Mozart forebygger ungdomskriminalitet

Kanskje tenker du på avisoppslagene om ungdomskriminalitet? Ungdommene er mange, de er kledd i mørke klær, de går tett, og de bærer på noe. Hva kan det være? En av dem bryter ut i sang, alle ler, og du kjenner igjen hva de bærer på. Det er fioliner! Ungdomsgjengen er medlemmer i Haugerud strykeorkester på vei hjem etter øvelse. Og sangen? Det er Eine Kleine Nachtmusik av Mozart.

Hvorfor spiller ungdommer fra Groruddalen Mozart hver fredag kveld? Hvordan har det blitt sånn at ikke bare orkestermedlemmene, men også deres venner, spiser pizza sammen i pausen? Hva har skapt stoltheten og fellesskapet som får dem til å bryte ut i sang og latter på vei hjem?

Ildsjeler

For å svare på det, må vi nesten ti år tilbake i tid: Til to fiolinlærere som oppdaget at de var naboer, til en håndfull foreldre med barn som ville spille, til en AKS-leder som selv spiller i orkester, og til Haugerud IF, et idrettslag med en visjon om å sette nærmiljøet i bevegelse. Samme sådde disse ildsjelene de første frøene til det som nå er et blomstrende musikalsk felleskap med 75 medlemmer, seks lærere og et foreldrestyre.

At orkesteret vårt blomstrer, ser vi på mange måter. Hvert år får vi 10-15 nye medlemmer, og de spiller hos oss lenge. En av de første fiolinelevene våre leder nå kammerorkesteret trygt fra konsertmesterplassen. I pausen, når ungdommene diskuterer fremtidige yrkesvalg, forteller han om hverdagen på Elektro og datateknologi. En jente som begynte å spille omtrent samtidig som ham, sluttet for noen år siden. På forrige øvelse kom hun innom og spurte om hun kunne få begynne igjen, for hun savnet fiolinen. Selvsagt kunne hun det!

Når lærerne våre går gjennom skolegården på Trosterud skole, blir de stoppet av andreklassinger som spør om det snart er deres tur til å spille. Tredjeklassingene er stolte fordi de har lært å lese noter, og fjerdeklassingene fordi de er blitt skikkelig flinke til å spille tostemt. På denne måten bygger vi stein på stein, år for år, helt til ungdommene våre spiller Eine Kleine Nachtmusik en fredag kveld. Sammen skaper vi et musikalsk og sosialt miljø der barn og ungdommer trives, der de lærer og utvikler seg, og der de har tillit til hverandre og til de voksne. Det er kriminalitetsforebyggende!

En delt by

I tillegg til et godt samarbeid med skolen, idrettslaget og andre, krever denne suksessen gode lærere og engasjerte foreldre. Haugerud strykeorkester, som de fleste andre kor, korps og orkester for barn i Oslo, blir ledet av et foreldrestyre som kjøper undervisningstimer av Oslo kulturskole. Foreldrestyret har ansvar for økonomi og drift av orkesteret. Prisen på timene vi kjøper er subsidierte, og lærerne er fast ansatte i kulturskolen. Dette skaper økonomisk trygghet, et høyt pedagogisk og musikalsk nivå, og lokal forankring.

Men denne ordningen har også ulemper. Oslo er en by der ressursene er ulikt fordelt. Hos oss på Haugerud har befolkningen mindre penger, kortere utdanning og dårligere helse enn gjennomsnittet. Denne situasjonen deler vi med hele Groruddalen, og det gjør det vanskeligere å få til foreldrestyrt drift av kor, korps og orkestre. Kanskje er det derfor det er ti kor, korps og orkester som kjøper undervisningstimer av kulturskolen i Bydel Nordre Aker med 50 000 innbyggere, men bare åtte i hele Groruddalen med 150 000 innbyggere? Og kanskje det er derfor dekningsgraden – antall kulturskoleplasser fordelt på antall barn og unge – er åtte prosent i Oslo som helhet, men under to prosent i Groruddalen?

Innlegget fortsetter etter bildet og annonsene.

Differensiering

På Haugerud har vi, takket være lokale ildsjeler og et bydelsutvalg som ser verdien av gode kulturtilbud til barn, skapt et unikt musikalsk og sosialt miljø som er med på å skape den gode landsbyen som trengs for at barn og unge skal ha det bra. Dette arbeidet er ekstra viktig sett i lys av de siste tiders debatt om ungdomskriminalitet. Derfor har vi to konkrete forslag til Oslos politikere:

1. Økt bevilgningene til kulturskolen. Dette vil gjøre at dekningsgraden kommer nærmere gjennomsnittet i Norge, som er på 13 prosent.
2. Differensier prisen på salg av undervisningstimer og på elevplasser. Oslo er den eneste storbyen som ikke har friplasser, søskenmoderasjon eller andre rabattordninger i kulturskolen, og kor, korps og orkester over hele byen betaler samme pris per undervisningstime. Differensiering vil gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle.

Til sammen vil disse to tiltakene være med på å skape gode oppvekstsvilkår og forebygge ungdomskriminalitet, og det vil gjøre at våre felles ressurser blir brukt der de trengs mest. Alle burde få gleden av å møte syngende og leende ungdommer en mørk høstkveld!

Innlegget ble først publisert i Klassekampen 26. november 2024. Periskop republiserer med tillatelse fra innleggsforfatterne og Klassekampen.