Festspillene i Nord-Norge: Å bygge et festivalløp fra 0 til 20 år

– Det handler om å bygge et løp fra 0 til 20 år, og ikke dele inn i båser. Et sømløst program med synergier hele veien. Vår visjon er at barna skal leve hele sitt unge liv på Festspillene i Nord-Norge. Barnas Festspill har en ubrutt linje tilbake til 1966! En av aldersgruppene vi arbeider særlig aktivt mot, er de som ofte omtales som tweens, og den litt vanskelige overgangen, de på 11-13 år, som kan føle seg for gamle til barneprogrammet og for unge til ungdomssatsningen.  

Periskop møter Eirin Lindtner Storesund, som er kurator for scenekunst og Barnas Festspill fra 0-12 år, og og Catherine Michelet som ble ansatt 1. januar i år som leder for ungdomssatsninga. 

– Vi planlegger i ett år, rigger i tre uker og har en ukes gjennomføring. Det er en ildprøve, ja, en potent uke kan du si, ler Eirin. 

Å pushe scenekunstfeltet

Årets Barnas Festspill har en budsjettramme på 1,2 millioner fra Sparebank1 Nord-Norge Samfunnsløftet og tilsvarende sum fra Festspillene. Sparebank1 Nord-Norges lokale Harstadkontor sponser med 100 000 hvert år for å gjøre det mulig for alle barn under 13 år å gå gratis på Festspillene. Davvi – Senter for scenekunst har også vært en viktig samarbeidspartner i år med innføringen av Davvi Scene (lavvoen). 3000 barn ventes i alderen 0-12 år. Barneprogrammet er tredelt: 

– Denne første delen er selve barneprogrammet der vi skal løfte frem gode kunstneriske opplevelser til publikum og familier. Barn kommer inn gratis, men voksne betale ren symbolsk billettpris på 110 kroner. I år er jeg spesielt stolt av forestillingen Gro. Den skal foregå i verdens største lavvo. På programmet er også Fisken Luna fra Unge Viken og Fabuluarium produksjoner. Vi har besøk av Ella Maija med joik og elgitar. Det er viktig for Festspillene i Nord Norge å skape en omsluttende kunstopplevelse. Og flere forestillinger vil gå rundt på andre location, så byen skal brukes på nye måter. Et annet premiss er at alle forstillingene har en formidling i seg, et ønske om å fortelle til barn og unge. Narrativet er viktig for meg.  

Flere festivaler har fått kritikk for mye gjenbruk av produksjoner, og velge enkle løsninger for barn og unge, hvordan er det hos dere? 

– Det er oppdraget vårt å pushe scenekunstfeltet og musikk-genren for barn. Vi skal da ha en storslått premiere på en familieforestilling med Tonje Unstad som heter Kloakksymfonien med Arktisk Filharmonien.. Jeg tenker at ferskvare er veldig bra, det er viktig å bidra til utvikling i feltet. Særlig dansefaget har kommet langt og fremstår svært innovative i utviklingen av forestillinger for de minste i nye formater. På den andre siden så blir barn eldre og det kommer nye publikummere til som fortsatt kan få mye glede av eksisterende produksjoner. 

Del to av Barnas Festspill er den store SNN-parken. 

– Her øker vi ambisjonene hvert år. I tre uker rigges parken til en stor installasjon, en slags labyrint, som inviterer barna inn. Det er den islandske designeren Jósef Halldórsson henter gjenbruksmaterialer fra lokale samarbeidspartnere. Det hele er svært fysisk, men også visuelt, der barn skal gå rundt og skape seg noen refleksjoner. Parken skal i år også være arena for et av ungdomsarrangementene – slik skaper vi en bro mellom målgruppene. Dessuten vil det være verksteder her med leire, trommer og skating. Del tre skjer i barnehager og for SFO. I år skal Katma turnere rundt til barnehagene i Harstadområdet med sin nye forestilling, MALEbarisk. SFO-avdelingene inviteres til å ta del i skreddersydde verksteder som tar utgangspunkt i årets Festspillutstilling av profilkunstner Máret Ánne Sara.

Kan det lett bli sirkus og popcorn-frieri fremfor kunstneriske ambisjoner? 

– Vi henter ofte våre forestillinger fra Marked for Musikk og scenekunst og andre festivaler, men tilpasser disse til et scenerom, fremfor et format som skole-turne. For Festspillene i Nord-Norge har det i en årrekke vært viktig at produksjonene vi inviterer har nettopp kunstneriske ambisjoner, tar barns ulike behov på alvor og jobber aktivt mot spesifikke målgrupper. Et annet aspekt er at voksne ofte følger barna, og er mottagelige på en annen måte. Jeg tenker at vi som voksne, i møte med kunst tilpasset barn, kan møte på et rom i livet vi vanligvis ikke har. Det er ofte mer relaxe møter. Og en følelse av ren tilstedeværelse med færre sosiale regler og skiller mellom publikum og utøvere. Dette er noe jeg opplever preger feltet i disse dager og det er en utvikling jeg heier på. 

Inclusive art metodikk

– Fra 13 år kommer de til meg. Jeg tenker at den store
forskjellen mellom Eirins barneprogram og ungdomssatsninga er at de får være enda mer skapende og utfoldende selv. De får utfolde seg kreativt og utøve kunst, der vi skaper et felleskap og rammer, møteplasser der man kan oppleve tilhørighet. Vi forsøker å nå et stort mangfold av ungdommer, og her ligger også et samfunnsansvar,
forteller Catherine.

Ungdomssatsninga er delt i to, der den ene delen, Ungdommens Festspill, fokuserer på forestillinger, konserter, møteplasser med kreativt spillerom, og ung frivillighet. Den andre delen, NUK – Ny Ung Kunst, har hovedfokus på kreative og skapende prosesser:  

– NUK har eksistert siden 1992 og samler nærmere 100 unge fra 14-20 år, og opp til 40 år for de med funksjonsnedsettelse, til en utøvende uke. En sommerleir med hele 24 instruktører fra inn- og utland. Det spesielle med denne uken er at den bygger på en metodikk, inclusive art metodikk, og har vært fulgt tett av forskere, der både unge med og uten funksjonsnedsettelser skaper sammen. Hvert individ får tilrettelegging til å delta på alt, gjennom tiltak slik som høy instruktørtetthet, helse- og sosialfaglig kompetanse hos mange instruktører, en egen ledsagerkoordinator, og langvarig og forskningsbasert erfaring med denne metoden. 

Kvalitet fremfor kvantitet  

Den andre delen handler om inkluderende møteplasser, og har mottatt et treårig tilskudd fra Bufdir til tiltak for inkludering av barn og unge på nærmere 1,2 mill kroner totalt for årene 2023 – 2025. 

– Vi ønsker å nå de unge som er i ferd med å falle utenfor med et lavterskel tilbud. En ting er å tilby gratis, flotte kulturtilbud som ungdomsforestillingene. Det andre er sosiale møteplasser og arenaer som Bonfire og Block Party. Dette handler også om å bygge bro til NUK, og dermed mellom ulike ungdomsgrupperinger og -miljøer. Block Party vil ha en takeover i SNN parken, og skape en ungdomsarena en kveld med jam, DJs, open mic, live musikkinnslag, graffiti og skating. Det er en annen innfallsvinkel for å stimulere de unges kulturinteresse på – invitere dem inn i kultur på en ny måte. Jeg har selv lang erfaring som utøvende danser, og det gjør noe med en å få møte følelser i seg selv på arenaaer der man kan utfolde seg, føle seg fri og skape. Fremover ønsker jeg å satse enda mer aktivt på flerkulturelt mangfold i satsingene våre, og da må programmet og instruktørene våre også representere ulike etnisiteter og kulturelle røtter.  

Mange har hatt lignende visjoner – vil dere klare dette? 

– Jam og street-kultur er nye begreper i Harstad, så det blir et nybrottsarbeid. For at vi skal få til reell inkludering, må vi nå både insideren og outsideren. Også de som vanligvis ikke ville valgt å oppsøke våre møteplasser eller program. En stor styrke er måten vi evaluerer på. Vi fokuserer på å bygge sten på sten, evaluere og justere, og ha som mål at hver ungdom skal få en optimal opplevelse. Det er en klok måte å nå resultater på, avslutter Catherine.