Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Problemet for gutta er når lesing blir tvang

PUBLISERT

onsdag 30. september 2020

HVOR
Lillehammer

Barne- og ungdomsbokforfattere går stadig nye veier for å nå ut til unge lesere. Periskop har besøkt Komma, med temaer som fotball, digitale dilemma og VR-teknologi.

↑ Arne Svingen møtte 30 tiendeklasseelever under Komma. Sammen skulle de finne ut hva som skal få flere gutter til å lese. Foto: Fride Rivø Lie

Visningsarenaen Komma er en forrett til Pegasusfestivalen, som er Norsk Litteraturfestivals tilbud til barn og unge. Komma ønsker å synliggjøre god litteratur for barn og unge, og består av visninger, kompetanseheving og nettverksbygging for dem som driver med litteraturproduksjoner for Den kulturelle skolesekken.

I år var Komma blant annet plattform for å diskutere en av litteratur-Norges mest presserende problemstillinger: Hva gjør vi med guttene?

Komma


Visningsarena for litteraturproduksjoner innen Den Kulturelle Skolesekken

Komma er et samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken i Innlandet, Den kulturelle skolesekken i Viken, Turnéorganisasjonen, Forfattersentrum, Norsk Litteraturfestival og Kulturtanken.

Komma har som formål å synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold innen Den Kulturelle Skolesekken og i andre sammenhenger der det er ønske og behov for god formidling av litteratur.

Arrangeres i år for tredje gang.

 

Gutter leser for lite. Leserundersøkelsen 2020 viser at gutter leser betydelig mindre enn jenter. De er også dårligere til å lese: Dobbelt så mange gutter ligger på laveste lesenivå sammenlignet med jentene. Etter hvert som teknologien spiser mer og mer av fritiden til en gjennomsnittlig ungdom, ser det ut til å bli mindre og mindre plass til det skrevne ord.

Hvordan skape entusiasme for lesing hos guttene? Arne Svingen og gutta på bildet har utarbeidet 10 bud som kan gjøre noe med utfordringen. Foto. Fride Rivø Lie

 

 

«Tidkrevende», «antisosialt» og «kjedelig» er noen av ordene guttene bruker for å forklare hvorfor de ikke leser. 

Ikke undervise, men lytte

Et besøk i Arne Svingens workshop Gutta som aldri slutta bekrefter statistikken. I en sal med 30 tiendeklassegutter rekker kun én opp hånden når Svingen spør hvor mange av dem som leser på fritiden. For fire av elevene er det helt uaktuelt å plukke opp en bok etter skoletid. De fleste sier de har middels til null interesse for litteratur. «Tidkrevende», «antisosialt» og «kjedelig» er noen av ordene guttene bruker for å forklare hvorfor de ikke leser. 

At workshopen ikke har det samme hierarkiske preget som et klasserom, ser ut til å ha en positiv innvirkning på deltakerne. Når guttene innser at Svingen ikke er der for å undervise dem, men for å lytte, åpner de seg. Tålmodig og med en uhøytidelig tone guider han dem gjennom to timer med refleksjon og diskusjon. 

Svingen vil til bunns i ungdommenes manglende leselyst. Utstyrt med flipover og tusj noterer han seg først det negative, så det positive guttene forbinder med lesing. Dette gjør han med god lytteevne og varsom veiledning.

 

Arne Svingen. Foto: Kjartan Helleve

I workshopen på Lillehammer lager Arne Svingen og gutta fra Lillehammer en liste med ti punkter som forteller hva som må til for å få flere gutter interesserte i å lese bøker. Foto: Fride Rivø Lie

Gutta vil ha forandring

Sammen med tiendeklassingene jobber Svingen seg inn mot kjernen av saken. Hovedproblemet, slik elevene beskriver det, er den tvangspregede måten de får presentert litteratur på. Det de opplever som den tvungne lesingen. 

– Nå har vi en bok vi skal lese til mandag, det blir ikke mye glede av det. Da blir det bare for å skynde seg, kommenterer en av guttene fra bakerste rad. Klassekameratene nikker.

Bøker blir dermed langt fra en kilde til underholdning og avkobling. Lesing oppfattes som noe skolepreget og teoretisk.

Til slutt har Svingen og gutta kommet opp med ti spesifikke punkter som viser hva som skal til for å skape endring. Mer åpenbare litterære krav som «et fengende førstekapittel», «effektive, handlingsdrevne historier» og «en god cliffhanger i teksten på baksiden» ble med på lista. Men elevene ønsket seg også mer frivillig lesing uten oppfølgingsoppgaver på skolen. Og at skolen må «slutte å ha et forjævlig skolebibliotek».

Hovedproblemet, slik elevene beskriver det, er den tvangspregede måten de får presentert litteratur på.

Her er lista guttene og Arne Svingen lagde:


  1. Vi trenger flere bøker med handlingsdrevne historier og som ikke er for lange.
  2. Boka må fenge leseren fra første kapittel.
  3. Hovedpersonen bør være en gutt.
  4. Hovedpersonen bør ha en spennende hemmelighet.
  5. Omslaget må stemme med innholdet.
  6. Vi trenger en cliffhanger i baksideteksten.
  7. Anbefalinger av bøker må være rettet mot den enkeltes interesser og personlighet.
  8. På skolen må vi ha mer frivillig lesing uten oppgaver knyttet til lesingen.
  9. Skriftlige skoleoppgaver om bøker ødelegger for litteraturen.
  10. Skolen må slutte å ha et forjævlig skolebibliotek.

Michael Stilson. Foto: Knut Aage Dahl / Cappelen Damm

– Må bli stuerent å være lesende fotballgutt

Forfatter og tidligere fotballproff Michael Stilson holdt flere foredrag under årets Komma. Hans inntrykk er at ungdommer gjerne vil lese, men at de trenger å høre om bøker fra kilder de oppfatter som troverdige og relevante. 

Stilson ser på fotballen som en sterk kulturell premissleverandør for hva som er sosialt akseptert og ikke blant ungdom. Han kunne tenkt seg at fotballspillere ble leselystambassadører.

– Lesing kan forsterke evnen til å koble ut alt annet og være tilstede, noe som er ekstremt viktig som fotballspiller. Hvis vi får dem som er forbilder i fotballen til å skjønne det, og samtidig gir dem tilgang til litteratur som er relevant for dem, tror jeg vi kan endre en kultur. Det må bli stuerent å være en lesende fotballgutt. Vi må jobbe systematisk for å få til dette, sier han.

Stilson ser på fotballen som en sterk kulturell premissleverandør for hva som er sosialt akseptert og ikke blant ungdom.

I fotballgarderoben har han observert hvordan flere gutter og menn mangler evnen til å uttrykke følelsene sine i møte med motstand.

Lese for å kunne uttrykke seg

Etter å  ha tilbragt mye av livet sitt i en fotballgarderobe, har Stilson observert på kloss hold hvordan flere gutter og menn mangler evnen til å uttrykke følelsene sine i møte med motstand. Han er overbevist om at lesing kan bidra til et større emosjonelt register og utvidet ordforråd. Slik kan bøker hjelpe til med å sette ord på hva vi opplever og føler. 

I en verden som hele tiden tilbyr emosjonelle triggere gjennom sosiale medier og nyhetsformidling, kan bøker være en måte å flykte fra den konstante stimulien på.

– Det å legge fra seg telefonen og koble på en bok, er en måte å forsvinne fra sitt eget hode på. Sånn sett synes jeg det er enda viktigere for ungdommer å lese. At de får den tiden til å faktisk kjenne litt på hvem de er. Det tror jeg man gjør i møte med litteraturen, sier Stilson.

Michael Stilson vant Uprisen 2019 for boken «Bare spille ball». Foto: Cappelen Damm

«Alene gjennom» er Michael Stilsons andre bok om fotballspilleren Fredrik. Bøkene hans er basert på egne erfaringer som tenåring og eks-fotballspiller. Foto: Cappelen Damm

Digital avstemning

Da Stilson skulle gjøre om bøkene sine til en litteraturproduksjon, var et av målene å utruste elevene til å takle motstand. Under årets Komma testet han ut en interaktiv måte elevene kunne forholde seg til valg på.

Gjennom en kort historie stiller Stilson hovedkarakterene overfor en rekke dilemmaer. Elevene får sette seg inn i hovedpersonens opplevelse ved at de selv må ta stilling til valgene som må tas. Gjennom en digital spørreundersøkelse får ungdommene stemme på valget de selv ville tatt, om de var i samme situasjon: Hva ville du gjort om pengene kompisen din brukte til å betale for kino med, var hundrelappen som datt ut av sekken til en klassevenninne tidligere?   

– Det gjør ett eller annet med dem. Når de senere møter en lignende utfordring, har de allerede hatt en refleksjon rundt det møte i med litteraturen. Det er det jeg ønsker å få dem til å skjønne. At litteraturen kan være en øvelse i å være menneske.

Hva ville du gjort om pengene kompisen din brukte til å betale for kino med, var hundrelappen som datt ut av sekken til en klassevenninne tidligere? 

Fra VR-prosjektet «Så hyggelig i 360 grader». Foto: Lars Opstad

Christian Lyder Marstrander. Bildet er hentet fra Forfatterkatalogen. Foto. Niklas Lello

Føle boka på kroppen

Eller kan leselysten vekkes gjennom bokens egen nemesis – teknologien? Kan løsningen være å sette dem inn i hovedkarakterens valg og kvaler på en annen måte enn gjennom ord?

Forfatter Christian Lyder Marstrander tar Stilsons forsøk ett steg lenger. Marstrander skrev i 2016 boken Så hyggelig! om den pertentlige vestkantgutten Lorentz. I 2019 utviklet han i samarbeid med Kulturtanken et nytt prosjekt for skoleelever med utgangspunkt i boken. Forfatteren hadde et vedvarende ønske om å kunne ta med leseren inn i boka. Hva skjer om du leser en bok og plutselig hopper inn i historien? For Marstrander ble løsningen en av dagens største teknologiske trender – VR.

VR, eller Virtual Reality, lar brukeren tre inn i et dataskapt miljø som skal etterligne virkeligheten. Marstranders tanke bak å bruke VR-briller var at leseren selv skulle kunne føle på kroppen hvordan det var å være hovedkarakteren.

– Jeg vil at elevene fysisk skal kjenne hvordan det oppleves å stå i de situasjonene som karakterene i boken min gjør. Hovedkarakteren Lorentz kjenner på flere utfordringer i livet, og gjennom dette prosjektet får elevene selv ta stilling til dem, forteller han.

Artikkelen fortsetter etter bildet og annonsene.

VR-briller får leserne til å kjenne hovedpersonens valg på kroppen. Det kan bli vel spennende innimellom. Foto: Christian Lyder Marstrander.

Tanken bak å bruke VR-briller var at leseren selv skulle kunne føle på kroppen hvordan det var å være hovedkarakteren. 

VR i klasserommet. Foto/selfie: Christian Lyder Marstrander.

Dette er bare en annen måte å få dem til å åpne boken på.

Personlige opplevelser 

Marstrander mener teknologi fint kan brukes som inngang til litteraturen. VR kan få leseren til å identifisere seg med karakterene på en annen måte. I en virtuell virkelighet befinner leseren seg midt i bokens univers, og velger selv hvor i historien blikket skal festes. VR gjør fortellingen til din egen personlige opplevelse, forklarer Marstrander.

Forfatteren tror det er viktig å finne nye måter å tilrettelegge litteraturen på for å få ungdom til å oppdage hva lesing kan være. Han understreker likevel at det viktigste er å skrive om ting ungdom digger å lese om, nemlig sitt eget liv. Han ser VR som en startmotor for en inngang til bøkenes verden. 

– Jeg har kjempelyst til at elevene skal lese boken min. At de skal sette seg ned med en bok og fantasere for seg selv, er fortsatt det jeg ønsker. Dette er bare en annen måte å få dem til å åpne boken på.

«Så hyggelig!» av Christian Lyder Marstrander. Foto: Aschehoug

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · ·