Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Skeivt barnelitterært kulturår?

KATEGORI

Litteratur,

PUBLISERT

torsdag 19. januar 2023

2022 blir ikke stående som et år med utpreget skeivt barnelitterært fokus. Jeg er skuffet, skriver bibliotekar Vera Danielsen Lindbach i dette innlegget.

Jeg er skeiv og har alltid vært det. Jeg er en lidenskapelig leser og har alltid vært det. Jeg vokste opp uten muligheten til å speile mitt skeive jeg i litteraturen. Jeg var 14 år første gang jeg leste om en jente som forelsket seg i en jente. Nå, 30 år senere, er det fortsatt forsvinnende lite skeiv representasjon i norske barnebøker.

Alle karakterene i bøker innehar ulike representasjoner; kjønn, alder, legning, klasse og etnisitet. Hvor mye eller lite representasjon varierer. Graden av representasjon i en bok er ikke det mest sentrale, det viktigste er at den er der. Dette gjelder særlig skeiv representasjon.

Graden av representasjon i en bok er ikke det mest sentrale, det viktigste er at den er der

Vera Danielsen Lindbach. Foto: Privat

En skuffelse

I forkant av Skeivt kulturår 2022 hadde jeg store forventninger. Muligens litt for store. Kultur- og likestillingsdepartementet ga Kulturrådet i oppdrag å fordele fem millioner kroner av overskuddet fra Norsk Tipping til Skeivt kulturår 2022. Jeg søkte om penger til å gjennomføre Skeive barnebokdager på Stormen bibliotek, hvor jeg jobber som barnebibliotekar. Jeg fikk avslag, og mange andre med meg. Vi var flere som hadde ambisjoner for det skeive kulturåret og fem millioner kroner er ikke stort fordelt på hele landet.

Jeg så likevel frem til 2022 med spenning og glede. For meg var det selvsagt at Skeivt kulturår også ville bety større fokus på skeiv barnelitteratur. Skuffelsen var derfor stor da våren kom og mengden utgivelser ikke speilet et særskilt skeivt fokus. Bokhøsten hadde heller ikke noe ekstra skeivt å by på. Alle barn fortjener å bli tatt på alvor og å kunne kjenne seg igjen i det de leser – i det minste noe av det. 2022 blir ikke stående som et år med utpreget skeivt barnelitterært fokus.

Vi var flere som hadde ambisjoner for det skeive kulturåret

Tre utgivelser i Skeivt kulturår

Det kom nemlig bare tre norske barnebøker med skeiv representasjon i 2022. Angrepet (Egmont) av Cha Sandmæl er andre bok i den grafiske fantasyserien Dragens øye, med en skeiv hovedkarakter som bruker pronomenet hen. Kjæreste på pause – en bullet journal av Mari Grydeland (Aschehoug) handler om kjærlighet på tvers av kjønn. Den siste boka, La skogen leve! av Nora Dåsnes (Aschehoug), har to bikarakterer som er lesbiske. Alle tre bøkene er for aldersgruppen 9-12 år, og ingen av dem kom ut som følge av at det var Skeivt kulturår.

«Dragens øye. Angrepet» av Cha Sandmæl, «Kjæreste på pause – en bullet journal» av Mari Grydeland og «La skogen leve!» av Nora Dåsnes er fjorårets tre bøker med skeiv representasjon. Foto: Egmont / Aschehoug / Aschehoug

Hvis vi er litt rause og tar med oversatte barnebøker med skeiv representasjon, er det likevel bare snakk om serien Hjertestopper av Alice Oseman. Det er en grafisk romanserie for ungdom om to gutter som forelsker seg i hverandre, men barn ned i 9-årsalderen leser dem. De tre første bøkene kom på norsk i slutten av 2022.

Bøkene er for aldersgruppen 9-12 år. Ingen av dem kom ut som følge av at det var Skeivt kulturår

Omslag til Brillebjørn på butikken. Foto: Gyldendal.

Stafettpinnen

Til sammenligning kom det fjorten norske bøker med skeiv representasjon for barn og unge i 2020 (tre av dem var Brillebjørn-bøker) og åtte bøker i 2021 (to av dem var Brillebjørn-bøker). Dette er en markant nedgang år for år, og nå har siste bok om Brillebjørn kommet. Hvem tar over stafettpinnen etter Ida Jackson?

Det mangler ikke vilje fra forlagenes side. I artikkelen «Slik jobber norske forlag med mangfold», som ble publisert på Periskop i oktober 2021, forteller både Gyldendal og Cappelen Damm at de jobber aktivt for å øke mangfoldige utgivelser. Litt over ett år senere kunne vi i januar i år lese om en skeiv familie som savnet flere barnebøker de kunne kjenne seg igjen i. Her innrømmer de samme forlagene at slike bøker er en mangelvare. Hvorfor kommer det ikke flere barnebøker med skeiv representasjon når det virker som om alt ligger til rette for det?

Hvem tar over stafettpinnen etter Ida Jackson?

Oppslag fra «Brillebjørn blir storebror» av Ida Jackson. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas. Foto: Gyldendal

Skeive familier mangler gode bøker som ikke setter fokus på det som er annerledes, men bare lar det være der

Normalisere fremfor problematisere

Det ligger et stort potensial her. På bibliotekene er det etterspørsel fra barnehagene etter billedbøker med mangfold, deriblant skeiv representasjon. Det er bare noen få bøker å velge blant for de minste, og de fleste av de eksisterende bøkene problematiserer tematikken i stedet for å normalisere den. Skeive familier mangler gode bøker som ikke setter fokus på det som er annerledes, men bare lar det være der. Dét er veien til normalisering.

Mariam og Tuva blir forelsket i hverandre i «Ti kniver i hjertet» av Nora Dåsnes. Foto: Aschehoug

I tillegg må bøkene føles relevante for barna, det må være noe de ønsker å lese om. Barnebøker som oppleves som didaktiske, er ikke interessante for barn. Vi trenger ikke flere barnebøker som voksne liker, vi trenger barnebøker som barna liker.

Siste bok i serien om Benny Bark av Tom Erik Fure: «Benny går planken». Foto: Cappelen Damm

Slunken mangfoldshylle

Jeg har tidligere trukket frem Brillebjørn-bøkene av Ida Jackson som forbilledlige i måten å skrive inn skeiv representasjon på. Det hun gjør, er helt genialt og ganske enkelt; hun lar de to mammaene være to kvinner med ulike behov og personligheter, akkurat som alle andre foreldrepar, uten å problematisere eller tematisere det. Dette er det bare noen få norske billedbokforfattere som lykkes med.

I mangelen på flere gode billedbøker med skeiv representasjon å tilby lånerne, har jeg fylt på mangfoldshylla på mitt eget bibliotek med engelske billedbøker om temaet mens jeg venter. Da ser i hvert fall ikke hylla så tom ut. 2023 er fortsatt fullt av muligheter, selv om jeg foreløpig bare vet om to barnebøker med skeiv representasjon som kommer ut i år. Vil Tom Erik Fures fjerde bok om Benny og Cha Sandmæls tredje bok i serien Dragens øye bli stående alene, eller blir 2023 et godt skeivt barnelitterært år?

Innlegget fortsetter etter annonsene.

Vi trenger ikke flere barnebøker som voksne liker, vi trenger barnebøker som barna liker

Etterspør representasjon!

La oss ikke ta sjansen på det. Bli i stedet med på den skeive litterære revolusjonen! Ingen kan som kjent gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Så neste gang du er i en bokhandel eller på et bibliotek, eller når det diskuteres litteratur i lunsjen eller med venner, etterspør og snakk om skeiv representasjon i barnebøker. Dette angår nemlig alle. De aller fleste ønsker seg et mangfoldig og raust samfunn hvor alle kan få være seg selv.

 

Illustrasjon fra «Dragens øye. Fanget» av Cha Sandmæl. Foto: Egmont
Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·