Usikkert for årets H.C. Andersen-pris

Det har vært stor uro rundt den internasjonale og prestisjetunge barnebokprisen den siste tiden. Årsaken er at juryen har vært ledet av den russiske illustratøren og kunstprofessoren Anastasia Arkhipova. Hun ble valgt inn som juryleder seks måneder etter Russlands invasjon i Ukraina.

Forrige uke trakk Dronning Margrethe seg som den høye beskytter av prisen. Etter reaksjoner fra flere land i den internasjonale organisasjonen, kom nyheten om at den russiske jurylederen nå har trukket seg.

Norsk IBBY-leder lettet

H.C. Andersen-prisen deles ut av The International Board on Books for Young People (IBBY). Leder av IBBY Norge Ragnhild Malfang sier til Periskop at hun er lettet over utviklingen.

– Jeg er lettet over at man nå ser at det kan bli for utfordrende å skulle lede en internasjonal jury mens det pågår krig i Ukraina, særlig siden dette er en pris som er avhengig av å kunne se på tvers av konfliktlinjer. Det som har kommet fram om juryleders deltakelse i styret i forening med konkurransekrigspropaganda, teller heller ikke positivt, selv om jeg tviler på at hun personlig har deltatt. Det er vanskelig for alle typer ledere i Russland å navigere uavhengig av staten for tiden.

Hva tror du kommer til å skje med årets prisutdeling?

– H.C. Andersen-prisen vil overleve dette, og kanskje markere seg som en enda mer inkluderende og internasjonal pris med vekt på å fremheve det samlende i barnelitteraturen. Men jeg venter fortsatt spent på om årets pris vil deles ut. Det siste nå er at det har kommet protester mot en av de nominerte kandidatene fra Russland på at vedkommende har hyllet Putin. Jeg ser det derfor som en reell mulighet at årets pris blir utsatt. Sannsynligvis lyses det ut en ny nominasjonsrunde med ett av de andre jurymedlemmene som leder.

Det å be den russiske styrelederen trekke seg vil jo sannsynligvis gjøre dialogen med Russland rundt barnelitteratur vanskeligere – hva tenker du som leder av IBBY Norge om det?

– Etter en internasjonal kongress i Moskva i 2021 så det svært lyst ut for samarbeid, men etter invasjonen kom det en kort uttalelse fra lederen av russiske IBBY om at de håpet konflikten snart ville ende. Siden har det vært taust. Alle kontaktene som jeg fikk under kongressen svarer ikke på henvendelser.

Russland er et stort marked for barnelitteratur og flere norske barnebøker er oversatt til russisk. Men dette er nok ofte på grunn av modige utgivere, forteller Malfang.

– Jeg holdt et foredrag om grenseoppgangen mellom sensur og skjerming av norske barnebøker i Moskva. I etterkant fikk jeg spørsmål av typen: «Hvor mange har blitt fengslet for å gi ut denne boka?» Da skjønner du at det er andre kriterier for hva som regnes som upassende i Russland enn i Norge. Jeg har fortsatt håp om at vi skal kunne utveksle kunnskap og meninger, men det virker som om det er vanskelig å finne gode kanaler nå, sier Malfang.

Norge og H.C. Andersen-prisen

H.C. Andersen prisen omtales ofte som Nobelprisen innen barne- og ungdomslitteratur. Stor prestisje er knyttet til prisen som deles ut annet hvert år.

Blant andre prisvinnerne finner vi navn som Astrid Lindgren og Wolf Erlbruch. I 1990 gikk prisen til den norske barnbok-forfatteren Tormod Haugen.

Hva tenker du om muligheter for at prisen igjen kan gå til en norsk forfatter?

– Vi har mange gode kandidater selv om de enda ikke har nådd helt opp, både Jon Ewo og Øyvind Torseter har vært i finalerundene. Jeg har tro på at det blir flere norske kandidater fremover også, uansett hvilken form prisene får fremover.

IBBY nominerer også annen hvert år til en «Honour List» der søkelyset settes på dagsaktuell barne- og ungdomslitteratur. Det har gjort inntrykk på den norske IBBY-lederen å se hva andre land har plukket ut som bidrag.

– Her er det barnebøker med helt andre synsvinkler enn du er vant til. Og på tvers av språk kan vi dele historier gjennom bilder. Det var en stor glede da jeg opplevde å stå sammen med en representant fra Ghana som ga seg ende over Nora Brechs Den store fuglejakten, og som uttalte at det var som å lese en regnbue.

Internasjonalt samarbeid

IBBY er en verdensomspennende ideell organisasjon, og ble som startet som et fredsprosjekt etter andre verdenskrig. Målet var å føre folk nærmere hverandre gjennom litteratur. IBBY har 80 medlemsland verden over. Den norske IBBY-lederen mener internasjonalt samarbeid innen barnelitteratur er særlig viktig nå.

– Det er satt i gang svært mange gode prosjekter gjennom IBBY der man bruker litteratur som et verktøy for å skape lommer av normalitet og fellesskap for barn og unge i vanskelige situasjoner. Et godt eksempel er «Silent books Lampedusa». Mange flyktninger kom over Middelhavet til flyktningleirer på den italienske øya Lampedusa. Her er det satt opp et bibliotek av ordløse bøker, slik at man kan dele historier på tvers av språk. Et annet eksempel er iranske IBBY som driver et program for afghanske mødre der man bruker enkle bøker for å lære bort både lesing og fortelling som noe du kan gjøre for barna dine i flyktningleiren, forteller Malfang.

Intervjuet fortsetter under annonsene.

Malfang understreker at det både er givende – og en viktig korreks, å se hvordan andre land jobber med barnelitteratur.

– Du fylles av både undring og takknemlighet. Både for det du har selv og for at det finnes mennesker som gjør en stor innsats for at barn skal ha tilgang på bøker, det er langt ifra selvsagt i store deler av verden. Vi kan bidra med både økonomi og med kunnskap ved å berøre temaer som man ikke kan ta opp i andre land gjennom foredrag.

Malfang mener mye av voksenlitteraturen er opptatt av å være flink, mens barnelitteraturen ofte er mer umiddelbar og direkte. Hun synes voksne gjerne må lese flere barne- og ungdomsbøker.

– De beste fortellerne skriver for mennesker, de vokser med deg som leser. Gode eksempler på dette er Lindgren, Ende, Parr, Pettersen og Kahrs. Og Verne, Dumas, Dickens og Carroll er bare noen av de som har lenge stått på barnebokhylla, men som stadig gir nye vinklinger og betraktninger ettersom du blir eldre. Disse er jo klassikere nettopp fordi de rommer både fantasi og gjenkjennelse i seg. Ikke minst liker jeg at barnelitteraturen er leken, eksperimentell og åpen for både det elleville og det dypt alvorlige.