en egen diagnose for overspising. I det amerikanske systemet, som brukes i forskning, er overspising en egen diagnose. Kilde: Helsedirektoratet.no