– Når du deler opplevelsen med andre, blir det morsommere å lese

I hele vår har niende trinn ved Apalløkka skole i Oslo lest nye, norske ungdomsromaner. Oslo fylke deltar hvert år med et helt skoletrinn i Uprisen, og i år var Apalløkka juryskole. Periskops kritiker Astrid Fosvold har snakket med et knippe elever og to lærere om hva slags bøker som engasjerer. Hun har også spurt hvilke råd og tips de har nå som regjeringens nye leselyststrategi skal settes ut i livet.

Uenighet skaper samhold

– De på vår alder er ikke glade i å lese, sier Amund når jeg treffer elever og lærere ved Apalløkka skole for en prat om lesing. Uprisens vinner er kåret, og bak dem ligger et halvår med intens jobbing: Fem ungdomsromaner skulle leses og diskuteres mellom februar og mai. Og det blant en gjeng der ikke alle elsker lesing – det er lov å si.

– Men Uprisen fikk det til å bli mer spennende, fortsetter Amund.

– Vi så at vi hadde mange forskjellige meninger, og det skapte samhold. Når vi har vært med i Uprisen, har vi diskutert mer, og da har vi diskutert bøker. Det var veldig gøy at noen likte en bok som en annen klasse hatet, sier han.

Når elevene forteller om arbeidet med Uprisen, kommer ord som spennende og lærerikt. At ordforrådet er utvidet og leseferdighetene bedre. Men viktigst: Når du deler opplevelsen med andre, blir det morsommere å lese.

Komplekse og enkle fortellinger

Hvordan har dere jobbet sammen på skolen?

– Vi har blitt flinkere til å komme med konkrete argumenter på hva som gjør en bok god og mindre god. Det kan brukes i andre sammenhenger, poengterer Amund.

Fjorårets vinner, Marte Mittet, var nominert i år igjen, denne gangen for ungdomsromanen Voksesmerter. En vanskelig bok, ifølge elevene på Apalløkka.

– Boka har fem forskjellige historier. Det går frem og tilbake. Forfatteren har hatt en ide, men fortellingen er blitt rotete. Den trenger form. Kanskje er det flere historier her som heller burde vært fortalt i flere bøker, forteller elevene til Periskop.

– Krever den litt for mye av dere? spør Jenny Bjerke, som er lærer og bibliotekar ved skolen. Lærerkollega Morten Vist Scheie hiver seg på:

– De sterke leserne elsket Voksesmerter. Den har mye tolkningsrom. De som ikke er så vant til å lese lengre bøker, synes denne boka var vanskelig. Men burde ikke bøker presse ungdom til å forstå vanskeligere tekster? Få dere til å tenke?

– Nei, svarer Warda.

– Ungdom som ikke er vant til å lese, trenger noe som er lettere. Vi trenger gode bøker som er spennende og derfor ber meg om å tenke. Voksesmerter er ikke en god bok for ungdom, mener hun.

– Ungdommer liker bøker de kan kjenne seg igjen i, som På en betingelse og Kongen av Sotra, mener Steffani.

– Ja. Bøker som er «rett frem», supplerer Aya.

Stedsidentifikasjon

Kanskje betyr det mye å kjenne igjen stedet en leser om. Oslo-ungdommene hadde vinnerboka På en betingelse på topp. De begrunner det med at boka har godt perspektiv på et ungdomsliv, og at forfatter Neda Alaei har gjort god research. Det er lurt å høre på hva ungdommer synes, mener de.

– Men en annen av de nominerte, Kongen av Sotra, er basert på at forfatteren arbeidet tett sammen med ungdommer. Den likte dere ikke, sier Morten.

– Men vi bor ikke på Sotra. Vi kan ikke kjenne oss igjen i boka, vi bor så langt unna. Vi må ikke fullt og helt kjenne oss igjen, men alt kan ikke være helt ukjent. Kvil i fred foregår også på bygda, sier Warda.

– Vi liker På en betingelse på grunn av ungdomsspråket og at forfatteren bruker multietnolekt. Vi har vært mye på Tøyen og Stovner, der handlingen foregår. Vi kjenner oss igjen.

Hvilke tema engasjerer dere når dere leser bøker?

– Vi liker å lese om livet til en ungdom uten for mange sidehistorier. Da er det mer interessant med en fyr som har stjålet noe. En intrige som skaper spenning med vendepunkter og at det er et mysterium, mener Warda.

Kvil i fred handler jo om det.  

– Den er på nynorsk, vi har akkurat startet med nynorsk. Derfor var den vanskelig å forstå, svarer Steffani. Amund, derimot, hadde ikke noen innvendinger mot nynorsken:

– Historien var veldig bra og tragisk. Men romanen er kort med få skildringer. Det er bare pirketing, boka er veldig bra. Den hadde en åpen slutt, sier han.

Kjønn er underordnet

Er det viktig at hovedpersonen har samme kjønn som den som leser?

– Handlingen er viktigere enn kjønn, er elevene enige om. At du kan kjenne deg igjen i personligheten, er det viktigste. Selv om du er jente, kjenner du deg igjen i en gutt i På en betingelse, mener de.

– Var det noen av gutta som likte bøkene med kvinnelig hovedperson? spør Morten.

– Ja, jenter kan godt ha hovedrollen. Hvilket kjønn hovedpersonen har, er ikke så viktig lenger, er elevene enige om.

Dronningen, sjette bok i serien «Halve kongeriket», kom ikke så godt ut av det på Apalløkka, selv om den foregår i Oslo. Boka handler om å være skeiv og redd, og terroren 25. juni ligger tett på handlingen. Boka gir et godt inntrykk av frykten en homofil kan ha, mener elevene. Men de syntes det var vanskelig å kjenne seg igjen i fortellingen.

– Når forfatterne først skal introdusere et slikt tema, burde de ha tatt opp forskjellige typer seksualiteter. Andre kjønn blir ikke nevnt i boka. Homofili er et litt utdatert tema. De kunne ha en bok om en som er aseksuell. At man ikke kjenner på seksuelle eller romantiske følelser, sier Mathilde.

Litt tvang må til!

Det er mye snakk om at ungdom ikke leser. Stemmer dette? Jeg spør ungdommene selv.

– Jeg leste ikke så mye før, men jeg er mer interessert i å lese nå enn tidligere, sier Aya. Warda henger seg på:

– Vi er mer interesserte i å lese bøker etter å ha vært med på Uprisen. Jeg pleide å lese bare engelske bøker, enten engelske bøker eller ingenting. Engelske bøker er enklere å forstå og mer interessante, siden engelsk er et så universelt språk. Vi bruker det i hverdagen uansett. Det er mange som mener at norske bøker er kjedelige og vanskelige, påpeker hun.

– Jeg tror engelske bøker for ungdom og unge voksne markedsføres hardere mot målgruppen. Jeg kommer på tre engelske titler raskere enn tre norske, supplerer Jenny.

Hvis dere analyserer frem i tid: Kommer dere til å fortsette å lese engelske bøker? Eller vil dere lese flere bøker på norsk?

– Jeg kommer til å lese flere norske bøker nå, siden jeg har lest norske bøker nå med Uprisen. Før tenkte jeg de er for kjedelige. Nå tenker jeg ikke sånn, sier Steffani.

– Jeg synes det var spennende at vi fikk lese flere bøker som vi kunne ta opp i fagsamtaler. Vi fikk utforsket noe gjennom det vi leste, sier Kanuja.

Nå har den norske regjeringen akkurat levert en leselyststrategi for å få oss alle til å lese mer, men spesielt for at barn og unge skal bli lesere. Hvilke tips har dere til ministrene som bevilger penger?

Litt tvang må til for å komme i gang, mener elevene.

– Det var få som leste før Uprisen. Med den har vi begynt å lese mer. Det er viktig å lese mer i timene på skolen. Vi bør ha en spesifikk bok, og det må være skjønnlitteratur. Litt tvang må til for å komme i gang. Lærerne må gjøre det hyggelig å lese i norsktimen og gi en liten leselekse, sier de.

Lærerne har også tro på lesing som samlende aktivitet.

– Det å lese i felleskap skaper diskusjoner. Vi lærere tenker ofte at å lese en bestemt bok skal være en god opplevelse for alle. Men i arbeidet med Uprisen fikk dere lov til å ikke like noe. Nå skulle dere være kritiske. Kanskje lærerne må ha et litt annet formål med det å lese, undrer Morten.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Lesing skaper potensial for utvikling

Lærerne trekker frem Uprisen som et oppbyggende og engasjerende prosjekt – ikke minst fordi det ga dem rom til  fordypning.

– Arbeidet med Uprisen har absolutt vært felleskaps-oppbyggende. Lesingen har både engasjert elevmassen og bundet oss lærerne sammen. Vi har diskutert litteratur. Det har vært stas, sier Jenny.

– Det har vært fint å trene seg i utholdenhet og å se at et prosjekt som krever så mye og tar så mye tid, likevel er nyttig og at kompetansemålene nås. Elevene fikk trent seg på å snakke om litteratur over flere ganger. Den første samtalen vi hadde om bøker var ikke sågod, den andre ble  mye bedre. Lesingen skaper potensial for å utvikle seg. Elevene fikk trent seg i en ferdighet vi trenger hele livet. Elever som knapt har lest en bok før, har lest fem nå, forteller Morten.

Hva ville dere endret med Uprisen om dere kunne?

– Prisen kan med fordel gi nominasjonsjuryen lenger tid på å tenke seg om før de fem bøkene blir nominert. Det har vært varierende kvalitet over de bøkene som blir plukket ut, mener lærerne.

Det synes også det er uheldig at det er de samme forfatterne som blir nominert igjen og igjen. Er det så få som skriver god ungdomslitteratur? spør Morten Vist Sheie.

– Som bibliotekar vil jeg gjerne si at prisen bør endres slik at oppfølgingsbøker ikke får lov til å delta. Det er vanskelig å sette seg inn i boka når det er mye foregående handling du ikke har hørt om, avslutter Jenny Bjerke ved Apalløkka skole.

Periskop informerer: Astrid Fosvold er fagansvarlig for norskfaget,  Utdanningsetaten i Oslo. Hun koordinerer arbeidet med Uprisen i fylket i samarbeid med DKS Oslo.