Har Kulturtanken sovet i timen?

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en av Norges største kulturaktører. I 2024 arbeidet 220 oppdragstakere for DKS bare i Buskerud. Dette er profesjonelle musikere, scenekunstnere, forfattere, kunstnere, formidlere, teknikere og filmfolk som reiser på turné til klasserom, gymsaler, kinoer og kulturhus.

Publikum er elever i alderen 6–19 år, som gjennom skoleåret får oppleve ulike kunstformer og kulturtilbud. For å sikre et trygt og profesjonelt arbeidsmiljø på denne store arbeidsplassen har DKS Buskerud utarbeidet egne etiske retningslinjer. Men det er en stor utfordring at det ikke finnes etiske retningslinjer for ordningen nasjonalt. Her burde Kulturtanken ha tatt ansvar og initiert utviklingen av en bransjestandard.

Uro og etiske dilemmaer

Som utøver i Den kulturelle skolesekken kan man møte flere etiske dilemmaer på jobb. De siste årene har jeg, som leder i DKS Buskerud, sett eksempler på utfordrende hendelser som utøvere har stått overfor: grove etiske overtramp og situasjoner som befinner seg i en etisk gråsone. Her vil jeg først vise til et eksempel i den sistnevnte kategorien.

Brageteatrets forestilling «Under sklia» omhandler seksualitet hos ungdom; en viktig, men også krevende tematikk å ta med seg inn i skolegården. Dessverre opplever skuespillerne iblant sexistiske kommentarer fra elever i salen, av typen «Hvis ikke han vil ha sex med deg, kan jeg ta deg». Heldigvis er Brageteatret og deres ensemble et rutinert og profesjonelt teater som har gode tiltak for å håndtere slikt. Skuespillerne får full backing fra teatret på at det er greit å stoppe forestillingen hvis kommentarene fra salen blir for ubehagelige. Å foreslå for elevene at de stopper forestillingen om det fortsetter, ser ut til å hjelpe. At våre utøvere utsettes for trakasserende kommentarer fra elever skjer iblant, og derfor er utformingen av retningslinjer så viktig.

«Alle som inngår i et arbeidsfellesskap med DKS Buskerud skal utvise nulltoleranse for diskriminering, trakassering, rasisme og mobbing.»

Denne retningslinjen krever en bevisstgjøring i måten vi jobber på i DKS, og at vi forbereder utøverne på hvordan de skal håndtere uønskede situasjoner.

Utøvernes makt

Et annet, mer alvorlig eksempel er knyttet til utøverens ansvar. Mange av våre utøvere er artister som bruker sosiale medier aktivt og kommer tett på elevene før, under og etter arrangementene. I ett konkret tilfelle la en utøver til en mindreårig elev på Snapchat og sendte upassende meldinger av seksuell karakter. Foreldrene til den mindreårige eleven tok kontakt med rektor og kunne vise skjermbilder av chatten. Dette var et klart brudd på arbeidskontrakten og en helt uakseptabel adferd som fikk umiddelbare konsekvenser for utøveren. Eksemplet viser viktigheten av retningslinje fire og seks, som har til hensikt å sikre elevenes trygghet:

«Alle skal vise respekt for den enkeltes privatliv, intimitetsgrenser, egenart og identitet. Ingen skal utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette gjelder også på sosiale medier.»

«Den enkelte oppdragstaker skal være bevisst hvilke signaler som sendes ut, spesielt til personer vedkommende står i et maktforhold til, eller til andre sårbare grupper som barn og ungdom. Det medfølger et særskilt ansvar for å ivareta en profesjonell kommunikasjonsform som oppdragstaker i DKS Buskerud, og det forventes at man går foran som et godt eksempel når man er på oppdrag for oss.»

Kunstnerisk frihet når konfliktlinjene i samfunnet blir skarpere

Den kunstneriske ytringsfriheten er under press i mange deler av verden, og kunstnere kan oppleve diskriminering, trakassering og mobbing når de utfordrer makten. Kunst skal utfordre det bestående, grenser skal tøyes, og etablerte sannheter skal vris og vendes på. Det er nettopp dette som er kunstens oppgave.

Jeg har selv opplevd at maktpersoner har tatt kontakt med oss i DKS for å påvirke innholdet fordi meningsinnholdet utfordrer deres egne politiske synspunkter. De har ønsket at formidlingen fjernes fra repertoaret. Vi i DKS ønsker å støtte våre utøvere for å sikre kunstnerisk mot og risikovilje. Den kunstneriske friheten er et viktig prinsipp som må holdes høyt og som nedfelles i våre etiske retningslinjer.

«DKS Buskerud fremmer og sikrer den kunstneriske friheten og armlengdes avstand gjennom at kunst- og kulturfaglige avgjørelser skal tas av fagpersoner.»

DKS trenger et tydelig etisk rammeverk som tar for seg dilemmaer knyttet til scene og sal, sosiale medier og relasjonen mellom formidler og elev, samtidig som det sikrer fortsatt kunstnerisk frihet. Kulturtanken bør nå komme på banen og ta et nasjonalt ansvar i fasiliteringen av et slikt arbeid.

Utformingen bør skje i en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter med lang og solid erfaring med DKS. Dette kan være aktører fra kunstneriske virksomheter, utøvere og kulturkontakter fra skolesiden, i tillegg til DKS i fylker og kommuner. Sammen kan vi, både kulturbransjen, utdanningssektoren og offentlig sektor, bidra til å utvikle DKS-ordningen til et enda bedre sted for elevene og samtidig sikre utøvere trygge, profesjonelle rammer.