Podkaster for barn og unge; hvordan er ståa?

Et anerkjent og populært format for voksne, tilpasset barn. Funker det?

For å avklare dette med en gang, så er alle podkastene i denne artikkelen gratis og tilgjengelig på internett for alle som vil lytte. Det er et viktig premiss for at podkastformatet skal kunne etablerte seg som en populær motsats til skjermen for barn og unge også. 

Vi begynner med å ta en titt på et par utvalgte podkaster som er tydelig inspirert av veletablerte podkaster for voksne. Her finner vi for eksempel NRKs Dilemmaklemma, og Aftenpostens Juniorråd og Forklart Junior. 

NRKs Dilemmaklemma fra 2022 varte i én sesong, og inneholdt syv 6 minutter lange episoder. Her får lytteren servert uskyldige dilemmaer programlederne må svare på, som for eksempel “Vil du ha en ert i nesa eller i rumpa? Reise hundre år før eller bak i tid? Alltid hikke eller alltid prompe?” Dilemmaleken er en mye brukt lek for lange bilturer, i tillegg også kjent som et segment i den tidligere svært populære podkasten Radioresepsjonen på NRK. 

Programlederne i Dilemmaklemma har noen vittige refleksjoner rundt alt fra kjønnsroller til fred på jorden. Her har vi også tre barn med dialekter utenfor Oslo-området; typisk NRK, og vel så viktig. Denne poden passer ypperlig for barn på småtrinnet, så vel som tidligere lyttere av Radioresepsjonen.

Etter voksen mal

Aftenpostens to podkaster Juniorråd og Forklart Junior minner om og er tydelig inspirert av NRKs Lørdagsrådet og Aftenposten Forklart. Begge podkastene startet opp under pandemien i 2020. Juniorrådets første episode handler nettopp om korona og heter Hvordan få feriefølelse på Norgesferie. Det som umiddelbart slår meg her er hvilken målgruppe dette treffer, som tydelig er ressurssterke familier som i normaltid har råd til utenlandsferie og -dessverre- måtte nøye seg med en svindyr Norgesferie på grunn av restriksjonene dette året. På den måten glir podkasten fint inn i Aftenpostens generelle målgruppes klassetilhørighet.

Juniorråd er sympatisk på andre måter, i den grad den voksne programlederen rådgir barn om hvordan man overkommer egne usikkerheter, som for eksempel høyde. Juniorråd tar opp universelle temaer som passer godt for barn på mellomtrinnet, men også de litt større. Forklart Junior tar opp de mest aktuelle nyhetssakene som har vært den siste uka, og i arkivet ser vi at blant annet disse nyhetene og temaene ble tatt opp; Pride, Sumaya Jirde Alis anmeldelse mot komiker Atle Antonsen, Spørsmål og svar om Krigen i Ukraina, Hva gjør de kongelige, Hva er ligging, etc.

Det er synd podkasten ikke produseres lenger, for denne hadde passet ypperlig i klasserommet, som kanskje er det mest åpenbare bruksområdet. Jeg slår et slag for å engasjere barn tidlig i samfunnsdebatten, og dette kunne Aftenpostens pod vært med på å inspirere til videre.

En ekvivalent til Juniorråd er Fortell meg om!, laget av Acast og Deichman mellom 2017-2022. Her stilles de litt mer kompliserte spørsmålene, som “Hvorfor bruker man våpen i krig, hvorfor dreper dyr hverandre, og hvorfor blir en sjenert?” Programlederen er så engasjerende og pedagogisk anlagt at det er umulig å ikke trekke fram denne podkasten som en soleklar kritikerfavoritt. Det skal mye til å formidle tunge temaer på en pedagogisk, engasjerende og lettbeint måte for barn. 

Pedagogisk om følelsesregulering

Følelsesregulering har vært et gjennomgående tema i den offentlige diskursen de siste årene, og er absolutt noe som kan og burde formidles for barn. Det er tross alt de som har sjansen til å bli bedre på det enn de forrige generasjonene. 

Her finner man blant annet en fin podkast laget av Klynge og Acast kalt Drage i magen, produsert mellom 2020-2021. Podkasten fungerer som et læringssett, og kan brukes i læringssammenhenger, men også med egne barn. Episodene tar opp gjenkjennelige temaer og situasjoner som grensesetting, å være to mot én, skam og generelt om følelsenes funksjon. Kanskje skulle oss voksne hatt en sånn podkast da vi var yngre; for den kan være like nyttig for voksne å lære om seg sev gjennom, som å lære opp barn.

Hva med lydbok- og hørespill-aktige podkaster?

Spørsmålet er om poden har klart, eller snart klarer, å overta den klassiske lydboka.

Jeg hadde én favorittlydbok som barn. Den ble spilt av på repeat på CD-spilleren min på soverommet; Gro Dahles Emilie og den umulige mamman. Jeg vil derfor si jeg har ganske så høye standarder når det gjelder lydbok, for Dahles fortelling var underholdende på alle mulige måter, mye fordi den traff alle følelsene. Den var morsom, skummel, trist og søt. Og man kunne synge med!

For de aller yngste finner vi Fantorangens lydmysterier og Fantorangenfortellinger, Brannbamsen Bjørnis’ podkaster og Eventyrstund med Morten og Saft, i NRKs nettspiller. Disse podene har flere ting til felles enn at de passer best for de yngste – de er også basert på allerede etablerte serier eller litteratur. Franchisen Fantorangen, med vennen Pivi, er tydeligvis noe som fenger og som barn ikke får nok av. Det er kanskje heller ikke så rart, med de morsomme sangene og merkelige historiene som ligger på lur. 

Det er laget mye innhold om Bjørnis, noe som er interessant på grunn av det litt snevre fokuset på brannsikkerhet. Eventyrstund med Morten og Saft fra 2023 forteller de klassiske norske eventyrene om Askeladden, Prinsessa som ingen kunne målbinde (personlig favoritt), og Pannekaka (barndomstraumer). En podkast som sikkert er fin å sette på for barna for stressede foreldre som må håndtere tidsklemma, samtidig som jeg tenker “Hvorfor ikke bare lese disse klassiske eventyrene for barna selv? Er ikke dette en litt lite oppfinnsom podkast?” Jeg forstår heller ikke helt funksjonen til hunden Saft.

Nyskapende, fengende og opplysende

Der NRKs utvalg skorter litt på oppfinnsomheten, finner vi andre gode hørespill-lignende podkaster som Plutselig barneteater av BÅDE OG og Bauer Media. De har produsert episoder siden 2017 og holder fremdeles på, så dette er noe som er populært. Premisset for podkasten er at barn sender inn forslag til kjente og ukjente eventyr som de tre voksne i studioet skal improvisere etter. Og det fungerer på mesterlig vis! Her tror jeg suksessoppskriften er de lekne og barnlige voksnes useriøse påfunn. Denne er fin for de minste på barneskolen, men sikkert også for de mer teatralske og større barna.

NRKs Labyrint om natten er basert på TV-serien fra 2013, som i utgangspunktet var et konkurranseprogram for barn. Som podkast lykkes den, kanskje spesielt på grunn av skuespillerne Håvard Lilleheie, Jan Martin Johnsen og Silya Nymoens knallgode og engasjerende prestasjoner. 

For de større barna, og til og med ungdommen, finner vi Brageteaterets nyskapende Bilde av en brennende Tesla fra 2021, og Aftenpostens opplysende Hemmeligheten fra i år. Bilde av en brennende Tesla hørte jeg gjennom da jeg anmeldte tegneserieversjonen av podkasten for en stund siden, og jeg ble overbevist ved første lytt. Det er en nyskapende podkast, på grunn av innholdet, lengden og den ambisiøse visjonen. Ved å få med kjente stemmer som rapperen Musti til å lage låt, og Tara Lina og Markus Neby som stemmeskuespillere, samt en aktuell, surrealistisk og spenstig historie, lykkes produksjonen på flere måter. 

Aftenpostens Hemmeligheten ble sluppet i mars i år, og tar for seg et ganske relevant og aktuelt tema og sted for barn og ungdom; Snapchat, og dens mørke bakside; overgrep og grooming. For hvem lurer seg bak den tilsynelatende helt vanlige 15 år gamle gutten som tar kontakt med den tolv år gamle hovedpersonen, og som vil prate med henne gjennom hele natta? Denne true crime-podkasten for barn er fengende og fengslende, kanskje spesielt fordi den nettopp er basert på en ekte historie. Podkasten kommer også med en bonusepisode med Kripos som omhandler råd for hvordan man kan beskytte seg mot overgrep på nett. 

Strategi og popularitet

For å få innblikk i hvordan de store mediehusene bruker strategi for å nå unge podkastlyttere, har Periskop vært i kontakt med Aftenposten og NRK.

Kari Mette Hole i Aftenposten Junior har vært med på å produsere Forklart Junior og Hemmeligheten. 

– Den typiske lytteren vår er barn på mellomtrinnet på barneskolen, altså rundt 9-12 år. Det er kjernemålgruppen vi lager podkastene våre for.

Hva er strategien deres for å trekke lyttere/nå barn og unge?

– Utfordringen med å lage podkast for barn, er at podkast-mediet ikke er så etablert blant barn ennå. For å trekke lyttere har vi blant annet skrevet om podkastene våre i Aftenposten Junior, vi har hatt konkurranser i episodene og bedt barna sende inn innspill til hva de ønsker at vi lager innhold om, for å engasjere dem til å bli med videre. Aftenposten Junior har også et samarbeid med Gyldendal forlag, som publiserer podkastene på sin skoleplattform sammen med tilrettelagte undervisningsopplegg. I tillegg legger vi podkastene åpent og gratis på alle podkastplattformer for at flest mulig barn skal ha mulighet til å lytte til dem, da vi ser på dette som en viktig del av samfunnsoppdraget til Aftenposten Junior.

Mari Midtstigen er redaktør for Aftenposten Junior. Hun ønsket å bidra til å skape kvalitetsinnhold for barn.

– Podkast har hatt en voldsom vekst i voksensegmentet, men det har vært et nesten ikke-eksisterende tilbud for barn. Mye av dette handler nok om finansiering, i og med at det ville vært problematisk å ha annonser på en podkast for barn. 

Midtstigen påpeker at mange barn lytter til lydbøker, og derfor satset Aftenposten på et format lignende et som allerede er populært. 

– En viktig læring vi gjorde oss var at vi måtte få foreldre og læreres hjelp til å få innholdet ut til lytterne, men at så fort lytterne hadde oppdaget podkasten var de ofte veldig begeistret for formatet. En typisk lyttesituasjon kan være i bilen med hele familien, i skolesammenheng, eller mens man rydder rommet eller skal gjøre seg klar til kvelden.

NRK: POD er ferietid

NRKs podkastsatsing startet for tre år siden. Joakim Vedeler, redaksjonssjef i NRK Super, forteller om NRKs ambisjoner for podkast for barn.

– Vår ambisjon er å engasjere og underholde barn også med skjermfritt innhold! Vi vil forteller historier som oppleves relevante og spennende for målgruppen vår, og som løfter dem, beriker hverdagen deres og gir dem verktøy for livsmestring

Vedeler forteller at podkastene til Fantorangen er de mest populære. Med disse podkastene ønsker NRK blant annet å skape synergi mellom de digitale plattformer. 

– Vi har derfor utviklet serier basert på karakterer og titler som allerede er godt etablert på TV. Dette tror vi er lurt fordi barn da kan velge noe kjent og kjært når de begynner å utforske en helt ny medieform.

Redaksjonssjefen forteller også at de har prioritert serier for barn i barnehagen og tidlig barneskole de første årene, for å bygge opp en god katalog som disse kan utforske. 

– De neste årene kommer vi til å utvide til nye målgrupper, og lanserer titler denne høsten for barn i øvre del av barneskolen og ungdomsskolen.

NRK har også satset på lansering av nye titler i feriene, fordi de tror det er enklere for familier å etablere nye medievaner når man allerede er litt løsrevet fra hverdagen og de vanlige rutinene. 

– Samtidig er ferier en tid hvor mange er i situasjoner hvor TV ikke er like tilgjengelig, for eksempel i bil, campingvogn, telt eller hytte. Bruken av NRKs podkaster for barn får god vekst i ferien.