– Altfor opptatt av moralsk verdi

Er det noen kriterier for god barnebokkritikk? Hvordan skal man tenke inn målgruppen? Og hvilke kvaliteter skal man se etter når man anmelder barne- og ungdomsbøker?

Etter at Periskop trykket en anmeldelse av barnebøker gitt ut i tilknytning til Halloween, og anmeldelsen skapte en påfølgende debatt om hva som skal være premissene for god barnebokkritikk, har vi blitt utfordret til å gå i dybden på temaet.

I denne serien intervjuer vi forfattere, forlagsfolk og kritikere for å få deres synspunkt på barnebokkritikken, og hvordan mandatet som kritiker skal forstås.

Denne gang snakker vi med barnebokforfatter Endre Lund Eriksen.

Hva gjør en barnebokkritikk god?

– En god kritiker tar boka på alvor, men lar seg rive med av en god leseopplevelse. Den ideelle kritiker leser en bok som en interessert og åpen barneleser, og prøver å lese den fra barnets perspektiv. Samtidig må kritikeren ha den trente, kompetente lesers evne til å reflektere over bokas litterære kvaliteter. Ofte synes jeg anmeldere er alt for opptatt av om en barnebok har pedagogisk eller moralsk verdi. Det ville vi aldri godtatt i kritikk av bøker for voksne. Litteratur for barn og unge er kunst som har en egenverdi og skal vurderes deretter – det er ikke litteraturen som skal oppdra ungene våre!

Hvordan skal voksne kritikere tenke når de anmelder bøker for barn?

– Jeg mener kritikeren skal bygge bro mellom barneleseren og den voksne leseren. Lese boka som et barn i målgruppa, men analysere og vurdere den som en voksen, kompetent leser. Kritikeren skal kunne sette ord på det en barneleser vil kunne føle og fornemme, men ikke helt sette ord på.

Hvem skal barnebokkritikken henvende seg til?

– Den lille barnebokkritikken vi har i dag publiseres først og fremst i medier som henvender seg til voksne, og da må også kritikken henvende seg til dem. Jeg tror at de voksne som er interessert i å lese slik kritikk, ofte er i en rolle der de på en eller annen måte skal formidle bøker for barn, for eksempel at de er foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, lærere og bibliotekarer. Innen barnelitteraturen er vi avhengige av slike formidlere for å nå fram til dem som bøkene er skapt for, men jeg skulle ønske to ting: Én, at det var mer offentlig debatt om barne- og ungdomsbøker, slik at flere enn barnebokbransjen ble engasjert. To, at veien til barna – brukerne – ble kortere.

– Vi trenger flere arenaer og medier som formidler informasjon og kritikk direkte til målgruppene. Og gjerne bør barn og unge være medskapere her. Hva med en barnebokpodcast der barn diskuterer nye bøker? Et tv-program på NRK Super der barn formidler sine favorittbøker til andre barn? Eller egne sider i nettavisene der barn og unge selv anmelder bøker? Ofte er barn selv de beste litteraturformidlerne. Mange av de største barneboksuksessene har i startfasen blitt spredd av barn, som har anbefalt bøkene til hverandre. Det mest berømte eksempelet er Harry Potter.

– Men det er viktig for meg å understreke at barns medvirkning ikke må komme i stedet for profesjonell kritikk fra voksne, men i tillegg.

Intervjuet fortsetter under annonsene.

Hvorfor trenger vi barnebokkritikk?

– Fordi det trengs en offentlig samtale om barnebøker. Både for at folk skal få kjennskap til den nye litteraturen som skapes, og for at flere skal delta i diskusjonen om hva som er god litteratur for barn. Om vi ikke sørger for å holde diskusjonen levende i medier som er lett tilgjengelige for alle, risikerer vi at barnebokfeltet blir en lukket arena for de spesielt innvidde. Kanskje er det noen grupper som vi i dag mangler relevant litteratur for, men hvordan skal vi finne ut det, hvis diskusjonen foregår i lukkede rom, som f.eks. barnebokbransjen og formidlingsfeltet? Skal vi skape leselyst for alle barn og unge, trenger vi bøker som treffer alle, og vi trenger åpne arenaer der barnebøker kan formidles og diskuteres. Kritikk kan i seg selv skape leselyst, og en aktiv og åpen debatt kan skjerpe oss på hva slags litteratur vi trenger, og hvordan den skal skrives.

Hvilke momenter ved en bok mener du det er viktig at en kritiker ser på?

– Hva er det slags bok, og hvem er den skrevet for? Hva handler den om? Har den et godt språk og er god å lese – og hvorfor? Hvordan er historien bygd opp og fortalt – og hvordan fungerer den? Hva er det kunstneriske prosjektet, og hvordan har forfatteren lyktes?