Trenger vi egentlig Kulturtanken?

En rekke saker i NRK denne våren har trukket frem misnøye med Kulturtanken, etaten som styrer Den kulturelle skolesekken. Flere fylkesledere går hardt ut mot Kulturtanken og beskriver den som utydelig og utilgjengelig.

Kulturtanken har 45 ansatte og har nesten 70 millioner kroner i driftsmidler. For disse pengene skal de drive utvikling og kvalitetssikring av tilbudene i Den kulturelle skolesekken, samt drive frem forskning og gjennomføre noe egen forskning på kunst for barn og unge.

To år uti omstillingsprosessen har Periskop spurt flere av skolesekk-lederne: Trenger vi egentlig Kulturtanken?

– Behov for direktoratsfunksjoner

– Det er hensiktsmessig med en sentral enhet. Noen mener derimot at man skal legge det ned, sier Tone Østerdal, seksjonsleder for kultur i Akershus fylkeskommune, og en av de tøffeste kritikerne i NRKs sak.

Hun forteller til Periskop at hun blant annet etterlyser de averterte løsningene fra etaten.

– Vi i Akershus savner å få gode felles løsninger på plass. Blant annet den lovede portalen og en programbank for de forskjellige kunstfeltene. Når det gjelder musikk som har en programbank, savner vi at det legges inn nye program, sier Østerdal.

Østerdal er skeptisk til pengebruken i etaten. Likevel mener hun at Kulturtanken er behøvd.

– Jeg vil si at vi trenger noen direktoratsfunksjoner på nasjonalt nivå. Nå er det pekt på Kulturtanken for det, sier hun.

Har opplevd å vente

I en Ballade-sak fra 2016 uttalte tre DKS-ledere seg om sine forventninger til den nye etaten. Der var noen av etterlysningene «bedre synlighet, et samlet kultur- og skolefelt, og en satsning på lokalt selvstyre». Blant de spurte var Else Blom, kultur- og idrettssjef i Vestfold fylkeskommune.

– Trenger vi egentlig Kulturtanken?

– Det store spørsmålet er hva de skal gjøre. Vi har savnet noen koordinerende ledd, blant annet å få forankring i skolen.

Blom forteller at de etterlyser drahjelp for å få skolene til å forstå mulighetene som ligger i kulturtilbudet, med spesiell vekt på dannelsesaspektet i skolen.

– Da du uttalte deg om forventningene dine til Kulturtanken i 2016 pekte du på behovet for å samle kultur- og skolesektoren. Har forventningene du har hatt til Kulturtanken blitt møtt?

– Hittil har jeg opplevd å vente. Det har manglet på informasjon. Vi har også savnet at de spør om hva vi har jobbet med og hva som har fungert. Vi har vært spent på om de kommer med ordninger som tres ned på oss. Men vi har i nyere tid hatt noen gode avklarende møter, der jeg opplever at de fremstår som dialogiske og er interesserte i å lytte til erfaringer, sier hun.

Godt informert

Torbjørn Ingvaldsen er leder for DKS Tromsø, som er en 100%-kommune. Det betyr at byen forvalter alle DKS-midlene selv, i stedet for at de går via fylkeskommunen, som er den vanligste ordningen.

 – Trenger vi en Kulturtank?

– Feltet DKS trengte i alle fall noe med mer tyngde enn det vi hadde. Nå har svaret blitt Kulturtanken, men om det var det vi trengte får vi vel aldri vite, sier han.

Han tror det vil ta enda litt tid før vi ser virkningene av Kulturtanken.

– Det som mangler nå er at de leverer resultater som er så bra at det forsvarer pengebruken og antall ansatte, sier han.

Ingvaldsen opplever imidlertid ikke at det har vært manglende informasjon i etableringen av Kulturtanken.

– Vi er godt informert om hva Kulturtanken gjør, men vi er kanskje innenfor en sirkel der informasjonen flyter bedre.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Vi følger kanskje bedre med. Vi er på veldig mange av seminarene og treffpunktene der Kulturtanken er. Det vi ikke klarer å lese oss til kan vi bare spørre om, sier han.

Mener Kulturtanken kan bidra med forskning

I Bergen kommune – også en direktekommune som programmerer og produserer eget DKS-tilbud – har man så langt et positivt inntrykk av den nye etaten. Øyvor Johnson som er direktør i fagavdelingen for kunst og kulturutvikling, forteller at de har en god dialog med Kulturtanken.

– Vi drar veksel på hverandres kompetanse, sier Johnson.

– Trenger vi egentlig Kulturtanken?

– Det har vært for lite forsket på barne- og ungdomskultur, hvis Kulturtanken kan bidra med det, så tenker jeg at det er en veldig viktig oppgave.

– Så du mener vi trenger en Kulturtank som driver med forskning?

– Jeg vet at flere er skeptisk til det, og tenker at universitetene og høgskolene kan ta det arbeidet. Men vi har ikke sett så mye fra den kanten hittil, så å ha en dedikert enhet som er opptatt av å forske på barns møte og opplevelse av kultur, det syns jeg er positivt.

Lurer på hvorfor Kulturtanken skal forske

Men ikke aller er enige i at Kulturtanken selv skal drive forskning. Else Blom i Vestfold mener det er bedre at etaten holder seg til å bestille.

– Jeg tenker de først og fremst burde besitte bestiller-kompetanse framfor å forske selv. Vi trenger forskning, men hvorfor skal Kulturtanken selv forske, sier hun.

Tone Østerdal i Akershus er også skeptisk:

– Vi vet for lite om hvordan DKS har fungert. Forskningen som har blitt gjort har vært av ulik kvalitet. Men at Kulturtanken skal forske, det stiller jeg spørsmålstegn ved.