Bildebokappene kjemper i den digitale ferskvaredisken

I desember 2010 kom iPaden for salg i Norge. Den førte med seg en teknologioptimisme, blant annet i forlagsbransjen. I årene som fulgte kom flere forlag med barnebokapper.

Blant dem Tambar-bøkene av Tor Åge Bringsværd, bøkene om Lillesøster av Kari Grossmann, samt Nicolai Houm og Rune Markhus’ bildebok Når alle sover. Stian Holes Garmanns sommer ble også bildebokapp, det samme gjaldt flere av Bringsværds bøker om Karsten og Petra, samt Kari Stais Jakob og Neikob.

Alle store forlag skulle med ett omfavne appformatet. Det ble gjort mye nybrottsarbeid blant redaktører, forfattere og illustratører som ikke hadde utviklet historier for det digitale formatet før.

I fjor skrev Periskop om et forskningsprosjekt i Stavanger, som konkluderte med at kvaliteten på norske bildebok-apper synker.

Mens de fleste tekstbøker og lettere illustrerte bøker i dag også gis ut som e-bøker, er det få norske bildebøker som finner veien til en app – eller som lages direkte som app. Det kan virke som om app-optimismen har avtatt. Hvorfor har det blitt slik, og hva har skjedd?

Aldri jevnt godt nivå

– Utviklinga av de første bildebokappene kom som en naturlig og positiv ambisjon hos forlag og kunstnere i møte med den nye teknologien, sier Øystein Espe Bae, fagleder for nettstudiet i samtidslitteratur ved Norsk barnebokinstitutt.

– Men på få år har situasjonen på det litterære app-feltet gått fra å være naivt optimistisk og utprøvende til uoversiktlig og kortslutta, mener han. Likevel er han ikke enig i at kvaliteten på appene har vært synkende.

– Det kan bare virke slik fordi kvaliteten på norske bildebokapper aldri nådde et jevnt godt nivå i utgangspunktet. Kvaliteten og relevansen til litteraturen var varierende allerede fra begynnelsen av, sier Bae.

Fremtidens barnebokverden

– Da iPaden kom for fullt, ville vi teste ut mulighetene denne plattformen ga til å utvikle digitale bildebøker for barn. Her kunne vi legge nye lag oppå bildeboken, digitale effekter som lyd, animasjon og interaktivitet. Boken ble beriket og fikk en ny dimensjon vi mente kunne være spennende å utforske, sier Tanja Hoel.

Hun er salgs- og markedsansvarlig for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm.

– Det skjedde mye rundt disse produktene på den tiden, og det var viktig for oss å bygge opp kompetanse på feltet. Kanskje kunne dette bli fremtidens barnebokverden.

Men app-satsingen ble ikke helt som forventet. Produktet var dyrt å lage og krevde kostbare og kompliserte oppdateringer. Markedet i Norge var for lite, kostnadene store og lønnsomheten ikke god nok, ifølge Hoel.

– I øyeblikket er det ingen aktivitet med videreutvikling av app-bøker for barn hos oss i allmennforlaget. Men vår grunnskoleavdeling har satset stort på det digitale i forbindelse med nye læreplaner.

Lønte seg ikke i lengden

Tidlig på 2010-tallet sto det ikke på viljen. Da ble det jobbet med å etablere en portal på tvers av forlagene for bildebokapper og berikede e-bøker i flere sjangre, som hobbybøker og kokebøker. En slik portal ville gi forlagene mulighet til både å samarbeide og å kvalitetssikre innhold. Men arbeidet med portalen strandet. Og snart så strømmetjenestene dagens lys.

– Prisene på bok-apper var forventet å være lave både fra forlag og publikum. Med alt vedlikehold appende krevde, lønte det seg ikke i lengden, forklarer Hoel.

Men ett unntak svarte seg økonomisk for Cappelen Damm: Bildebokappene om Karsten og Petra. Disse appene var tro mot bøkene – men i liten grad interaktive. Det kjente bok-fenomenet gjorde likevel appen populær over lang tid, noe som ga god inntjening.

Kvalitet koster

Generelt har interessen for slike apper sunket, forteller Hoel.

– Vi opplever ingen etterspørsel etter bildebokapper for øyeblikket. Og en kan spørre seg om det er forlagenes oppgave å føre leserne bort fra papirboka og over på et digitalt produkt uten at det er et uttalt behov eller gir særlig gevinst verken for forlag eller leser. Den digitale utviklingen går så fort at produktene raskt blir utdaterte. Men jeg er ikke i tvil om at det er mulig å lage et kvalitetsprodukt på app som kan konkurrere med papirboka, selv om den har fordelen av å vare evig, mener Hoel.

Det gjelder å gi appen en egenverdi, sammenliknet med boka.

– En app er avhengig av de bittesmå tingene. Den må ha noe mer og annet enn en papirbok, noe eget, noe overraskende som ikke kan legges inn i papirboka. Barnebøker egner seg særlig godt til dette. Men kvalitet koster. I dag konkurrerer vi i tillegg med YouTube, Tiktok og den berikede lydboken. Nyutviklingen fremover vil i stor grad ligge i strømming av bøker. Den er kommet for å bli, sier Tanja Hoel.

Digital fortellerteknisk kompetanse

Norsk barnebokinstitutts fagleder Øystein Espe Bae mener tre faktorer må være på plass for at en satsing på bildebokapper skal være bærekraftig.

– For det første må det finnes svært spiss og tverrfaglig kompetanse i digital historiefortelling. Både appteknisk og fortellerteknisk kompetanse er viktig for å kunne utnytte fordelene og mulighetene som ligger i appformatet.

Alle kan lage en enkel, digitalisert versjon med lydeffekter av en eksisterende bildebok, men få klarer å utvikle fullblods digital litteratur for nettbrett eller telefon, mener han.

– Jeg mistenker at både forlag, forfattere og illustratører opplever at det digitale har gått på bekostning av den litterære kvaliteten og formidlingsevnen. Mange har pekt på at det kan være utfordrende å skulle samarbeide og kommunisere med app-utviklere og digitale formgivere som kommer fra andre fagtradisjoner, snakker IT-språk og kanskje har andre forutsetninger og prioriteringer i det skapende arbeidet, sier Bae.

Litteraturen entrer gaming-land

For det andre er litteraturen på fremmed grunn i det digitale landskapet. Når litteraturen skal over på det som egentlig er gamingens banehalvdel, står app-produktet i fare for verken å bli fugl eller fisk.

– Barn og unge er vant til interaktiv gaming og påkostet spillestetikk. De har naturlig nok med seg sine forventninger til appellfaktorer i digital historiefortelling i møtet med bildebok-appen. Barna forventer meningsfulle muligheter til å reelt påvirke hvordan historien utspiller seg, mener Bae.

Det interaktive viser seg gang på gang som en utfordring.

– Mange forsøk på app-litteratur for barn og unge har endt opp med det jeg vil kalle narre-narrativ. De innbygde animasjonene og invitasjonene til interaksjon lykkes ikke med å bli mer enn digital pynt, effekter som i realiteten fungerer som støy og distraksjon for leseren. Da tror jeg papirboka utgjør en mer oppslukende litterær opplevelse, sier Bae.

Digital ferskvaredisk

For det tredje skal det mye til for at apper lønner seg for forlagene, mener Bae.

– Formidlings- og markedsstrukturene har vært en oppoverbakke for forlagene hele veien, og er det fortsatt. Det koster mer å utvikle en app enn en bildebok, særlig om en er ambisiøs på teknologiens og leserens vegner. De pengene tror jeg svært få forlag får tilbake gjennom salg.

De økonomiske rammebetingelsene ligger dårlig til rette.

– Støtte- og innkjøpsordninger har vært rigget rundt papirboka, noe som i liten grad har stimulert til nyskaping av de digitale markedsforholdene. Samtidig er det vanskelig å nå ut til potensielle kjøpere gjennom app-butikkene. Ikke kan en ta 200 kroner boka i konkurranse med internasjonale og hyperkommersielle titler som koster brøkdelen. Det er heller ikke lett å bli synlig og profilert i den digitale butikkjungelen, sier han.

Og så, når appene omsider ender opp i hendene på en bibliotekar eller pedagog, er denne ofte usikker på hvordan tilbudet skal formidles.

– Appene er egentlig designet for en brukeradferd og formidlingssituasjon som er en til en, ikke en til mange. Dermed kan formidlere føler seg overflødiggjort. Ikke står appene i bokhylla i flere år fremover, heller. De fases ofte ut gjennom manglende oppdateringer, som i en digital ferskvaredisk.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Uforløst potensial

I likhet med Hoel mener Bae at det digitale rommer store muligheter.

– Det ligger et uforløst potensial i at barn og unges mediebruk er vridd over på smarttelefonen. Dette gjelder helt ned i barnehagealder. I teorien burde dette gi store muligheter for å servere barn gode litterære opplevelser i framtida. Jeg tror også den digitale litteraturen kan lykkes i å tilby gode litterære opplevelser til lesere som leser i motvind, som organisasjonen Leser søker bok kaller det. Det samme gjelder dem som trenger at bøkene kommer ut på parallelle språk, det være seg nynorsk, samisk eller arabisk. Mulighetene er store.

Trolig er det liten grunn til å frykte at digital litteratur skal ta over for papirboka, ifølge Bae.

– Digitaliseringa av samfunnet for øvrig er ikke lett å overføre direkte til det litterære feltet. For seks-sju år siden gikk mange hardt ut og spådde en gjennomdigitalisering av barnelitteraturen, som følge av iPadens inntog. De har ikke fått rett – ikke ennå, i alle fall. Jeg har tro på potensialet den nye teknologien har til å fortelle gripende, litterære historier. Men da bør litteraturen ta steget helt ut og bli noe annet enn en digitalisert blåkopi av papirbøkene, mener Øystein Espe Bae ved Norsk barnebokinstitutt.