– Vi har et ansvar for å utvikle og utfordre norske kunstnere til å skape kunst for barn og unge på et høyt nivå

Festspillene i Nord-Norge (FiNN) er en åtte dager lang internasjonal kunstfestival som arrangeres hvert år ved sommersolverv. Festivalen tar utgangspunkt i kunst forankret i nordlig kultur. I tillegg til det offisielle programmet, arrangerer de festivalen NyUngKunst som en del av Festspillene i Nord-Norge.

Tidligere har Periskop snakket med Festspillene i Bergen om hvordan de lager festivalprogrammet for barn og unge. Nå forteller festspillsjef Ragnheiður Skúladóttir hvordan FiNN lager sitt program for festivalens unge publikum.

Være bærer av historien

– Festspillene i Nord-Norge skal ha et tankevekkende, reflekterende og morsomt program som utfordrer publikum til å speile seg selv og sitt liv. Dette gjelder også for vårt barne- og familieprogram. Vi ønsker å tilby bredt program, uavhengig av alder og på tvers av kunstuttrykk. Årets festspilltema er «Hvem har lov til å fortelle historien?», og dette går som en rød tråd gjennom hele festspillprogrammet, sier Skúladóttir.

Hvordan vises dette i årets programmering for barn og unge?

– For eksempel i Katma og Hålogaland teaters nye forestilling Bølgebrus. Der blir scenekunstnerne talspersoner for organismer som lever i havet, organismer uten stemme. Installasjonen og forestillingen Čázevulošnieida – Undervannsjenta bærer på et gammelt folkeeventyr som får en ny betydning. Vi ønsker at barna får med seg at det betyr noe å bli en bærer av gode, viktige historier, forteller hun.

Det medvirkende aspektet

Årets programtittel handler om hvem som eier historiene vi forteller, men også om å gi stemme til de som har noe å fortelle.

– Flere produksjoner for barn og unge tar for seg psykisk helse og det å se seg selv og andre rundt seg. Teaterkompaniet NIE gjør dette i begge produksjonene de viser under Festspillene i Nord-Norge: Brødre og søstre og The Girl with the Ugly Face. Og nevnte Bølgebrus inviterer til utforsking, undring og omsorg for naturen, sier Skúladóttir.

– Vi vil at barna skal oppleve noe nytt som gir nye perspektiver. At de opplever at kunst er morsomt og spennende, og at det gir mersmak. Vi er bevisst vårt ansvar her, for en forutsetning for alt dette er at vi tilbyr et godt program.

Medvirkning har vært et viktig stikkord for programmeringen for Festspillene lenge, forteller direktøren. Årets covid-situasjon gjør dette utfordrende.

– Det medvirkende aspektet er viktig for oss. I forestillingene er det i år mindre mulighet til dette, men i verkstedene får barna større mulighet til å bruke alle sanser, skape kunst og medvirke i en kunstnerisk prosess. Vi har verksteder i joik, dans og foto.

Egen programansvarlig for barn

Festspillene i Bergen har tidligere fått kritikk her i Periskop for ikke å ha en egen ansvarlig for barne- og ungdomsprogrammet. Festspilldirektøren utdypet deretter i et intervju hvordan et kollektiv av programansvarlige leter etter de beste forestillingene, inkludert det som kan være aktuelt å vise for barna. Festspillene i Nord-Norge har valgt en annen fremgangsmåte.

– Vi har en produsent som har et spesielt ansvar for barne- og ungdomsprogrammet, og som programmerer i samarbeid med direktøren. Gjennom årene har vi hatt godt samarbeid med organisasjoner og institusjoner i området, som Nordnorsk kunstnersenter, Hålogaland Teater og Figurteatret i Nordland. Produsenten deltar også på showcase-festivaler for barn og unge. Vi prøver alltid å få noen av kunstnerne i programmet til å lede verksteder i tillegg til sine forestillinger, dette skaper koblinger gjennom programmet generelt og er bærekraftig.

Barneprogram er ikke satellitt

Selv om de har en egen ansatt med spesielt ansvar for programmet for barn og unge, ønsker ikke Festspillene i Nord-Norge at barneprogrammet skal være en satellitt i festivalen, forteller hun.

– Prosessen knyttet til barne- og ungdomsprogrammet skjer parallelt med øvrig programutvikling, og er sidestilt i denne prosessen. Dette er viktig for oss. Kunsten kommer alltid først! Vi er ute etter kunstnerisk gode forestillinger, understreker Skúladóttir.

Også her etterstreber festivalen medvirkning.

– Vi tror det er viktig å snakke med barn og ungdom for å høre hva de er opptatt av. I 2020 hadde vi ungdomsprosjekt, funG, hvor vi samarbeidet med ungdom om programmering og gjennomføring av en konsert. Ungdommene valgte kunstnerne, jobbet med markedsføring og gjennomføring. Denne gruppen er fortsatt en ressurs vi benytter for økt innsikt i en målgruppe som tradisjonelt har hatt lav deltakelse. Samtidig er vi i stadig dialog med SFO og barnehager i Harstad. Men viktigst: Prøving og feiling er en del av det å tørre og utvikle.

Intervjuet fortsetter etter bildet og annonsene.

Ansvar for å utfordre norske kunstnere

Det har vært et annerledes år for kulturlivet. Hva skiller årets programmering fra de foregående år, og hva er styrken i at dere i liten grad har kunnet invitere inn utenlandske kunstnere?

– Vi er stolte av at det er mulig å sette sammen et bredt og inspirerende program basert på nasjonale produksjoner. Vi har funnet noen skjulte perler som ellers vi kanskje kunne gått glipp av. Vårt barneprogram har i stor grad vært norsk, og vi ønsker at dette fortsetter. Vi opplever at vi har ansvar for å utvikle og utfordre norske kunstnere til å skape kunst for barn og unge på et høyt nivå. Selvfølgelig er det spennende å importere kunst fra resten av verden, men vi ønsker også å vise til barna og unge at interessante historier fra deres område finnes, og at det er viktig og riktig at de fortelles, sier Ragnheiður Skúladóttir, festspillsjef ved FiNN.