Tegneserier: 60% har fått avslag fra innkjøpsordningen

– Det blir som å bare kjøpe inn bind to av Ringenes herre til biblioteket. Ingen ville vel gjort det?

Cha Sandmæl avslutter spørsmålet med en liten latter. Hen er en av serieskaperne som nylig fikk avslag fra Kulturrådets innkjøpsordning for tegneserier. Dragens øye. Såret, bind fire i Sandmæls serie om askealven Kha, ble ikke kjøpt inn i denne runden. I likhet med første og tredje bind da de kom ut. Bind to, derimot, ble kjøpt inn og finnes i bibliotek over hele landet.

Tilfeldig? Trolig

–  Det samme skjedde med serieskaper Victor Nordahl: Første bind av hans serie Ville poter ble ikke kjøpt inn, mens bind to ble. For meg virker det som at det er ganske tilfeldig hva som blir tatt med i innkjøpsordningen og ikke, sier Sandmæl. Og det er synd, fortsetter hen, med tanke på at tegneserier kan vekke leselyst hos barn som sliter med å lese. Og med tanke på at regjeringen jobber med en leselyststrategi. Første bind i en serie er jo der hele universet blir etablert.

– Jeg prøver å tenke på at de ikke har råd til å kjøpe inn alt, heller enn å se på hvilke titler som blir kjøpt inn og hvilke som blir avslått, sier Sandmæl.

– Men det kan hende de som sitter i utvalget er vant til at tegneserier er albumbaserte med avsluttede fortellinger, ikke lange fortsettelseshistorier, slik jeg lager. Men man kan innimellom lure på om de har lest bøkene skikkelig – med så klare cliffhangere og tydelige hint om at fortsettelse følger som min sjanger, nordisk manga, har.

Om Dragens øye ikke er blitt en bibliotek-suksess når det kommer til innkjøpsordningen ennå, kommer serien snart for salg i Frankrike hos forlaget Albin Michel, og den er også gitt ut i Sverige og Danmark. I fjor var serien blant Norlas fokustitler. Nåløyet kan virke smalere når det gjelder å nå ut til norske bibliotek.

Fra runde til runde

Innkjøpsordningen for nye norske tegneserier har fire søknadsrunder i året. Det er samme utvalg som vurderer samtlige påmeldte tegneserier. Så langt i år er det kjøpt inn 13 norske tegneserietitler for barn og unge, mens det er kjøpt inn seks titler for voksne, får Periskop opplyst.

I 2023 har 32 titler for barn og unge og 13 for voksne vært påmeldt ordningen. Dette gir en litt høyere innkjøpsprosent for tegneserier for voksne enn for tegneserier med barn og unge som målgruppe hittil i år. 46% av tegneseriene for voksne er blitt kjøpt inn, mens tilsvarende tall for serier med målgruppe barn og unge er 41%. Det gir en avslagsprosent på nærmere 60 for tegneserier for barn og unge så langt i år.

I siste runde ble flest voksentitler kjøpt inn, og elleve av 13 tegneserier for barn og unge fikk avslag. Det gjenstår én søknadsrunde til i 2023.

Vurderingsutvalget har flere hensyn å ta, forteller seniorrådgiver Jone Erøy i Kulturrådet.

– Det kommer stadig nye bind i de store seriene for barn og unge, og med press på ordningen kan ikke alle kjøpes inn. Det vil være en vurdering fra runde til runde. I denne runden var det meget stort press på ordningen med en innkjøpsprosent på 35, forteller han.

Det står ikke nødvendigvis på kvaliteten:

– Ifølge vurderingsutvalget for tegneserier har nærmere 90% av de påmeldte titlene en kvalitet som kunne kvalifisert for innkjøp dersom budsjettet hadde vært større. Tilsvarende tall for de to foregående rundene ligger også på mellom 80 og 90%, opplyser Erøy.

Trenger mer penger

Det finnes med andre ord for lite penger i ordningen til å kjøpe inn alle tegneseriene som kvalifiserer for en plass i norske bibliotekhyller.

– Kulturrådet er svært klar over udekkede behov når det gjelder innkjøpsordningen for nye norske tegneserier, og rådet har bedt om mer penger til begge ordningene som retter seg mot tegneserier – innkjøpsordningen og produksjonstilskuddsordningen – både i budsjettinnspillene for 2023 og 2024. Det ble ikke bevilget friske midler til innkjøpsordningen for tegneserier i 2023, men etter revidert nasjonalbudsjett vedtok Kulturrådet selv å tilføre 1 million kroner ekstra til innkjøpsordningen i 2023. Hadde det ikke vært for den ekstra millionen, ville presset på ordningen vært enda større i år, sier Erøy.

I budsjettinnspillet for 2024 ber Kulturrådet om 3 millioner ekstra til de to tegneserieordningene. I søknaden begrunner de dette blant annet med behovet for å imøtekomme veksten og kvaliteten i sjangeren, og de begrunner det også med at tegneserier ligger på utlånstoppen hos bibliotekene.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det lagt inn en økning på 2 millioner kroner til ordningene for tegneserier. Fortsatt er det en innkjøpsrunde igjen i 2023, men for Dragens øye. Såret er toget trolig gått.

Følger ikke med i timen

To millioner i friske midler til innkjøpsordningen er bra, mener forlagsredaktør i Egmont, Tonje Tornes. Men det er likevel for lite.

– Det føles som om staten ikke følger med i timen. Akkurat nå lages det mange tegneserier av nordmenn. Disse har et så høyt underholdningsnivå at barn aktivt legger bort iPadene for heller å synke ned i dem. Og så blir flertallet av disse ikke distribuert til landets mange bibliotek! sier hun.

Tornes peker på den kommende leselyststrategien og mener den må handle om hva som skaper denne lysten, ikke hva som burde gjøre det, eller hva vi skulle ønske barn ville ha.

– Det må også handle om hvilke bøker barna faktisk snikleser etter leggetid. Hva er det som får dem til å ha bøkene med seg på skolen for å misjonere for dem, ta dem med i familieselskap, ja til og med i sengen som en kosebamse. Alt dette opplever jeg som tegneserieredaktør at skjer med mange av bøkene våre. Denne lesefesten må staten la alle lånere få være med på. Hvis ikke gjør de ikke leselyst-jobben sin, synes jeg.

Hvor mye bør tegneseriepotten økes med for å ta høyde for den økte tegneserieproduksjonen?

– En samlet tegneseriebransje har krevd at innkjøpsordningen for tegneserier må øke med fem millioner. Så at kulturministeren foreslår en økning på 2 millioner er en bra start, men det vil likevel ikke sikre alle disse fine bøkene innpass i bibliotekene. Jeg håper inderlig at SV vinner fram med sitt forslag i sitt alternative statsbudsjett. For der foreslår de en økning på fire millioner. Og da begynner det virkelig å ligne på en satsning, sier Tornes og legger til:

– Som forlegger kommer vi til å utgi gode og underholdende tegneserier uansett. Men det hadde jo vært ekstremt gledelig hvis kulturpolitikerne sørget for at den kom alle leserne til gode.

Å drepe leselysten

Cha Sandmæl synes synd på barna som har lyst til å lese Dragens øye, men ikke finner første bok i biblioteket sitt.

Hva ville du selv tenkt hvis du var barnet på biblioteket som bare fant bok to i en serie du ville lese?

– Jeg ville nok endt opp med ikke å lese den serien, mener Cha.

– Og jeg tror det ville drept leselysten hos meg. Men jeg vet jo at barn låner det de finner, jeg har snakket med mange av dem under skolebesøk. De sier de liker serien, men syntes det er litt rart å bare lese bok to. Jeg unner dem konteksten, sier hen.

Det er også noe med å holde på konsentrasjonen i en fortelling over tid Sandmæl synes er verdifullt. Flere bind i Dragens øye er under arbeid, og Cha frykter at heller ikke disse vil bli å finne i norske folkebibliotek.

Hva har det å si for deg som serieskaper?

– Det har noe å si for jobben jeg gjør. Innkjøpsordningen gjør at serieskaperen får sin del av kaka – og dette inntektstapet utgjør absolutt en forskjell. Det blir mange forfatterbesøk fremover for å bøte på det. Forfatterbesøk er i seg selv veldig hyggelig og noe jeg gjør med glede, men det tar tid fra det skapende arbeidet. Innkjøpsordningen er en sikkerhet for den som kjøpes inn, i tillegg til at den skal sikre bredde og mangfold hos bibliotekene og i det som blir laget av tegneserier. Det er derfor den er så viktig.

Dessuten, legger hen til, kan det ha noe å si for hvor stor kunstnerisk risiko man er villig til å ta som serieskaper. Kanskje vil flere velge å lage mer kommersielle historier som er lettere å selge og lettere å kjøpe inn, frykter hen.

Sandmæl har stunder der hen tenker at det hadde vært lettere å lage en mer kommers serie.

– Men å lage tegneserier er så mye jobb at jeg må lage noe jeg brenner for. Ellers er det ikke verdt det.

Saken fortsetter etter annonsene. 

Motvirke nederlag

Cha Sandmæl var selv et barn som slet med lesing på skolen. Alt kjentes tungt å gå løs på, og det opplevdes som et nederlag å måtte lese enklere bøker ment for en yngre målgruppe.

Men så fant hen tegneserier. Oppdaget W.I.T.C.H. – og var solgt.

– Søsteren min og jeg opplevde at disse tegneseriene snakket direkte til oss. Det er jo sånn det er: Det kan arrangeres så mange lesekampanjer som helst, men det hjelper ikke hvis det ikke finnes bøker barna har lyst til å lese!