Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Kronikk: Det finnes flere bøker for barn om etnisk mangfold enn om kjønn og mangfold

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Kronikk,

PUBLISERT

torsdag 22. april 2021

Mulighetene er store for å leke seg mer med familiekonstellasjoner, kjønnsidentitet og kjønnskreativitet i bøker for barn og unge, skriver Vera Danielsen Lindbach i dette innlegget.

↑ Utsnitt fra boka «Benny går igjen» av Tom Erik Fure. Illustrasjon: Ingvild Th. Kristiansen. Foto: Cappelen Damm

«Vesle vil også gå på do» av Nora Dåsnes og Hannah Mileman. Foto: Aschehoug

Det ligger et uforløst potensial i hvordan man skriver om kjønn og mangfold for barn. Særlig i bildebøker er mulighetene store for å leke seg mer med familiekonstellasjoner, kjønnsidentitet og kjønnskreativitet.

Å kjenne seg igjen i følelser eller situasjoner gjennom litteraturen er noe som forsterker leseropplevelsen, særlig for barn. Det finnes utallige bildebøker hvor følelser står i fokus eller som i sin helhet handler om hverdagslige situasjoner som å stå opp, spise, kle på seg eller gå til barnehagen.

Barn elsker å lese slike bøker. Men gjenkjennelse handler ikke bare om følelser og situasjoner. Det handler også om rammen som ligger rundt fortellingen og om hva barna ser på bildene. Mangfold er lett å få med i bildebøkene ved å skrive om barn med ulik kulturell bakgrunn, funksjonsevne og familiekonstellasjoner. Barn er ikke født fordomsfulle, de er nysgjerrige av natur. En mer mangfoldig litteratur kan være med på å utvide horisonten deres fra de er helt små.

Gjenkjennelse handler ikke bare om følelser og situasjoner. Det handler også om rammen som ligger rundt fortellingen og hva barna ser på bildene.

Ikke langt nok

Da jeg vokste opp på bygda i Nord-Norge på 1980-tallet og skjønte at jeg forelsket meg i jenter og ikke i gutter, var det ikke mye gjenkjennelse å finne i barnelitteraturen. Faktisk ingenting. Heldigvis har dette endret seg. De siste årene har det kommet flere bøker om kjønn og mangfold for barn. Det er imidlertid en vesensforskjell på hvordan disse bøkene tematiserer mangfoldet.

Jeg skrev masteroppgave i litteraturvitenskap om Djuna Barnes’ roman Nightwood fra 1936. I oppgaven gjorde jeg en kontekstuell analyse av boken, som helt åpent beskriver kjærlighetsforholdet mellom de to kvinnelige hovedkarakterene uten å problematisere det lesbiske eller datidens fordommer. Barnes lå langt foran sin egen tid i måten hun skrev om dette temaet på. Det er naturlig å tenke at vi har kommet mye lenger nå, men vi har ikke kommet langt nok når det gjelder måten kjønn og mangfold presenteres på i dagens barnelitteratur.

Vi har ikke kommet langt nok når det gjelder måten kjønn og mangfold presenteres på i dagens barnelitteratur.

«Wilma har to mammaer» av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen. Illustrasjon: Gina Snipp. Foto: Liv forlag / Forlagshuset i Vestfold

En følelse av normalitet

Dette ble jeg enda mer oppmerksom på etter at jeg hadde giftet meg, og kona mi og jeg fikk to barn sammen. Som litteraturviter introduserte jeg barna mine for bøker fra de var små, men bøker om familier som vår var fraværende.

Den eneste boka jeg fant, var Malins mamma gifter seg med Lisa av Annette Lundborg som kom i 2003. Boken er opprinnelig svensk, men heldigvis oversatt til norsk. Nå er den ikke mulig å få kjøpt lenger. Jeg jublet derfor da Wilma har to mammaer av Marie Therese Olsen og Lone Halvorsen kom ut i 2015. Boken om Wilma opplevdes relevant for meg og min familie fordi vi kunne kjenne oss igjen i fortellingen. Likevel føltes den mer som en fagbok enn som en skjønnlitterær bok.

Jeg ønsket meg så veldig mer litteratur som kunne gi mine barn en følelse av normalitet uten å problematisere det som gjør vår familie annerledes.

Jeg ønsket meg så veldig mer litteratur som kunne gi mine barn en følelse av normalitet.

Oppslag fra «Brillebjørn blir storebror» av Ida Jackson. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas. Foto: Gyldendal

Den nordiske barnelitteraturen er altfor heteronormativ, tradisjonell og konservativ.

Knakk koden

De første bøkene om Brillebjørn som har to mammer kom i 2017. Forfatteren Ida Jackson er den første barnebokforfatteren i Norge som knakk koden til hvordan man kan skrive om mangfold innen familiekonstellasjoner for små barn. Jeg var fan fra den første boka og googlet forfatteren for å få bekreftet at jeg hadde med en lesbisk forfatter å gjøre. For hvilke andre forfattere ville ha interesse av å skrive om to mammaer? Jeg møtte mine egne fordommer i døra da jeg oppdaget at jeg hadde tatt feil.

I en artikkel i magasinet Blikk forklarer Jackson at det var et bevisst valg fra hennes side å gi Brillebjørn to mammaer:

– Jeg er opptatt av barnelitteratur både som forfatter, leser og mor til en gutt på ti måneder. Den nordiske barnelitteraturen er altfor heteronormativ, tradisjonell og konservativ.

Hverdagsliv hos Brillebjørn og mammaene hans. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas. Foto: Gyldendal

Suksessfaktoren med Brillebjørn-bøkene er at forfatteren bare lar ham ha to mammaer uten å gjøre noe større nummer ut av det, skriver Vera Danielsen Lindbach. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas. Foto: Gyldendal

En uutnyttet gullgruve

Jackson ville bidra til et større mangfold i litteraturen for barn, og det klarte hun etter min mening gjennom bøkene om Brillebjørn. Suksessfaktoren med disse bøkene er at forfatteren bare lar ham ha to mammaer uten å gjøre noe større nummer ut av det. Det bare er sånn. I tillegg evner hun å beskrive mødrene som gode voksne, samtidig som deres egne behov av og til kommer foran Brillebjørns behov. Jeg liker spesielt at foreldrene er fleksible og har endringsvilje alt etter hva situasjonen krever, og at de er gitt ulike egenskaper slik at de fremstår som alle andre foreldrepar.

I Blikk gir Jackson uttrykk for at det mangler en høyere bevissthet blant forfattere om å skrive mer mangfoldig. Jeg vil gå så langt som å hevde at det ligger en uutnyttet gullgruve her. Både foreldre og barnehager etterspør flere bildebøker om ulike familiekonstellasjoner, så leserne står klare allerede.

Da Kulturdepartementet delte ut priser til barne- og ungdomslitteraturen fra 2020 i mars, nevnte juryleder Asbjørn Kolberg at skeiv tematikk er en økende tendens i barne- og ungdomslitteraturen. Dette har jeg som barnebibliotekar også merket meg. Det var gledelig at Nora Dåsnes fikk både Pondusprisen og Kulturdepartementets tegneseriepris for sin grafiske roman Ti kniver i hjertet. Den handler om Tuva på 12 år som forelsker seg i en jente. Likevel vil jeg påstå at det er en stor mangel på bøker om kjønn og mangfold for de minste barna.

«Ti kniver i hjertet» av Nora Dåsnes. Omslagsillustrasjon av Nora Dåsnes. Foto: Aschehoug.

Bøker om skeiv kjærlighet med lykkelig slutt har det alltid vært mangel på.

Historisk sus

I november 2020 deltok jeg på det digitale seminaret Bokbadebalje. Det ble gjennomført i samarbeid mellom likestillingssenteret KUN, Steinkjer bibliotek og Stormen bibliotek. Temaet var mangfold i barnelitteraturen. I samarbeid med Steinkjer bibliotek lagde jeg en bokliste med alle bøkene som finnes om kjønn og mangfold for barn og ungdom og fikk dermed god oversikt over det som hittil er utgitt av denne typen bøker.

Ikke overraskende er det mest mangfold knyttet til identitet og kjønn i ungdomsbøkene og bøker for de eldste barna. Det som antagelig kommer som en større overraskelse, er at den første barneboka om en gutt som forelsker seg i en annen gutt ikke kom ut før i 2019.

Forfatter  Tom Erik Fure beskriver Bennys følelser for den litt eldre gutten Ken i boken Benny går berserk og i oppfølgeren Benny går igjen. De er skrevet for aldersgruppen 9-13. Historien oppleves troverdig og fortelles med humor uten å latterliggjøre det sårbare i det å være forelsket i en av samme kjønn. Og her kommer en spoiler: de blir kjærester i slutten av den andre boken – og Ken tar det første initiativet til et kyss! Dette ligger det et historisk sus over.

Bøker om skeiv kjærlighet med lykkelig slutt har det alltid vært mangel på. Betydningen dette kysset vil ha for mange barn, gir meg gåsehud. Det er ikke bare homofile gutter som vil få noe ut av å lese bøkene om Benny. Selve forelskelsen er universelt beskrevet og gjenkjennelig for alle.

«Benny går igjen» av Tom Erik Fure. Illustrasjon: Ingvild Th. Kristiansen. Foto: Cappelen Damm

«Titta pappor!» er en del av serien «Titta familj!» av Ulrika Hjorth. Illustrasjon: Anastasiya Prosvetova. Foto: Vombat Förlag

Mangler bøker om to pappaer

Sverige ligger langt foran Norge når det gjelder bevisshetsnivå rundt mangfold i barnelitteraturen. Det svenske forlaget Olika har jobbet bevisst i over 10 år med å gi ut barnebøker som reflekterer mangfoldet i befolkningen. De kaller det å jobbe normkreativt.

Vi trenger et forlag som er villig til å satse på dette i Norge også. Mangfold handler om en indre identitet, og det å føle at man skiller seg ut fra andre kan være vondt, særlig for barn. Det er per nå flere bøker om kulturelt eller etnisk mangfold enn om kjønn og mangfold. Jeg har tro på en bevisstgjøring blant forfattere.

Som fan av karakteren Buffy By i Ingeborg Arvolas bøker, har jeg kjent på et ønske om at Buffy skal få seg en jentekjæreste. Dette ønsket har jeg håpefullt videreformidlet til forfatteren.

Innlegget fortsetter under anbefalingene og annonsene.

Jeg har tro på en bevisstgjøring blant forfattere.

«Syster Grön» av Jessika Berglund. Foto: Olika

En naturlig del av litteraturen

Norske barn trenger mange flere bøker hvor det er to mammaer, to pappaer (det finnes ikke en eneste bok om dette på norsk ennå!), foreldre som har endret kjønn, jenter som vil være gutter, gutter som vil være jenter og så videre helt uten at det er akkurat dette som problematiseres. Ved å la det være en naturlig del av litteraturen, vil barn få et naturlig forhold til temaene i stedet for at annerledesheten understrekes.

Forskning har vist at bøker virker empatifremmende på barn fordi de får innsyn i andre menneskers måte å være og leve på. For litteraturen kan ikke bare tilby gjenkjennelse, den kan også ta oss med til helt ukjente steder og dermed lære oss noe om andre mennesker. Det ligger et enormt potensial i barnelitteraturen til å skape gode holdninger helt fra begynnelsen av livet til barna ved å tilby dem en mangfoldig litteratur.

Litteraturen kan ikke bare tilby gjenkjennelse, den kan også ta oss med til helt ukjente steder.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·