Hva vil vi med estetiske fag i skolen?

Nedskjæringer i skolen er ikke lenger et problem som bare rammer fraflyttingstruede bygder. I tettsteder og byer som Bergen, Bodø, Drammen, Haugesund, Bærum og Harstad diskuteres fortsatt kutt i tilbudene til elever som allerede sliter med motivasjon og fravær.

Paradoksalt nok skjer dette i en tid hvor både hjerneforskning og pedagogisk forskning peker på estetiske fag som en nøkkel til å styrke elevenes motivasjon, fellesskap og læring. Dagsavisen (26. oktober 2024) påpekte nettopp at skolefraværet er en av skolens største utfordringer. Rektor Sveinung Bjørkøy poengterte at behovet for å legge ned store ressurser i å skape relasjoner og motivasjon i skolen er nødvendig. Det er vanskelig å ikke være enig i dette. Likevel står hans utsagn i grell kontrast til det vi ser i flere fylker, hvor løsningen på høstens budsjettdrama er å kutte de estetiske fagene – fag som bidrar til å gi elevene motivasjon og tilhørighet.

Det er valg i år, og fremtidens skolepolitikk står på spill. Midt i budsjettkutt og harde prioriteringer bør vi stille et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig verdien av estetiske fag i skolen? Og hva står vi i fare for å miste når de kuttes fra timeplanen?

Hjerneforsking i undervisningssammenheng

Moderne hjerneforskning gir oss innsikt i hvordan alle våre opplevelser setter spor i hjernen, noe som åpner for en dypere forståelse av læringsprosesser som tidligere var ukjente. Denne forskningen belyser hvordan hjernen bearbeider informasjon og støtter essensielle funksjoner som læring, hukommelse og sanseopplevelse. Begrepet estetiske læringsprosesser betegner en læringsmåte som består av sammensatte, eksperimenterende, sansebaserte og symbolske prosesser. Særlig innen estetiske læringsprosesser har nyere studier vist at disse metodene aktiverer en kompleks samhandling mellom flere hjerneområder, inkludert de som er involvert i visuell, assosiativ, motorisk og romlig tenkning.

En studie utført ved NTNU i 2020 indikerte at håndskrevne notater, sammenlignet med tastaturskriving, engasjerer flere sensoriske områder i hjernen. Forskerne undersøkte hjerneaktiviteten til barn og unge voksne, og de så tydelig at hjernen oppførte seg annerledes ved håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser. Ved å bruke håndskrift skapes det mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Dette kan føre til en mer effektiv læringsmetode ettersom det koordinerer visuelle, motoriske og romlige funksjoner samtidig. Vi både lærer bedre, og husker bedre.

Tilsvarende har forskning på musikkundervisning vist at barn som spiller et instrument, oppnår forbedret språklig og kognitiv utvikling. En studie publisert i Frontiers in Neuroscience i 2014 dokumenterte hvordan musikalsk trening økte aktiviteten i hjernens prefrontalkortex, som er essensiell for planlegging, problemløsning og beslutningstaking. Dette støtter teorien om at musikkopplæring i barndommen påvirker hjernens plastisitet og kan fremme generell læringsevne.

Nevroestetikk: Kunstens innvirkning på hjernen

Neuroestetikk, et forholdsvis nytt og innovativt forskningsfelt innen nevrovitenskap, fokuserer på å forstå hjernens respons på estetiske opplevelser. Dette området strekker seg over en rekke disipliner, inkludert visuell kunst, musikk, litteratur, arkitektur og dans.

Forskningsmetodene som brukes av spesialister innen neuroestetikk, er sammenfallende med de som brukes av andre hjerneforskere. De benytter teknikker som fMRI for å kartlegge hjernens aktivitet ved eksponering for kunst eller andre estetiske erfaringer. Formålet er å avdekke hvilke deler av hjernen som er engasjert i disse prosessene og hvordan de samhandler.

Et sentralt navn innen dette feltet er Nancy L. Etcoff, assisterende klinisk professor i psykologi ved Harvard Medical School. Hun leder kurs i neuroestetikk med fokus på å anvende hjernevitenskapen på kunststudier. Undervisningen tar utgangspunkt i et biologisk og evolusjonært perspektiv, og studerer de nevrale mekanismene som blir stimulert av estetiske opplevelser.

Etcoffs studier dokumenterer at estetiske opplevelser aktiverer to normale separate systemer i hjernen. hjernen oppførte seg annerledes ved håndskriving enn ved tasting, som er mye enklere bevegelser. Dette innebærer at kunst og estetiske opplevelser utløser en kompleks respons i hjernen, med flere ulike deler som samarbeider. Dette kan gi oss innsikt i hvorfor kunst ofte fremkaller sterke følelser som er vanskelige å artikulere.

Målbare resultater og bred kompetanse

Et ofte brukt motargument mot de estetiske fagene er at de er «subjektive» og vanskelig å måle. Men forskning viser en annen virkelighet. Nevroestetikk har også praktisk betydning for undervisning. En nyere studie fra University of Wisconsin-Madison fant at elever som fikk integrert estetiske læringsopplevelser i kjernefag som matematikk og naturfag, ikke bare oppnådde bedre faglige resultater, men også hadde økt motivasjon og engasjement.
Dette peker på en viktig realitet: de estetiske fagene gir en bredere kompetanse som strekker seg langt utover kunsten. Kreativitet, kritisk tenkning og evnen til å samarbeide og kommunisere styrkes – ferdigheter som blir stadig viktigere i møte med fremtidens arbeidsliv.

Fremtidens arbeidsliv trenger kreativitet

Motstandere hevder ofte at estetiske fag ikke er relevante i dagens teknologidrevne samfunn. Men ingenting kunne vært fjernere fra sannheten. Kreativitet og evnen til å tenke nytt er noen av de mest etterspurte ferdighetene i arbeidslivet i dag, og dette vil bare bli viktigere i fremtiden.

Et omfattende forskningsprosjekt fra Canada viste også at deltakelse i drama øker empati og samarbeidsevner – begge egenskaper som er essensielle i komplekse og stadig mer globale arbeidsmiljøer. Når vi snakker om å forberede morgendagens arbeidstakere, må vi huske at teknologiske ferdigheter alene ikke er nok. Vi trenger mennesker som kan tenke helhetlig og kreativt, og som kan møte utfordringer med fleksibilitet og empati.

En kortsiktig politikk med store konsekvenser

De siste årene med hjerneforskning gitt oss ny innsikt i hvordan mennesker lærer. Dette er ikke bare interessant for forskere – det har direkte betydning for hvordan vi utformer skolen vår. Når estetiske fag bidrar til elevenes læring på tvers av fag, handler ikke dette om fritidspregede sysler, men om grunnleggende investeringer i barns utvikling. Vi risikerer å miste en hel generasjon av kreative, nysgjerrige og motiverte barn og unge. Dette er ikke bare et tap for individene som mister tilgang til disse fagene, men for samfunnet som helhet.

Rektor Bjørkøy har rett i at vi trenger en dreining mot en mer humanistisk skole. Estetiske fag er en integrert del av et utdanningssystem som skal ruste barna våre til å møte morgendagens utfordringer – ikke bare med tekniske ferdigheter, men med kreativitet, empati og evne til kritisk tenkning.

Så la oss spørre oss selv: Er det ikke nettopp i perioder med økonomiske utfordringer at vi bør satse på de verktøyene som best forbereder våre barn og unge på fremtiden? Når vi kutter i estetiske fag, kutter vi også i fremtidens kompetanse. Det er en risiko vi ikke har råd til å ta.