Ungdomsforestillingen «Under sklia»: En ærlig samtale om sex

En gutt og en jente møtes ved en sklie på en lekeplass midt på natten. Hun pleier å komme hit når hun ikke får sove. Han vet ikke så mye om henne, men hun har fortalt at hun noen ganger kommer hit om natten, så han venter der med et håp om å treffe henne. De har vært på en date noen uker tidligere, men har ikke hatt kontakt etterpå. Han har sendt meldinger til henne, han har til og med ringt, men hun har ikke svart. Daten endte dårlig. Hun hadde dratt ham med inn på en utedo, men et mislykket sexforsøk og en manglende ereksjon førte til flauhet og misforståelser. Er det noe håp for dem nå?

Sårbart

På scenen på Brageteatret er det bygget et lite, rundt, opphøyet platå med en gammeldags lekeplassklie. Han (Arjan Nilsen) prøver den, men han er for stor og får nesten ikke plass til kroppen mellom skliegjerdene, og når han sklir, går det fortere enn han hadde trodd. Hun (Stine Elverhøi Johnsen) kommer inn med plugger i ørene og blir overrasket når hun ser ham. De begynner å snakke, først forsiktig om hva som har skjedd siden de så hverandre sist, og om at hun unngår ham. Hun har sluttet å komme til tysktimene, de eneste timene de har sammen på skolen. Etter hvert nøstes kjernen i problemet opp både for dem selv og for publikum, og vi får fortalt en ærlig og direkte historie om et første forsøk på sex og på sårbarheten de må vise hverandre for å komme videre.

Anna Renolen er en ung dramatiker født i 2000, og Under sklia er hennes andre oppførte skuespill. Den første, Eksotisk dans, ble satt opp på Trøndelag Teater i 2023. Under sklia var en av vinnerne under Norsk dramatikkfestival i 2023, og forestillingen skal nå vises for skoleklasser i ungdomsskolen i regi av DKS i Buskerud. På den åpne forestillingen på premieren på Brageteatret var publikum betraktelig eldre enn målgruppen, og en forestilling som handler om eksplisitte seksuelle problemstillinger vil nødvendigvis lande ulikt med et voksent publikum enn med ungdomsskoleeelever, og jeg ser for meg at høflig humring nå skal erstattes med et vell av ulike reaksjoner.

Ungdomsteatrets dilemma

Ungdomsteater står ofte i et dilemma. På den ene siden skal voksne teaterskapere lage teater som snakker til ungdommenes liv og erfaringer på et gjenkjennelig og poengtert vis. På den andre siden er det ingenting som er så teit som voksne som prøver å fortelle ungdom om deres verden og deres problemstillinger. Legg til at problemstillingen handler om sex, og de fleste vil kjapt plukke frem radaren for å finne ut av om dette er velment pedagogikk de har hørt før eller noe som kan interessere og engasjere.

Man kan imidlertid merke at det ikke er så veldig lenge siden dramatikeren av Under sklia var ferdig med sin egen ungdomstid. Den ungdommelige inngangen til liv og seksualitet kjennes oppriktig og ektefølt, og det gjør at jeg tror forestillingen kan overgå sitt eget dilemma. At teksten i seg selv har en gjenkjennelig ungdommelighet der en forsiktig usikkerhet blandes med noe litt breialt, vil nok gjøre at den oppleves mer sannsynlig for målgruppepublikummet.

Jeg tror også det er en god idé at karakterene går på videregående mens publikummet går på ungdomsskolen. Det kan gjøre at den oppleves som litt voksen samtidig som den ikke oversvømmes av instrumentell pedagogikk. Dette er til tross for at jeg som voksen opplever at forestillingen har en selvforståelse som viktig seksualopplysning som noen ganger føles litt kontrollert og holdningsskapende. Det kommenteres for eksempel direkte at skolens seksualundervisning ofte er teknisk og handler lite om følelser, og Hun forteller om hvordan hun ikke visste hvor vondt det kunne gjøre første gangen. Sånn sett kan forestillingen oppleves som at den bidrar til å løfte frem de sidene av seksualiteten de mener ungdom er lite forberedt på. Det er fint, men forestillingen har dermed også et lite preg av innpakket skole.

Troverdighet

Jeg tror det viktigste som skal til for at denne fortellingen skal resonnere hos publikummet sitt, er at den fremstår troverdig. Regien legger opp til en tradisjonell scenisk realisme med en tydelig fjerde vegg, men jeg tror det hadde vært mulig å skape noen flere doble lag i virkelighetsforståelsen. For den realistiske inngangen er sårbar og kan fort fremstå teatralsk og oppstilt. Når Hun og Han møtes ved lekeplassen, undrer jeg meg først over kroppsspråket og bevegelsene deres. For når forelskede og usikre tenåringer møtes plutselig midt på natten, vil vel ikke kroppsspråket deres være fullt av overskudd? Her beveger de seg mye. De går rundt det lille sceneplatået, vekk fra hverandre og nærmere hverandre igjen mens de snakker i store ord med selvforståelse og gjennomtenkte svar. Det kjennes litt som om de beveger seg for at regien ikke skal være statisk, men jeg lurer på om de spiller for hverandre eller for oss.

Utover i forestillingen fremstår flere av replikkene ærlige og reflekterte på et nivå som hverken er umulig eller uvanlig for tenåringer, men som kanskje ikke ville fått sin mest totalt ærlige og utdypende form i et møte med en jevnaldrende som skal imponeres etter tidligere pinligheter. Hvilken 17-åring snakker for eksempel om sin egen ungdomsskoletid som en periode da han var en taper som bare hadde én venn og «runka med klissete cola-hender» overfor en jente han vil ligge med?

Både Nilsen og Johnsen spiller fint, og jeg synes de er sjarmerende i måten de prøver seg frem overfor hverandre på. Men jeg savner noe mer personlighet og forståelse for hvorfor de liker hverandre i utgangspunktet. Karaktertegningene er litt for forsiktige, og det gjør at jeg ikke helt får grep om tiltrekningen og forståelse for at de faktisk liker hverandre så mye at de har lyst til å prøve på nytt.

Det finnes også øyeblikk der dette kommer frem, som når Hun forklarer hvorfor hun kysset ham på daten, og hun sier at han var så søt fordi han hadde snurpet igjen hetta på regnjakken sin så hardt at han så ut som en «velstelt liten mark». Her beskriver hun tiltrekningen og den begynnende forelskelsen med et spesifikt språk som gir et innblikk i begge karakterene, men mange steder synes jeg de blir litt for generelle og fremstår mer som representanter for sin alder enn som troverdige personligheter.

Drømmeaktig dialog

Det er mulig at jeg tillegger dramaet for høye krav til representativitet. For det finnes også noe drømmeaktig i dialogen, noe som peker utover alle vanlige, hverdagslige samtaler, og som åpner et liminalt rom der det er mulig å si ting man ellers ikke ville sagt. De snakker om å være i en boble.

«Det er jo egentlig litt fint / Å sitte sånn som vi gjør nå / I vår egen lille boble», sier Hun til Han. Det er sentralt at de møtes på natten mens ingen andre er våkne, det er som om det bare er de to i verden. Disse tingene gjør at de kan komme nærere hverandre enn det som er vanlig, og dialogen gjenspeiler dermed ikke en realistisk samtale, men en ideell og drømmeaktig dialog som har plass til tvil og der det lyttes iherdig til den andre.

Det er også som drøm og i den respekten de viser hverandre jeg blir mest sjarmert av Under sklia. Når de snakker om å skulle ha sex igjen, og de spør hverandre gjentatte ganger om den andre vil, tenker jeg at de viser frem en nødvendig scene om samtykke på en søt måte. Og når Hun ombestemmer seg, møter Han det med den største forståelse og bare ørlite grann frustrasjon. Med tanke på at dette er en forestilling for ungdomsskoleelever, blir jeg litt rørt og glad over å tenke på at de skal få se denne siden av en ærlig samtale om sex mellom to fremtidige sexpartnere. Da får det bare være at jeg synes den er litt idealistisk. Gode holdninger til seksualitet og samtykke er noe av det viktigste vi kan gi ungdommen.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Inn i drømmen

Jeg tror allikevel at det i teksten finnes et potensial for regien til å gå dypere inn i det drømmeaktige. Det er også når det er doble lag at forestillingen er mest poengtert og morsom. Mot slutten av forestillingen setter skuespillerne seg ned på scenekanten. Det ble ikke sex denne gangen heller, men de er nærmere å skulle møtes igjen og ta det i det tempoet begge ønsker seg. Men det er også mulig å lese det som om det har skjedd uten at vi har fått se det, kanskje har det til og med gått litt tid sånn at dette er en annen natt.

«Hva hadde du gjort hvis jeg ikke kom?», spør Hun. Han venter før han spør: «Hva mener du?» På overflaten handler det om at hun dukket opp ved sklia den natten sånn som han hadde håpet. Men det blir også et spørsmål om orgasme. Kanskje er orgasmen en del av drømmen, kanskje er det bare en kald natt på en lekeplass, eller kanskje hadde de magisk sex helt uten kløn under en sklie en natt i mai. Begge deler er mulig.