Høstens debutanter: Når livet oppleves mystisk

I litteraturen utfordres vi med våre forestillinger om oss selv og om verden. I bøkene kan vi drømme oss bort, bli inspirert til å tenke store tanker og lage planer for fremtiden, men også få hjelp til å forstå ting som oppleves komplisert.

Barn er i konstant endring. De utsettes for det fremmede kontinuerlig. Nye ting skal sorteres, absorberes og i det hele tatt tas stilling til. Barns forestillingsevne er også ganske unik, påvirkelig og utstyrt med en uendelig mengde fantasi, fri til deres disposisjon. Hvordan skal forfattere imøtekomme denne muligheten til å nå inn i barns sinn?

Både i Mammas magiske hemmelighet og Nattsvermere har forfatterne bearbeidet reelle temaer i barns liv, som det å være redd for det fremmende eller behovet for å forstå. Bøkene bruker magiske univers og barns forestillingsevne, men løser det på to svært forskjellige måter. I den ene boken skaper barnet selv et univers der hun trosser sin egen frykt og mestrer innenfor et område hun har mye kunnskap om. I den andre boken skaper moren til barnet et magisk univers som hun forteller som en hemmelighet til barnet.

«Mammas magiske hemmelighet»: En unødvendig superhelt

Fortellingen handler om lille Selma og mammaen hennes. Hun elsker å være sammen med moren sin. Hjemme liker hun best å låne de vakre silkemyke skjerfene hennes. Moren skildres av Selma slik mange barn opphøyer sine mødre i barndommen, som noe helt spesielt vakkert og fint, en som barnet vil være rundt og helst bli akkurat lik som.

Salamatu Winningah lar boken formidle en hverdag med mye latter, tøys og glede illustrert med fargerike omgivelser der moren har forskjellige hijaber til enhver anledning. De finnes i et utall varianter – til når man skal på tur, på fest, når man er i godt humør eller når man er i dårlig humør. Illustrasjonene er energiske og viser hvor mangefasettert et liv med hijab er.

Superkraft

En dag forteller moren Selma at hun har en helt spesiell hemmelighet:

«Hijaben min er magisk, den snakker til meg (…) Hver morgen når jeg tar den på hører jeg en stemme som sier: Du er ei heltinne for de du er mest glad i. Ei heltinne som passer på at alle er trygge og har det bra. Å være snill er din superkraft.

Jeg er en superhelt, og det forteller min hijab meg hver eneste dag!»

Selma er først spørrende til morens hemmelighet. Hun stiller det helt legitime spørsmålet om en hijab faktisk kan snakke. Boken går ikke dypere inn i dette, og Selma må ta morens ord for at det er sant.

Intensjonen med å formidle bruk av hijab for barn i et litterært univers er god, men å skape et magisk univers der plagget gir moren en superkraft (godhet) er neppe den mest interessante løsningen. Barnet i boken søker svar, og da oppleves det unødvendig å tildekke svarene med noe upresist.

Mot slutten av fortellingen understreker moren at godhet kommer innenfra, ikke fra hijaben. Historien faller gjennom når den ikke klarer å formidle hvorfor moren bruker sjal, men heller lar superhelt-konseptet dvele til etter siste linje.

Visuelle eksperter

Selv om hun ikke får noen forklaring på hijabens magi, omhandler Selmas siste ord likefullt et ønske om å bli med moren på neste oppdrag. På det siste bildet er barnet illustrert fulldekket av morens mange forskjellige sjal. Den logiske bristen i fortellingen, at superkreftene ikke har noe med hijaben å gjøre likevel, gjør dette til en historie som dessverre vil skape mer forvirring enn forståelse for målgruppen.

Historiens illustrasjoner underbygger et lekent uttrykk, og skaper en helhetlig ramme. Estetikken nikker til Albert Åbergs univers der skandinavisk hverdag er sammenflettet med collager og surrealistiske tablåer. Elif Zeynep Türkoğlu tilfører også en rik dose med varmere fargepalett som understreker historiens mangfoldige identitet.

Barn er eksperter på sin visuelle hverdag. De fortjener presise svar på spørsmålene som stilles, og ikke svar som er ladet med fantasi. Svaret Selma får av moren gir henne ikke mulighet til innsikt. Det gir heller ikke mulighet til vekst og forståelse av den kulturen som hun er omgitt av, utover at det noe magisk og hemmelig.

«Nattsvermerne»: Raust om å være mørkredd

Det er fullmåne. Noor skal på sin aller først telttur uten voksne, sammen med de tøffe storesøstrene sine. Hun elsker månen, men ombestemmer seg kjapt for ekspedisjonen etter at faren har spøkt om hvordan varulver trer frem på denne spesielle kvelden.

Nattsvermere er illustratør Sunniva Sunde Krogseths debut som barnebokforfatter. Illustrasjonene er lekne, de viser leserne hvordan verden oppleves av Noor. Hun har en sterk fantasi og ser skumle former og spøkelser truende bak enhver skygge. Da kan en telttur fort bli for skummel. Løsningen blir at Noor sover i hengekøye i hagen mens de eldre søstrene telter i skogen. Med skyggelek og godterilarver skaper faren en trygg ramme for Noor å utfordre seg selv i.

En liten Kafka

I løpet av natten våkner Noor av underlige lyder. Som tatt ut av en Franz Kafka-univers oppdager at hun selv er blitt et insekt. Frykten forlater henne raskt, og i skikkelse av en sommerfugl søker hun mot lyskilder sammen resten av nattens kryp – det være seg farens lommelykt eller de mange lysene i gaten utenfor hagen. Målet for insektene er å finne månen. Den kan Noor alt om. Derfor blir hun også veiviser for sine nye venner.

Nattelivet trylles frem, og gjennom bruk av kontraster og lyskilder skapes et spennende univers. Illustrasjonene underbygger teksten på en vellykket måte. De uttrykker Noors verdensbilde på en slik at teksten ikke behøver å forklare jentas indre emosjonelle liv.

Transformasjon

Neste morgen våkner Noor til vafler og ønsket om en ny natt i hagen. Og en liten seier: De teltende søstrene hadde nemlig flyktet hjem i løpet av natten på grunn av for mye støy fra insektene i skogen.

I boken gjennomgår Noor en transformasjon, en utvikling der hun mestrer å gjøre noe som egentlig oppleves som skummelt og fremmed. Verktøyet hun bruker, er sin egen fantasi. Gjennom å transformere henne fra en redd liten larve i soveposen til å bli et vakkert insekt som trosser skyggene og flyr mot uante lyskilder, viser Krogseth fantasien og motets iboende muligheter. Etter nattens overskridelser, har Noor fått ny innsikt om seg selv og naturen, og er derfor endret. Krogseths debut tar barnets behov og opplevelser på alvor fra første til siste side. Nattsvermerne er en bok absolutt verdt å lese.