– Lager du barneteater, er du død

I et intervju i repertoarmagasinet til Det Norske Teatret gjort i forbindelse med forestillingen Raskolnikov snakker regissør Kjersti Horn om ulikheter i tradisjonen for barneteater i Sverige og Norge.

Der flere svenske regissører får innpass i teatret gjennom først å jobbe med barneteater, skjer det motsatte i Norge, ifølge Horn.

«Mange svenske regissørar og dramatikarar har fått innpass i teateret via veldig ambisiøst barneteater. I Noreg er det heilt motsett: lagar du barneteater er du død,» sier Horn i intervjuet, som er gjort av dramaturg ved teatret, Ingrid Weme Nilsen, og publisert på teatrets nettsider.

Flere bransjeaktører kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen, men kan forstå hvor det kommer fra.

– Synd

– Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, sier Monica Rokne, daglig leder på Cirka Teater. Forestillinger for barn og unge er en viktig del av Cirka Teaters portefølje.

Rokne har vært med på å sette opp både selvstendige forestillinger og samarbeidsprosjekter med andre institusjoner. Hun har aldri opplevd å bli møtt av annet enn respekt, og å bli sett på som en interessant aktør.

– Det jeg kan se for meg, er at ulike situasjoner gir ulike svar. Vi som jobber i det frie scenekunstfeltet for barn og unge opplever en sameksistens med andre i et fagfelt med stor dynamikk og interessante faglige diskusjoner. Er det slik at det finnes rammer innenfor institusjonsteatre som gjør det vanskelig for en regissør å variere uttrykksform og målgruppe, mener jeg det er en tankevekker. Det er synd dersom det ikke er mulig for regissører å lage barneteater på grunn av frykten for å bli satt i en bås som innskrenker framtidige valg.

Forståelig, men i forandring

Teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby, skjønner hvor sitatet til Horn kommer fra, men mener det ikke nødvendigvis er slik lenger.

– Det er nok en spissformulering fra Kjersti Horns side. Det er på ingen måte slik at regissører som gjør barneteater er døde. Da hadde for eksempel jeg vært død. Kjersti har også selv gjort barneteater, og er ytterst aktuell.

– Hvor tror du formuleringen kommer fra?

– Barneteater har tidligere blitt sett på som noe med mindre kunstnerisk verdi. «Barnekomedier» var mer noe man så seg nødt til å gjøre innimellom, men dette er langt fra hvordan det er i dag. Og dette var nok noe man så i varierende grad hos ulike teatre, men hos oss har det aldri vært slik. Vi har en lang tradisjon for å lage barneteater. Det er noe både skuespillere og regissører brenner for, uten at jeg ønsker å nevne noen spesifikke.

Ulfsby forteller at Det norske teatret har som mål å lage og sette opp flest mulig nye forestillinger, hvor åtte av ti helst skal være ny dramatikk. Et mål Heddajuryen trolig kan stille seg bak, etter kritikk til flere institusjoner om at forestillinger for barn og unge de siste årene støtter seg i for stor grad på velkjente stykker.

– Vi spiller sjelden klassikere, med unntak av Charlie og sjokoladefabrikken denne høsten. I tillegg kan jeg røpe at Kjersti Horn selv kommer til å stå for den neste store barneteatersatsningen hos oss. Disse prosjektene er svært påkostede. Min opplevelse er at alle på huset hos oss tar dette på alvor, noe jeg mener peker på hvor viktig barneteater er for oss, sier Ulfsby.

Ikke et fokus på Kunsthøgskolen

Som landets fremste utdanningsinstitusjon innen scenekunst har ikke Kunsthøgskolen i Oslo fokus på barneteater. Regiprofessor og teaterregissør Runar Hodne forteller at de er opptatt av å gi studentene analytiske verktøy gode nok til å sette opp hva som helst.

– Det er veldig mye man skal gjennom i løpet av utdanningen. Vi har ikke spesifikt fokus på barneteater, på samme måte som vi ikke har fokus på musikkteater eller andre genre. Oppgaven vår er å gi studentene verktøy til å arbeide på den måten de ønsker. Når det er sagt, så er ingen sjanger eller tilblivelsesform bedre eller dårlige enn andre hos oss. Ønsker noen å satse på barneteater, skal de få samme tilbud som de som vil satse på en post-dramatisk tilnærming. For eksempel vet jeg at både Kjersti Haugen og Tyra Tønnessen fokuserte mye på barneteater under utdannelsen, og begge har fortsatt med det siden, forteller Hodne.

Han legger til at studentene tidlig lærer å sette opp forestillinger som om man kommuniserer med barn. Det er et verktøy de bruker fordi den umiddelbare kommunikasjonen treffer noe grunnleggende i publikum. På den måten får de også tidlig et redskap dersom de ønsker å fortsette med barneforestillinger.

Selvforsterkende uttalelse

– Om mange nok sier det, så blir det jo sant til slutt. Løfter man blikket, tror jeg man ser at det er veldig mange som på daglig basis jobber hardt og seriøst for at barneteater skal være stabilt og bra, forklarer Morten Gjelten.

Gjelten er direktør i Norsk teater- og orkesterforening, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon innen scenekunst. Han er rask med å understreke at de jobber med interessepolitikk for alle 48 medlemmer, og dermed ikke går inn i enkeltspørsmål.

– Vi er opptatt av rammebetingelser for scenekunst. Vi har mange medlemmer med ulike fokus, men jeg kommer ikke på noen i farten som ikke har barn som en del av sine prosjekter. Hva noen mener gir høystatus, kan ikke vi legge oss opp i.

– Hva gjør dere for at medlemmene deres ikke skal oppleve det Horn forteller?

– Akkurat nå jobber vi aktivt opp mot den nye barne- og ungdomskulturmeldingen og gjennomfører undersøkelser hos våre medlemmer som driver med scenekunst for barn og unge. I tillegg jobber vi mot skole og utdanning for å styrke det kunstfaglige der. Ved siden av det politiske er det jo vi som eier Heddaprisen og Heddadagene, og der står barneteater sentralt. Det er et tydelig signal på hvor alvorlig barneteater tas. Så kan man jo spørre tidligere vinnere om de opplevde prisen som et dødskyss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som regissør har Runar Hodne blant annet regissert Dyrene i Hakkebakkeskogen ved Nationaltheatret. Han er kjent med erfaringen Horn peker på, men opplever at det er svært få som tenker slik, og tilstrekkelig mange andre som anerkjenner de som driver eller har drevet med barneteater.

– Jeg ser hvor formuleringen kommer fra og vet at slike fordommer finnes, uten å ha opplevd det selv. Tvert i mot opplever jeg at erfaringer fra barneteater blir verdsatt i feltet. Flere anerkjente norske regissører har laget barneteater med stort kunstnerisk resultat. Horn har selv satt opp teater for barn og unge på Nationaltheatret av høy kvalitet og med stor suksess.

Kjersti Horn ønsket ikke å kommentere saken.