Barnebokmesse i Bologna – langt fra en norsk virkelighet

I en tettpakket messehall tråkker fotografer og journalister hverandre ned for et glimt av Cao Wenxuan.

Hvem?

Cao Wenxuan er barnebokforfatter fra Kina. Med egen bitter erfaring som barn under kulturrevolusjonen skriver han om barn som har det vanskelig.

I Bologna har han nettopp blitt belønnet for det med en av verdens mest prestisjefulle bokpriser; H.C. Andersen-prisen. Den deles ut annethvert år av IBBY (International Board on Books for Young People), og har eksistert siden 1957. Prisen går til en illustratør og en forfatter.

Illustrasjonsprisen for 2016 gikk til den tyske illustratøren Rotraut Susanne Berner – som også er forlegger. Den store salen, Illustrators Café, runget av hurrarop da hun fikk prisen – Tyskland er da også årets æresgjest på messen i Bologna i år.

Priser i fleng

Det er lett å få et litt fordreid bilde av virkeligheten rundt barne- og ungdomslitteraturen her på bokmessen i Bologna, den 53. i rekken og verdens største bokmesse. I år teller den 1.278 utstillere/stands fra 74 land, 856 journalister fra 40 land og 25.000 deltakere. Det er 15.000 titler fra hele verden til salgs i den internasjonale bokhandelen på messa.

Alle de største internasjonale bokprisene til barne- og ungdomslitteratur offentliggjøres og deles ut her: 19 priser og utmerkelser til sammen. Og for å gå tilbake til Cao Wenxuan og oppstyret rundt ham: Kina skal være æresgjest på festivalen i 2018. De er naturlig nok allerede tungt inne på årets messe, og med Wenxuan på nominasjonslista til H.C. Andersen-prisen, var spenningen enorm i den meget store kinesiske delegasjonen.

Norske bildebøker nominert

I år la også Nordisk råd offentliggjøringen av nominasjonene til sin relativt nye barne- og ungdomslitteraturpris til Bologna. Presseoppbudet var omtrent som i Norge når det gjelder oppmerksomhet rundt barne- og ungdomslitteratur, det vil si nærmest null. En spent forsamling fra sju norske forlag, noen forfattere, NORLA (Norwegian Litterature Abroad) og NBI (Norsk barnebokinstitutt), pluss en håndfull andre norske barnebokentusiaster samlet seg på den nordiske standen der Lise Männikkö fra den norske nominasjonskomiteen, godt assistert av juryleder Jens Raahauge (DK), kunngjorde de nordiske kandidatene.

Fra Norge og fra det samiske språkområdet er Øyvind Torseter nominert for Mulegutten (Cappelen Damm, 2015), Ragnar Aalbu for Krokodille i treet (Cappelen Damm, 2015), og Marry Ailonieida Somby (tekst) og Biret Máret Hætta (ill.) for Čerbmen Bizi – Girdipilohta (Davvi Girji 2013). Alle tre bildebøker.

Hvem alle de 13 nordiske kandidatene er, og juryens begrunnelser, kan du lese mer om her

Det er verdt å merke seg at de to norske bildebøkene er nominert av en teksttung norsk komité: Lise Männikkö (forfatter), hun er også nestleder i den nordiske juryen, Jonas Bakken (litteraturviter), og varamedlem er Tore Elias Hoel (forfatter).

– At hele åtte bildebøker er nominert til årets største nordiske litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, speiler en tendens til at barne- og ungdomsbøker blir stadig mer visuelle, sier Lise Männikkö.

– Det skjer hele tiden noe med litteraturen, den endrer seg, nå mot det visuelle. Noen priser må også ta seg av kunstdelen av litteraturen, sier Männikkö.

Hun gleder seg nå til å vurdere de andre nominerte bøkene så snart alle tekstene er oversatt. Det vil si tekstene fra Island, Finland, Færøyene og det samiske språkområdet.

Vinneren offentliggjøres på Nordisk råds sesjon i København 1. november – og prisen er på 350.000 danske kroner.

Både Torseter og Aalbus nominerte bøker er gitt ut på Cappelen Damm, men det relativt nystartede forlaget Ena har også grunn til å være fornøyde. Ragnar Aalbu har nettopp meldt overgang til Ena, og rettighetene for elleve av de tidligere bildebøkene hans er overtatt av Ena forlag med Kristin Jobraaten i spissen.

ALMA-pris for 16. gang

Det var stor spenning knyttet til offentliggjøringen av ALMA-prisen (Astrid Lindgren Memorial Award). Verdens største litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur er på hele 5 millioner svenske kroner, og programmet ble overført direkte fra Nasjonalbiblioteket i Stockholm til Illustrators Café på bokmessen i Bologna. Sju norske forfattere og illustratører var nominert sammen med 208 andre kandidater fra til sammen 59 land. Prisen deles ut i Stockholm konserthus 30. mai.

Årets ALMA-prisvinner heter Meg Rosoff (f. 1956), er ungdomsbokforfatter, født i Boston og bosatt i London. I juryens begrunnelse står det blant annet at bøkene hennes taler både til følelser og intellekt. Hun skriver om menneskets søken etter mening og identitet i en kaotisk verden. Rosoff skriver om ungdom i grenselandet mellom barndom og voksenliv, ungdom som strever med egen identitet og seksualitet, og som ofte havner i kaotiske situasjoner. Forfatterens empati og lojalitet ligger utelukkende hos ungdommen, voksenverdenen er perifer, om den i det hele tatt finnes. Språket er konkret, levende og spekket med humor, skriver juryen om Rosoff, som debuterte med romanen How I live now (2004). Debutboka kom på norsk i 2005 på daværende Damm forlag, med tittelen Slik har jeg det nå, oversatt av Bjarte Bjørkum.

– Boka er meget aktuell i dag, sier Hege Eikenes Randen, redaksjonssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm.

Boka er en dystopi som også er en kjærlighetshistorie, et krigsdrama (ved utbruddet av 3. verdenskrig!) og et drama om stefamilier.

– Vi er i full gang med å få tilbake rettighetene til boka, og vi ønsker å gi den ut på nytt, forteller Randen, som også arbeider for å få Rosoffs siste bok ut på norsk så snart som mulig.

Messe for øynene

Hva er trenden i barne- og ungdomsbøkene i Bologna 2016? Hege Eikenes Randen i Cappelen Damm oppsummerer sine inntrykk slik:

– Transgender, det vil si kjønns- og identitetsproblematikk er det veldig mye av. Også i bøker for aldersgruppen 9-12 år. Det er også en ny vri mot science fiction, og det man i USA kaller «diversity-literature»: Verden er mangfoldig – det er den offentlige diskursen. Vi merker også et sterkere krav om autentisitet i litteraturen. Hvis du som hvit amerikaner for eksempel skriver om det å være afroamerikaner, får du kritikk for manglende autentisitet. Fantasy-litteraturen er stadig sterkt til stede, men det er en tretthet i markedet, nå handler det om mer distinkt fantasy som knyttes til bestemte miljøer og grupper, sier Randen og legger til:

– Forfattere og forlag i USA er så bevisste på kravet til autentisitet at de hyrer inn såkalte hypersensitive readers. Det vil si spesialist-lesere som godkjenner bøkene før de lanseres.

Vi merker oss også at det skrives mye om sykdom i ungdomslitteraturen.

– Flere bøker handler om ungdom med ulike former for autisme. Det er ikke noe nytt at litterære figurer skiller seg ut på en eller annen måte. Det nye er at de nå har en spesifikk diagnose. Døden er også sterkt nærværende i ungdomslitteraturen, men nå er det søsken og venner som dør, mens det for noen år siden var en tendens til at mødrene døde, sier Hege Eikenes Randen.

Denne artikkelen er produsert av Barnebokkritikk, og ble først publisert 11.04.16. Artikkelen er laget med midler fra Periskop-prosjektet, som handler om å utvikle og styrke kritikk av kunst for barn og unge på plattformene Scenekunst, Kunstkritikk, Barnebokkritikk og Ballade. Nettstedene er initiativtakere og eiere av nettsiden Periskop.no og Periskop-prosjektet.