Klodensjefen: – Det blir litt prøving og feiling i starten

Et eget scenekunsthus for barn og unge har stått på ønskelista i teaterfeltet i mange år. Norsk scenekunstbruk, landets største formidler av scenekunst til barn og unge, har tidligere fått innovasjonsmidler fra byrådet, fikk én million kroner i driftsmidler for 2018, og er i dialog med Oxer Eiendom om å etablere teateret i Kabelgata på Økern. Med Kloden i sentrum markerer teateret seg for første gang med et eget program, som skal finne sted i et telt utenfor Nationaltheatret under de kommende Heddadagene. Der vil kjente og kjære kompanier som NIE, Landing, Det Andre Teatret med Fredrik Høyer, Teater Nova, Th´Line, Artilleriet og Teater Joker vise sine arbeider.

Jeg kontakter Scenekunstbruket for å få en samtale med den eller de som har satt opp programmet og blir henvist direkte til daglig leder, Ådne Sekkelsten.

72 forslag fra 60 kompanier

– Hva er tankegangen bak måten dere har satt sammen Kloden i sentrum-programmet på?

– Ideen bak prosjektet var å få muligheten til å presentere en flik av et bilde av hva Kloden som et teater og et sted vil kunne være når det står ferdig. Det første målet, før vi kom i gang med den aktive programmeringen, var å få med de to forestillingene som vant Hedda i fjor, Brune med Teater Joker og We come from far far away med NIE, for det er et av arrangøren, Norsk Teater og Orkesterforenings (NTO), kriterier å synliggjøre de som har vunnet priser. De fem andre forestillingene ble valgt utfra den open call-en vi sendte ut, hvor vi fikk inn 72 forslag fra 60 ulike kompanier. Egentlig ville vi ha et sånn fringe-opplegg med forestillinger som går helkontinuerlig gjennom dagen, men det ble for kostbart og omfattende. Vi ønsket å ha et høykvalitetsprogram som spenner over alle aldersgrupper. Vi har forsøkt å få med et internasjonalt gjestespill, det blir i denne sammenhengen representert, sånn halv- internasjonalt, av Teater Novas samarbeid med det italienske kompaniet TPO, som jobber med et høyteknologisk uttrykk. Også ligger det jo en begrensning her, med dette teltet, noe som klart gikk fram i utlysningen.

– Hvem står bak utvalget av forestillinger?

– De ble valgt ut litt på samme måte som vi gjør med vår årlige festival Showbox, vi er et fellesskap her vi som jobber i Scenekunstbruket, men det er jeg som har ansvaret.

– Var det aldri aktuelt å hente inn eksterne «kuratorer»?

– Nei, det har aldri vært aktuelt. Kloden skal være en programmerende scene hvor den til enhver tid kunstneriske ledelse skal ha et tydelig ansvar for programmeringen, helt på lik linje med andre programmerende scener som Black Box teater, Dansens hus og andre. Det er viktig at Kloden har en gjenkjennbar profil. Når selve stedet er endelig etablert, vil selvfølgelig den kunstneriske ledelse også her være basert på åremål. Det vi imidlertid kommer til å utforske er å ha gjestekuratorer for eksempel for utvalgte perioder – og vi ønsker å utfordre ungdom også i et slikt arbeid.

Velkjente og etablerte

– Ikke et vondt ord om noen av forestillingene eller kompaniene, men det slår meg at alt dette er veldig velkjente og etablerte folk, så godt som uten unntak veteraner på ulike nivåer innafor feltet?

– Det er jeg ikke helt enig i. Artilleriet og Th´Line er ikke så etablerte.

– Artilleriet er så vidt jeg vet stiftet i 2001. Th´Line er stiftet i 2006 og var Dansens dager-ambassadører i fjor?

– Vel, Th’Line og Artilleriet har ikke produsert mye for barn og unge, og Kloden heier på grupper og kunstnere som viser at de også vil lage noe for den unge delen av befolkninga. Uansett er valget først og fremst tatt utfra den open call-lista vi fikk inn. Og reint kunstnerisk mener vi at Artilleriets Myke øyne, om flyktningkrisen, er en viktig forestilling å vise. Når det er sagt, så ser vi at det å henvende oss gjennom vante kanaler fører til at vi når mange, men ikke alle, og det skal vi gjøre noe med. Og jeg vil understreke at lista over søkere inneholder mange kompanier vi gjerne skulle hatt med. Den store søkermassen viser sånn sett nettopp behovet for et sted som Kloden, hvor nye scenekunstnere og nye kompanier kan finne et faglig fellesskap.

Sør for Sinsenkrysset

– Men den følelsen får man jo ikke med dette programmet og om jeg ikke tar feil kommer samtlige kompanier og forestillinger fra sør for Sinsenkrysset?

– Ja, det er det ingen tvil om. Men det er jo slik at 70-80 prosent av det som produseres av scenekunst uansett kommer fra østlandsområdet, noe som også gjenspeiler seg i responsen på vår open call. Vi vurderte et par kompanier fra andre steder, men de passet ikke inn i formatet. Så disse aspektene er vi oss bevisste, men det er ikke bestandig så enkelt å gjøre noe med det. Samtidig er Heddafestivalen i seg selv en festival for forestillinger som allerede har vært spilt, som vant priser i fjor og på den måten representerer noe etablert og velkjent. Men det er klart at geografi er viktig, og ikke minst mangfoldsperspektivet som vi jobber mye med nå i forhold til plasseringen av Kloden. Her må vi virkelig gå dypt inn i spørsmålene om hva som finnes i Groruddalen, for det er der vi skal være. Og det vil helt klart ha betydning for alt fra programmering til aktivitetene på huset.

– Så programmeringen av Kloden i sentrum er en refleks av Heddafestivalens generelle profil?

– Ja, og den open call´en vi sendte ut.

– Men det er jo et levende barneteatermiljø i for eksempel Trondheim?

– Ja, men der har vi jo tatt den øvrige programmeringen av Heddadagene med i betraktningen, hvor trondheimskompaniet Cirka Teater med Garage skal spille. Vi inngår jo, som du sa, i Heddadagene og er en refleks av det.

Prøving og feiling

– Så Kloden i sentrum representerer med andre ord ikke Kloden slik dere ser for dere at den skal se ut?

– Nei, altså dette er jo vårt første forsøk på programmering. Det blir litt prøving og feiling dette her, om man skal kjøre open call eller ikke for eksempel. Men det er klart at har man et eget sted som ikke er et telt foran Nationaltheatret og man har ordentlige saler og steder å spille, vil det forhåpentligvis se litt annerledes ut. Men vi er veldig fornøyd med at vi fikk til de kompaniene som er her, med de begrensa budsjettene vi har.

– Så teltet blir da i seg selv et bilde på hvor dere står i øyeblikket, fysisk og kunstnerisk?

– Det kan du si. Hele ideen med Kloden og måten vi har gått i gang med prosjektet er at vi gjør ordentlige utredninger og grunnarbeid slik at vi er klare når vi får et sted. Vi har et på hånda, i Kabelgata (det nye urbane satsningsområdet på Økern i Groruddalen der hvor Standard telefon- og kabelfabrikk lå en gang, journ. anm.). Vi har fått et indikativt tilbud fra en utbygger. Den fasen vi er i nå strekker seg over et to-, tre-, fireårsperspektiv for å finne ut hvordan stedet skal driftes, organiseres og finansieres. Det skal inneholde to saler og fem prøvesaler, og være et sted hvor kompanier kan ha et nøkkelkort og et kontorfellesskap hvor man kan leie seg inn. Vi prøver rett og slett å lage et sted. Vi er i en gründerfase hvor vi kjører to parallelle løp. Vi planlegger selve det fysiske stedet samtidig som vi jobber med å bygge opp en profil, en stil, en måte å jobbe på, som vi vil lære av hele veien. Vi har lyst til at Kloden skal framstå litt annerledes, også i programmeringa. Men da må vi først finne ut av hva «annerledes» er. Og jeg ser jo poenget ditt, at det vi har med oss nå på Kloden i sentrum ikke er veldig annerledes, men vi jobber med saken.

Sårbar tid

– Hvor er dere i selve løpet?

– Vi driver mye med søknadsskriving. Vi er på driftsbudsjettet til Oslo kommune som vi er i god og tett dialog med og hvor vi føler oss veldig ønsket samtidig som vi også merker en god og positiv energi for prosjektet i hele miljøet. Så er det dette lokalet, som vi mener er helt perfekt for stedet, som ligger i et område, Hovinbyen, som i løpet av de neste fem, 10, 20 åra kommer til å bli en helt ny bydel med 25.000 nye boliger. Vi kommer til å ligge rett over gata for Kuben videregående skole, landets største yrkesfagskole med 1700 elever, og som vi er i god dialog med. Hvis vi vil ha sveisa noe scenografi kan vi bare ta turen over gata så er kompetansen der. Vi kommer til å befinne oss tett på et mangfoldig ungdomsmiljø som vi kan få med inn i driften av teatret, i alt fra kafédrift til alt innafor det tekniske. Så vi er på et veldig godt spor når det gjelder plassering. Men det er en litt sånn sårbar tid for prosjektet, vi har en utbygger som vil, men vi står fortsatt og mangler noen som vil investere i det for å gjøre det mulig for oss å drive det på en bærekraftig måte, så vi må jobbe litt med sponsorer og sånn. Den eneste som er ansatt er Eirik Willyson på 50 prosent som produsent. Så jobber vi andre litt dobbelt for å holde trykket oppe. Det er noe som heter Pådriv som har samla mange aktører, både innen næring og kultur i Hovinbyen for å prøve å få til noe felles, hjelpe hverandre, drive med nettverksbygging, hele tida med fokus på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Vi har en intensjonsavtale med Furuset bibliotek om samarbeid, Kuben videregående som nevnt, og bydelen. I det hele tatt: en viktig ideologisk side ved Kloden- prosjektet dreier seg om samarbeid. Vi snakker mye med andre teatre, kanskje vi på sikt kan få til et turnénettverk av faste scener rundt omkring i landet. Også er vi blitt medlem av NTO!

I støpeskjeen

– Akkurat nå går byggingen av Vega scene i Hauskvartalet inn i sin siste fase, Dramatikkens hus er i en helkontinuerlig oppbyggingsfase og snart skal dere i gang. Nasjonsbyggingen fortsetter?

– Ja, og det skal sies: Noe av det første vi spurte oss selv og andre om var, er det behov for dette stedet? Og da ble det entydige svaret at det er det!

– Ja, det har vel vært etterlyst i hundre år?

– Ja, også har jo lokaliseringen vært et tema. Først tenkte vi at det hadde vært kult å ligge midt i sentrum der hvor alt annet ligger, men så begynte vi å utrede spørsmålene om hvor er det tilbudene ligger i dag? Hvor er det barn og unge egentlig bor? Hvor er det den største befolkningsveksten kommer? Da landa vi fort i det området hvor vi er nå. Og det er det som er gøy og gir energi; å være med fra starten i et område som er i støpeskjeen. Å prøve å være en av motorene i byutviklinga. På den måten blir Kloden et prosjekt som er større enn seg selv.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Scenekunst.no.