– Før snakket folk om hva som skjedde i helgen. Nå går det i bøker

Oslo var blant fylkene som deltok med en juryklasse i kåringen av Uprisen – årets ungdomsbok. Siden januar har 9. trinn ved Ruseløkka skole lest og diskutert de fem nominerte romanene, og i mai fikk noen av elevene dra til Litteraturfestivalen på Lillehammer for å delta i storjuryen og møte forfatterne. I et normalår ville hele trinnet dratt, men koronarestriksjoner gjorde at dette ikke ble mulig i år.

Hardt arbeid

Astrid Fosvold, litteraturkritiker her i Periskop og også fagansvarlig i Utdanningsetaten i Oslo kommune, møtte elevene fra Ruseløkka under innspurten med Uprisen-kåringen på Litteraturfestivalen. Hun snakket med dem om hva oppdraget som juryklasse har betydd. Blant annet fortalte elevene at det å jobbe med Uprisen har gitt dem lesegnisten tilbake.

– Det har vært kjempespennende! utbryter Christine.

– Hardt arbeid, uten tvil, vi skulle lese over tusen sider. Vi merket at det er viktig å se på lesingen mer som underholdning enn skolearbeid. Etter hvert ble det fint å lese videre, etter at vi hadde snakket med andre i klassen om boka, fortsetter hun.

– Og vi har merket at våre egne meninger har noe å si.

Ikke alle var like begeistret i utgangspunktet. Blanka var en av dem.

– Jeg har endret syn på lesing. Jeg var en som hatet å lese, men det endret seg. Jeg har fått bedre leseforståelse, mer flyt, leser lenger, legger merke til flere ting og tenker over det jeg har lest, forteller hun.

Trinnet er blitt en stor bokklubb

Dere deltok i Uprisen som et helt trinn. Hva gjorde det med lesingen?

– Det holdt motivasjonen oppe. Alle hadde noe å snakke om. Jeg har snakket med flere folk jeg aldri har snakket med tidligere om hva vi syntes var bra og hva vi ikke likte. Det har vært en god opplevelse, mener Christine. Josefine nikker:

– Ja, når man er med venner, snakker man om bøker. Vi har fått et fellesskap rundt lesing og litteratur, og det driver lesingen fremover. Trinnet er blitt en stor bokklubb. Før snakket folk om hva som skjedde i helgen. Nå går det i bøker. Det skaper samhold. Jeg anbefaler det for et hvilket som helst trinn. Da blir alle inkludert i en del av samtalen, sier hun.

Nøkkelen til å bli bedre i norsk, er å lese mye, mener elevene.

– Folk glemmer at finnes bra bøker, fordi alt vi leser er skolebøker, forteller Josefine.

– Og det kan være litt kjedelig. Men nå vi får ordentlig litteratur og ikke bare gamle dikt, og når vi leser morsomme ting vi kjenner oss igjen i, da er det gøy. Med Arvingen var det veldig kult, fordi vi kjente oss igjen. Vi har allerede lånt toeren, sier hun.

Å være kritisk

En viktig del av juryarbeidet i Uprisen er å lese kritisk. Ruseløkka brukte blant annet loggbøker til dette.

– Vi reflekterte i logger der vi skulle skrive hva vi liker og ikke liker. Loggen har hjulpet oss til å være kritiske. Nå kan jeg legge merke til sånt som dårlig ordforråd, jeg tenker over om det jeg leser er troverdig, om jeg tror på karakterene, sier Christine.

– Og det er lov å ikke like en bok, skyter Blanka inn.

– Da er det viktig å tenke over hva det var ved den boka jeg ikke likte.

Var det vanskelig å være uenige om hvilken bok som var best?

– Ja, vi liker jo forskjellige ting. Enten liker du science fiction, eller så gjør du det ikke. Det er mange som ikke klarer å kjenne seg igjen i bøkene, mens andre lever seg skikkelig inn, forteller de.

Bra å være uenige

Enkelte av bøkene var de svært uenige om, som Utbryterne av Nina Borge. Boken er en slags feministisk fremtidsdystopi der klimakrisen står sentralt. Boken gav opphav til flere diskusjoner om feminisme, blant annet.

En annen av de nominerte bøkene var Alene gjennom av Michael Stilson, en bok om en ung fotballspiller som drømmer om proffkontrakt. Elevene fra Ruseløkka er enige om at det er mye å lære gjennom å høre på andres meninger. Det beriker miljøet.

– Vi har lært mye om de andre på trinnet. Når vi vet mer om hverandre, blir vi hyggeligere mot hverandre og kommer nærmere hverandre. Når vi snakker sammen, får vi mer interesse for hverandre. Dersom en har like meninger om en bok, da kan man kanskje få tettere bånd med en person som man ikke har lagt merke til tidligere.

Saken fortsetter etter bildet og annonsene.

Spente før jurymøtet

Dere er jo ikke ferdige, nå skal to av dere i Storjuryen: Hvordan har dere det?

– Vi er litt nervøse for om noen kommer og gruser oss, at de har med mange sitater og sånn, sier Blanka.

– Det blir interessant å se hva de andre mener, siden det kan være at våre meninger er veldig påvirket av miljøet vårt, hvor vi bor, og hva vi har diskutert og snakket om, supplerer Hedvig.

– Vi er veldig spente på hvilke argumenter de andre skolene har med seg.

– Da vi lagde listen for å få opp vår skoles favoritt, fikk vi se hva andre mente. At noen satte de bøkene vi hadde på førsteplass på siste plass, var gøy. Mange har endret mening etter at de ha hørt andre argumentere, forteller de.

– Andres meninger har veldig mye å si, og rangeringen fra Ruseløkka skole er jo alles mening lagt sammen, så da må du bare tåle å høre hva andre mener og ta hensyn til det. Det er også viktig å tenke over hvorfor jeg mente noe annet enn de andre. Vi er blitt bedre til å tenke over de andres argumenter og lytte til andre, mener de.

Likevel: mange lærte å bli gode til å holde fast på sin egen mening også. Det er viktig at vi har ulike meninger, erklærer de fire elevene fra 9.trinn på Ruseløkka skole.