Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Skeivhet og mangfold i ny ungdomsdokumentar: – Skolene har et enormt ansvar

KATEGORI

mangfold, TV og film,

SJANGER

Intervju,

PUBLISERT

fredag 28. mai 2021

– Hvorfor er skeive barn og tenåringer fortsatt redde for å fortelle andre hvem de er, når det er skeive forbilder overalt? spør regissør Kenneth Elvebakk. Han har lagd «Hei verden!», en film om å være skeiv på ungdomsskolen.

↑ Runa (12) på Pride-festival i Oslo, 2017. Fra filmen «Hei verden!». Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo / Fuglene.

Kenneth Elvebakk. Foto: Skofteland Film.

Dokumentarfilmen Hei verden, regissert av Kenneth Elvebakk, har premiere på Oslo Pix 31. mai. Filmen følger livene til Runa (12 år), Viktor (12 år), Dina (13 år) og Joachim (14 år) gjennom de tre årene de går på ungdomsskolen. De gir oss et vindu inn til å forstå hvordan det er å vokse opp som skeiv i Norge i dag.

Da Elvebakk selv gikk på ungdomsskolen var ikke en gang Elton John åpen homofil.

– Det var ingen skeive forbilder for en homofil gutt som meg på 12 år, på lille Hemnesberget i Nord-Norge. I dag ser du mange skeive kjendiser. Både filmstjerner, artister og egentlig alle typer folk. Så hvorfor er skeive barn og tenåringer fortsatt redde for å fortelle andre hvem de er? Det spørsmålet stilte jeg meg selv, før jeg gikk i gang med denne filmen for cirka seks år siden. Og håper at jeg har besvart det gjennom filmen.

Kenneth Elvebakk og Hei verden!


Kenneth Elvebakk (f. 1966) er en norsk regissør. Han er først og fremst kjent for sine dokumentarer, men har også laget kortfilmer og flere TV-serier. Hans arbeid inkluderer de prisbelønte dokumentarene Ballettguttene (2014), Den hemmelige klubben (2003) og 3269 Dagros (2007), samt dokumentarserien Håndballaget Raballder (2006).

Hei verden!
Dokumentarfilm, 2021
Regi: Kenneth Elvebakk
Foto: Nils Petter Lotherington
Produsent: Kari Anne Moe, Gudmundur Gunnarsson, Therese Högberg
Produksjonsselskap: Fuglene AS i samproduksjon med Bautafilm, produsert for SVT og TV2

Hei Verden vises i to deler på TV 2 og TV 2 Sumo fra og med 9. juni.

Filmteamet har også samarbeidet med foreningen FRI og Rosa kompetanse, som kurser lærere om mangfold.

Jeg trodde at det skulle være greit å være skeiv på ungdomsskolen, men så viste det seg at det ikke var det.

Vanskelig på ungdomsskolen

Ideen til filmen oppstod da han jobbet med casting på en tv-serie for NRK som heter Ut av skapet. Der jobbet han sammen med Monica Aasen, som i dag er leder av Oslo Pride.

– Vi skulle finne ungdommer over 18 år som skulle komme ut av skapet. I prosessen kom vi i kontakt med mange yngre ungdommer. Så spurte vi oss selv hvorfor ingen lager film om skeive som er under 18 år.

På DKS-turné med sin forrige film Ballettguttene spurte han lærerne i pausene om de hadde åpne skeive elever på ungdomsskolen.

– Svarene deres fikk meg til å tenke at her er det noe som ikke er helt greit. Jeg trodde at det skulle være greit å være skeiv på ungdomsskolen, men så viste det seg at det ikke var det. Kun noen veldig få ungdomsskoler jeg var i kontakt med, hadde åpne skeive elever.

Mange skeive oppdager at de liker noen av samme kjønn ganske tidlig. Likevel går det mange år før skeive elever våger å fortelle hvem de er til andre.

Usynlige barn og unge

Det tok lang tid å finne de fire ungdommene som er med i filmen.

– Jeg ønsket å følge barn og ungdom som nettopp hadde kommet ut av skapet gjennom hele ungdomsskolen. De barna er ikke synlige i noe nettverk. Først filmet vi ungdommer som var 15 år, men underveis byttet vi til en yngre cast. Av de 70 ungdommene jeg snakket med, prøvefilmet vi ti, og valgte ut disse fire. Vi har fulgt dem med kamera i fire år.

Selv på Grünerløkka skole i Oslo, der Runa gikk siste året på barneskolen, var det vanskelig å være åpent skeiv.

– Runa ønsket å fortelle klassen at hun var lesbisk, og foreldrene informerte skoleledelsen ved Grünerløkka skole om at Runa kom til å gjøre det. Så fikk foreldrene beskjed fra skoleledelsen om at Runa måtte vente. Det ble en heftig korrespondanse mellom foreldrene og skoleledelsen. Runa fikk til slutt anledning til å fortelle klassen at hun var lesbisk. Hun visste ikke hva som foregikk før etterpå.

Elvebakk tror problemet hadde delvis å gjøre med et generasjonsskille.

–  Rektoren som var på Grünerløkka skole den gangen har nå gått av med pensjon. I dag har skolen en ny rektor som stiller seg 100% bak filmen og har beklaget sterkt overfor Runa det hun har opplevd. Men hun får ikke gjort om på det, dessverre. Mange skeive oppdager at de liker noen av samme kjønn ganske tidlig. Like tidlig som alle andre oppdager at de blir forelsket. Likevel går det mange år før skeive elever våger å fortelle hvem de er til andre. Jeg tror ikke det er bra for barn å gå rundt og bære på en sånn type hemmelighet.

Runa med kjæresten Ayla i «Hei verden!». Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Mangfold som fag?

Elvebakk skulle ønske at skolene jobbet med mangfold mye tidligere.

– I barnehagen jobber man litt med mangfold. Men man kunne gjerne jobbet med det i 1., 2. og 3. klasse også. Da kan man kvitte seg med konseptet om å komme ut av skapet, og barn kan få lov til å være som de er. Fremdeles er det å komme ut av skapet en stor greie for mange skeive barn og ungdommer. Det synes jeg er trist.

Det skal være lov å ha blått hår, selv om alle andre ikke har farget hår, mener han.

– Eller at du som gutt har lyst til å kle deg i klær som vanligvis brukes av jenter. Det må være lov å ha et annet visuelt uttrykk enn det som er vanlig. Du bør kunne få lov til å bruke hodeplagg, og bak hodeplagget likevel være en person med et navn. Bak det å være skeiv er du en person. Viktor opplever at han blir «han som er homo», istedenfor Viktor. Det er positivt at det er flere og flere unge i Norge definerer seg som skeive. Da bør skolene gjøre det enklere å kunne være annerledes.

Flere opplevelser fra DKS-turnéen har gjort inntrykk på ham.

– Da jeg reiste rundt med Ballettguttene var jeg på en del skoler på Oslo vest. Da jeg gikk ut av skolene, tenkte jeg ofte: «Husker jeg noen av elevene?» Det var vanskelig å huske dem, fordi de var så like. Alle jentene hadde langt hår og guttene kort hår, og de var kledd ganske likt. Kravet til å passe inn og ikke skille seg ut er så sterkt på ungdomsskolen.

Det skal være lov å ha blått hår, eller som gutt ha på deg klær som vanligvis brukes av jenter. Det må være lov å ha et annet visuelt uttrykk enn det som er vanlig.

Joachim (14) eksperimenterer med den visuelle stilen sin i «Hei verden!». Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Viktor er veldig bevisst på at han ikke skal se på kjønnet til noen i dusjen, men likevel blir han anklaget for å gjøre det.

Samfunnets reaksjoner

Hei verden! tar for seg andres reaksjoner, mer enn det å komme ut i seg selv.

– Ungdommene i filmen har allerede kommet ut av skapet før jeg begynte å filme dem. Mitt mål ble å finne ut av hvordan folk rundt dem reagerer. Alt fra lærerne og foreldrene til vennene deres. Vi viser mange ulike situasjoner.

Et dramatisk høydepunkt i filmen er situasjonen der Viktor blir anklaget for å se på kjønnet til en av de andre guttene i dusjen.

– Jeg tror mange barn er engstelige for å være nakne foran andre barn når kroppen endrer seg. Du får hår på tissen og har en sjenanse i forhold til kroppen din. Så er du litt nysgjerrig på kjønnet til de andre. Er du lik eller forskjellig fra de andre? På det punktet da klassen får vite at Viktor er homofil, endrer oppførselen til flere i klassen seg, spesielt hos noen av guttene. Viktor er veldig bevisst på at han ikke skal se på kjønnet til noen i dusjen, men likevel blir han anklaget for å gjøre det. Det er veldig sårt for han.

Viktor (14) har mange jentevenner, men vil gjerne også ha guttevenner. Fra dokumentarfilmen. «Hei verden!». Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Han ønsker å være kompis med guttene også, men de trekker seg unna ham.

Skeivhet i sosiale medier

Mange barn skaper seg en skeiv identitet gjennom sosiale medier, blant annet YouTube.

– De ser på hvordan andre kler seg og skaper seg en skeiv identitet gjennom hvordan de velger å uttrykke seg visuelt. De har en idé om at du må være på en spesiell måte for å være skeiv. Som når Dina iscenesetter seg veldig maskulint i starten av filmen. Hun har kort hår og kler seg i svart. Så oppdager hun at hun liker å gå i kjole og ha langt hår. På slutten av filmen går hun i kjole i Pride-paraden og har lengre hår. Hun er kanskje mer seg selv enn i starten av filmen.

Også de andre tre utforsker forholdet mellom egne og andres forventninger.

– Viktor iscenesetter seg med klær og er veldig glad for å ha mange venninner. Det har han nemlig sett på YouTube at er vanlig. Han ønsker å være kompis med guttene også, men de trekker seg unna ham. Mot slutten av 10. klasse får han flere guttevenner. Runa tar mer kontroll over hvordan hun ønsker å se ut og barberer håret veldig kort. Joachim sminker seg og liker å mikse ulike klær. Han kjøper de klærne han har lyst på, uavhengig av om klærne er markedsført for jenter eller gutter.

Dina har først kort hår og kler seg maskulint, men så får hun lyst til å ha kjole og lengre hår. Her prøver hun ballkjolen. Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Runa er den som sier det best i filmen: Det handler ikke om sex når hun er så ung, men om identitet.

Om identitet, ikke sex

Ifølge Elvebakk blander voksne ofte seksuell orientering, identitet og kjønnsuttrykk med sex.

– Runa er den som sier det best i filmen: Det handler ikke om sex når hun er så ung, men om identitet. Noen tror at siden man er lesbisk, så liker man alle typer jenter. Eller at jeg som homofil mann liker alle menn. Slik er det jo ikke. På samme måte som en heterofil mann ikke liker alle damer. Viktor sier helt i starten av filmen, da de to jentene spør hva slags gutter han liker, at han ikke aner hva slags gutter han liker. Venninnene hans maser om at han skal få seg en kjæreste. Men for Viktor tilhører dette spørsmålet framtiden.

Han håper filmen skaper et håp for alle andre som føler seg annerledes.

– Man skal få lov til å være annerledes. Det bør bli akseptert. Det ville vært utrolig kjedelig hvis alle hadde vært helt like.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene og bildet.

Dina i ballkjole på vei til skolefest med to venninner. Foto: Hile Malme / Fuglene.

Det er ikke bare de foran kamera som skal dele historier. Jeg som filmskaper må også tørre å dele noen av mine historier til dem.

Gjensidig tillit

Hvordan jobbet du med å vinne disse fire ungdommenes fortrolighet?

– Jeg hadde bestemt meg ganske tidlig for å gjøre dybdeintervjuer kanskje en gang i året, på cirka 40 minutter hver gang. Jeg valgte å ta med filmfotograf Nils Petter Lotherington, som fungerte litt som en trygg bestefar. Han er i stand til å skape en trygghet rundt kamera bare ved sin måte å være på.

Han opplevde at det var en styrke å kunne bruke seg selv i møtet med ungdommene.

– Da jeg ønsket å snakke om noe som var veldig utfordrende, avslørte jeg mye av min egen historie som skeiv. Jeg var ung på 80-tallet og uten skeive forbilder, og hadde det ganske vanskelig. Det er ikke bare de foran kamera som skal dele historier. Jeg som filmskaper må også tørre å dele noen av mine historier til dem. Det tror jeg skaper en gjensidig tillit.

Viktor (14) i «Hei verden!». Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Å vise at det kan gå bra

Målgruppen for filmen er i hovedsak ungdomsskoleelever fra 12 til 15 år, med en utvidet målgruppe fra 11 til 17 år.

– Når jeg tenker over hvorfor jeg lagde filmen, er det egentlig Runa som i tidlig samtale svarer på det spørsmålet: «Jeg savner en film som viser at det kan gå bra å være skeiv.» Det er så mange filmer der du har skeive karakterer som det går til helvete med. De er psykisk syke, de begår selvmord – noe er galt med dem. Runa savnet en positiv film som viser at det kan gå bra å komme ut av skapet.

Samtidig var det viktig å ikke skjønnmale.

– Alt er ikke nødvendigvis rosenrødt for dem som er med i filmen. Du ser litt av Dinas depresjon. Det er utfordringer med skolen, som Runa har opplevd. Joachim er frustrert over skolepress og kravene som kommer fra skolen. Mens Viktor er frustrert over at han ikke kommer inn i guttegjengen i klassen sin.

Jeg savner en film som viser at det kan gå bra å være skeiv.

Joachim (14) på skolen i «Hei verden!». Foto: Nils Petter Lotherington / Fuglene.

Vi lever i en verden der alt skal være så perfekt. Men verden er ikke perfekt og vi er alle forskjellige.

Utenforskap

Filmen handler like mye om utenforskap som skeivhet.

– Jeg tror mange opplever ensomhet og utenforskap i løpet av ungdomsskolen, enten du er skeiv eller ikke. Når man kommer på videregående skole er det flere åpne skeive. Da blir det kanskje enklere å være seg selv. Men når du er den eneste åpne skeive på egen skole, blir det mye press og fokus på den enkelte.

Et slikt fokus kan både være positivt og negativt, mener Elvebakk.

– På slutten av filmen sier Viktor at ungdomstiden for ham har vært et helvete. Selv om han har hatt mange fine venner og hatt gode opplevelser, så har det også vært mye vondt.

Filmen handler også om å ha dårlig selvtillit på egen kropp og utseende.

– Mange ungdommer sliter med dette. Vi lever i en verden der alt skal være så perfekt. Men verden er ikke perfekt og vi er alle forskjellige.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Frykt og usikkerhet

Men hvorfor er det en så stor greie å komme ut av skapet nå, når det finnes så mange skeive forbilder på blant annet sosiale medier?

– Jeg var overrasket selv. Jeg hadde forventet at det var mye enklere. Jeg gikk i gang med filmen rett etter at Skam sesong 3 var vist, med de to skeive guttene Isak og Even. Etter det tenkte jeg at det måtte ha skjedd noe i ungdomsskolen, men det å være skeiv er dessverre fortsatt utfordrende. Jeg tror ungdom er redd for å komme ut av skapet nå, fordi de fremdeles er redd for hva som kan skje. Å bli utstøtt av vennegjengen kanskje.

Heller ikke hjemme i familien føler alle seg trygge på det å komme ut.

– Selv om de som oftest innerst inne vet at mamma og pappa vil synes det er helt ok, ligger det fortsatt en usikkerhet der. De vet egentlig ikke hvordan andre rundt seg kommer til å reagere eller ta i mot dem, fordi de ikke har fortalt det til noen før. Hvis alt hadde vært naturlig i forhold til mangfold på skolen fra 1. klasse av, hadde det kanskje bare vært en del av din personlighet, og ikke en «happening» å komme ut av skapet.

Han håper filmen kan gjøre en forskjell både for ungdommene i filmen og andre.

– Jeg tror Runa, Dina, Viktor og Joachim er klare for å møte verden og bli skeive forbilder for barn og ungdommer på samme alder. Kanskje filmen kan gjøre livet enklere for andre som dem, sier Kenneth Elvebakk.

Hei Verden! vises i to deler på TV 2 og TV 2 Sumo fra og med 9. juni.

Selv om de som oftest innerst inne vet at mamma og pappa vil synes det er helt ok, ligger det fortsatt en usikkerhet der.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·