Tøyveskebiblioteket er en barnehage-hit

Det enkle er ofte det beste. Man tar en bibliotekar, som igjen tar en tøyveske, fyller den med tre-fire bøker, merker den og henger den opp på en knagg i en lokal barnehage. Og vips! Barnehagen har fått sitt eget lille mini-bibliotek. Foreldre kan raske med seg ei veske ved henting. Barna kan gå og kikke på hvilken de ønsker å låne når de er innom garderoben. Du trenger ikke lånekort, en gang.

Slik skapes leselyst i flere barnehager i Norge. Dyrt er det ikke. Heller ikke komplisert. I tillegg bidrar tøyeveskebiblioteket til lesefellesskap i hjemmene.

Samarbeid mellom bibliotek og barnehage

I Sverige kaller de det garderobebibliotek. Ideen til tøyveskebiblioteket fikk spesialbibliotekar Veronica Mørch ved Nordland fylkesbibliotek av en post på Facebook, noen bøker i en tøyveske i ett av våre naboland. I 2020 skulle Nordland fylkesbibliotek starte opp en satsing på barnehagebibliotek, og slik ble høytlesingsprosjektet Tøyveskebiblioteket Les høyt! startet.

– Målet med barnehagebibliotekprosjektet var å øke kompetansen på høytlesing og formidling til de minste i bibliotekene, og få i gang samarbeid mellom bibliotek og barnehage, forteller Mørch til Periskop.

Tøyveskebibliotek-ideen viste seg å være en fin inngang til å få til et samarbeid der det ikke fantes fra før, og det bidro til at bibliotekene enkelt kunne sette i gang og tilby noe helt konkret til barnehagene som handlet om høytlesing og tilgang til bøker.

– Bøker ble plutselig lett tilgjengelig for småbarnsfamilier i en travel hverdag. I tillegg kunne biblioteket bli kjent for nye brukere, og kanskje nå frem til dem som ikke bruker det til vanlig også, sier Mørch.

Finnes i alle fylker

I februar satte regjeringen av 7,5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning som skal styrke samarbeidet mellom barnehager og folkebibliotek. Målet er å gi alle barnehagebarn tilgang til litteratur. Det er Nasjonalbiblioteket som administrerer midlene, og disse fordeles på alle landets fylkesbibliotek, som igjen bestemmer hva de skal bruke pengene til. Midlene kan for eksempel brukes til innkjøp av bøker, og til å styrke og utvide tøyveskebiblioteket lokalt. I tillegg finnes andre tiltak som Bokstart, som midlene også kan brukes på.

Tøyveskebiblioteket er allerede del av tiltak som Nasjonalbiblioteket støtter. Med økonomisk drahjelp fra Kulturrådet ble det mulig å gjøre tøyveskebiblioteket til et nasjonalt tilbud i 2023, forteller Mørch. 11.000 tøyvesker ble trykket opp og fordelt til fylkesbiblioteker i det ganske land, og nå lever tøyveskebibliotekene sine egne liv i alle landets fylker.

Ikke dyrt

Per i dag tilbyr rundt 23 av 41 bibliotek i Nordland tøyveskebibliotek til barnehager i kommunen. En uformell opptelling i oktober 2024 viste at det fantes tøyveskebibliotek i 163 kommuner i Norge.

Leselyststrategien bød på fagre ord og få kroner – og nevner samtidig tøyveskebiblioteket som et prisverdig tiltak. Hva koster det å sette i gang et leselysttiltak som har potensial til å bli nasjonalt?

– Det overordnende barnehagebibliotekprosjektet vi startet i 2020 inneholdt blant annet kompetanseheving for bibliotekansatte i form av foredrag. Vi lyste også ut midler bibliotekene i fylket kunne søke på for å starte opp tiltak.  Alt i alt kostet det kanskje mellom 50.000-100.000 kroner å sette i gang, anslår Mørch.

– Tiltaket ble også nevnt som eksempel i Leselyststrategien, og jeg syns selvfølgelig at det er veldig artig og positivt at et prosjekt startet lokalt i Nordland endte der.

Har tøyveskebiblioteket ført til mye boksvinn?

– Nei, ikke som jeg vet om. Litt må man alltid regne med, og det skal uansett ikke være noe problem for verken barnehager eller foresatte. Vi har hele tiden oppfordret bibliotekene til ikke å fokusere på om bøker blir borte eller ikke, og heller ikke sende erstatningskrav til foreldre eller barnehager. Dette skal være et positivt tiltak for alle parter, og ingen skal være redd for å bruke eller oppsøke biblioteket videre fordi man kan rote vekk eller miste en bok, sier Mørch.

Tøyvesker i Hundremeterskogen

I Akershus, Buskerud og Østfold deltar til nå 32 bibliotek i tøyveskeordningen, og 2100 vesker er pakket og distribuert til barnehagebruk. Oddmund Kårevik, rådgiver for fylkesbiblioteket i de tre fylkene, har fått overveldende mange positive tilbakemeldinger på tøyveskeordningen. Ikke minst fra små og fattige kommuner.

– Tøyveskebiblioteket er et tiltak som alle forstår. Lokalavisa forstår det. Ordføreren forstår det. Kommunestyret forstår det. Bøkene kommer nærme foreldrene, for de plukker dem opp når de plukker opp barnet i barnehagen, sier Kårevik til Periskop.

En av tøyveske-kommunene er Nittedal. I Nittedal kommune er det 26 barnehager. Der er det venteliste på å få teste ut tøyveskebiblioteket, forteller barne- og ungdomsbibliotekar Eva Engskar. Hun har 100 tøyvesker til utlån, 20 til hver barnehage som er med.

Periskop blir med Engskar på levering av tøyvesker til Hundremeterskogen ideelle og biologiske barnehage, denne gangen med vesker tilpasset både småbarnsavdeling og storebarnsavdeling.

Nittedal er en langstrakt kommune, forteller Engskar. Barnehagen som ligger lengst unna biblioteket, har over ni kilometer reisevei. Da blir ikke biblioteket et sted man stikker innom med barnehagen ofte, forteller hun. Dermed åpner tøyveskene et stort mulighetsrom for både bibliotek og barnehager.

Bevissthet i personalgruppa

Fagleder Gro Røvang ved Hundremeterskogen barnehage er glad for mulighetene tøyveskebiblioteket gir.

– Det har blant annet skapt bevissthet i personalgruppa, vi har snakket om hvordan vi leser bøker for barna, hva vi bør være oppmerksomme på. Ikke alle som jobber her har vokst opp i hjem med bøker, sier hun.

Det samme gjelder foreldrene – ikke alle er sikre på hvordan de skal lese en bok sammen med barna. Det kan vi snakke om, forteller Røvang til Periskop. Hun har også merket seg at etter å ha hatt med seg en tøyveske hjem, har foreldre dratt til biblioteket selv for å låne mer.

– Det har vi også merket, supplerer bibliotekar Engskar.

Har dere inntrykk av at bøkene i veskene blir lest?

– Absolutt! svarer Røvang.

– Barn er ikke kresne når det kommer til bøker, det er det de voksne som er. Her i barnehagen springer barna rundt og gleder seg til å velge tøyveske. Når noen har lest samme bok hjemme, har de noe felles de kan snakke om og leke ut, sier hun.

Tøyveskebiblioteket i Nittedal åpnet med ordfører-snorklipping, brask og bram i 2024. Låneraten har vært høy, men etter en stund dabbet den litt av. Når Engskar nå kommer med nye vesker, er entusiasmen blant barn og voksne stor.

Men alt av bøker faller vel ikke i smak hos alle?

– Neida. Og det er helt greit. Noen ganger kommer foreldre og sier til meg at «denne boka var ikke så ålreit». Andre ganger forteller de entusiastisk om bøker de har lest med barna som de aldri ville funnet på å kjøpe eller låne på biblioteket selv, forteller Røvang.

Refleksjonsrom

På spørsmål om hvordan de jobber med lesing i barnehagen, har de gjort seg ulike erfaringer.

– Dette er noe vi på trener på, forteller Røvang.

– Samtidig handler lesing også om relasjon og om langsomhet, skyter daglig leder i Hundremeterskogen, Niels Bjørn Olsen, inn.

– Du kan merke hvordan barna puster og hvordan pusten endrer seg når vi leser høyt sammen, det oppstår noe nært og naturlig, sier han.

– Samtidig har oppmerksomheten endret seg, mener Røvang.

– Vi har jobbet med å bygge opp et refleksjonsrom, for vi merket at barna ikke klarte å snakke om bøkene vi hadde lest sammen.

Hun forteller om en gruppe urolige barn hun fikk ansvar for i fjor vår. Hun ville starte en lesegruppe for dem.

– Det er interessant, for jeg trodde de kom til å si nei til å være med, men alle sa ja, og alle ble faktisk med. Jeg gav barna noe å fikle med, stressballer for eksempel, under lesingen. Slik kunne de få ut litt energi mens jeg leste for dem. Det ble fine lesestunder, forteller Gro Røvang.

At det har skjedd noe med konsentrasjonen både til barn og voksne de senere årene, er hun ikke i tvil om.

– For fem år siden kunne jeg lese Roald Dahls Charlie og sjokoladefabrikken for de eldste barna. Det kan jeg ikke lenger.

Artikkelen fortsetter etter bildet og annonsene.

Lesestund med Periskop

– Hva er det oppi veska di?

Barna i Hundremeterskogen barnehage kommer springende når vi bærer et helt tøyveskebibliotek ut til avdelingene. Så ser de hva det er:

– Bøker! Kan vi lese?

Avtalen med barnehagen var at «damen», altså journalisten, altså undertegnede, skulle ha en uformell boksamtale med noen av barna i barnehagen, snakke litt om lesing og sånn. Vi velger oss en tøyveske. Bukkene bruse! Barna kan den fra før. Vi veksler på å være trollet, på å trippe og trappe med de rareste og mørkeste og mest brekete stemmene vi har.  Neste bok: Cecilie Ramona Kåss Furuseths  Storebolla og Lillebolla. En lastebil full av godteri! Vi rekker nesten ikke å lese teksten, for nå er lesinga blitt til lek, og boka er godteri, og den må spises. Puh. Jeg maner frem de pedagogiske kreftene jeg har, og boka er relativt uskadet når vi sniker den nedi tøyveska igjen, snart er det spisetid, dessuten er det karneval.

Kommer dere til å låne en sånn veske med hjem, da?

– Kanskje! Hvis mamma vil!

Barna løper av gårde. Ett av dem snur seg.

– Det var gøy å lese, forresten!